Bærekraftsmålene er konkretiseringen av FNs handlingsplan for en bærekraftig utvikling. Målene skal bidra til likhet i befolkningen og gode liv for alle.

-Planen må adressere barrierene funksjonshemmede og kronisk syke møter, både de fysiske og de som sitter i hodene på folk i form av negative holdninger og fordommer. De har rot i en lang historie om utenforskap, og handler om at mennesker med funksjonsnedsettelse er annerledes, ikke får til så mye, har «spesielle behov», og må hjelpes med ytelser, tjenester og omsorg, sier Berit Therese Larsen, interessepolitisk leder i FFO.

 

FFO ga sine merknader til handlingsplanen til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 11. januar. Vi har spesielt bedt komiteen om å ta inn mål om et universelt utformet samfunn innen 2035, samt universell utforming av skolebygg innen 2030 (bærekraftsmål 4, «god utdanning»).

-Handlingsplanen må sees i sammenheng med FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og oppfyllingen av denne, samt strategi og handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse og handlingsplan for universell utforming, sier Larsen.

 

Bærekraftsmål

2030-agendaen er verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål og 169 delmål, og handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. Bærekraftsmålene ble vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, med tilslutning fra alle de 193 medlemslandene. Norge var pådriver for å få målene vedtatt, og er forpliktet til å jobbe for at verden når målene innen 2030. Våren 2021 kom stortingsmeldingen Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

 

Her kan du lese FFOs merknader til kommunal- og forvaltningskomitéen