Det er mange ulike kollektivtransportutfordringer i Norge. Vi ville se på muligheten for at disse kan løses på en mer funksjonell og brukervennlig måte, slik at det blir enklere å reise kollektivt for personer med funksjonsnedsettelser i Norge. Derfor reiste vi til Sverige og Danmark for å se på hvordan våre nærmeste naboland løser utfordringer, særlig på jernbaneområdet. Gjennom denne studieturen fikk vi hentet inn kunnskap som vi håper kan tilpasses norske forhold, og være med på å gi gode løsninger for veifinning, ombordstigning og informasjon. Vi har sett på ulike løsninger rundt tilgjengelighet og universell utforming på stasjoner, tog, buss og metro.

Tilgjengelighet til transport betyr at man legger grunnlaget for inkludering og deltagelse i samfunnet. Kollektivtransportens funksjon i det offentlige rom, blir bare viktigere og viktigere. Derfor må man arbeide aktivt for å sikre god tilgjengelighet for alle. Et eksempel på en tilgjengelighetsløsning kan være en rullestolrampe for å komme inn på toget, mens universell utforming handler om at alle kan komme inn på toget på en likeverdig måte.

Naboene våre har selv et stykke igjen når det gjelder universell utforming, men vi fant flere smarte løsninger på tilgjengelighet som vi mener kan benyttes i Norge. Svenskene viser seg å være svært gode på merking og skilting, mens Danskene har funnet en god rampeløsning på DSB-togene sine. Den beste og mest unike løsningen var en førerløs metro i København med automatiske plattformdører. Dette ga blant annet unik sikkerhet, presisjon på togstopp, perrongens arealeffektivitet, minimalisering av gap/høydeforskjell på perrong/tog, som alle er viktige brukskvaliteter med hensyn til universell utforming.

Les om dette, og andre interessante funn i rapporten her