Retten til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven kapittel 5 og er omtalt i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning. Les Udirs veileder om spesialundervisning.

Før vedtak

Lærerne har en plikt til å undersøke om, og melde fra til rektor hvis de mener en elev trenger spesialundervisning.(Opplæringsloven § 5-4) Aller først skal skolen vurdere om det er mulig å tilpasse den ordinære opplæringen bedre. (Opplæringsloven § 5-4) Denne plikten gjelder ikke hvis det er åpenbart at eleven ikke får utbytte av opplæringen.

Henvisning til PPT

Hvis skolens forsøk på endringer innenfor ordinær og tilpasset opplæring ikke gir eleven tilfredsstillende utbytte av opplæring, eller det er åpenbart at eleven ikke vil få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har skolen plikt til å henvise eleven til kommunens PPT.

Vurderingen av om eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen er basert på skjønn. Skolen skal blant annet sammenligne elevens utbytte med det utbyttet andre elever får.

Skolen kan ikke henvise uten samtykke fra foreldrene. (Opplæringsloven § 5-4) Også du som forelder kan, når som helst i løpet av opplæringsåret, skriftlig eller muntlig, be skolen gjøre undersøkelser eller henvise til PPT. (Opplæringsloven § 5-4) Gjør du det, har skolen plikt til å henvise eleven til PPT.  

Sakkyndig vurdering

PPT skal gjøre undersøkelser og skrive en sakkyndig vurdering.21 PPT skal, hvis det er nødvendig, samarbeide med andre instanser som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) (Opplæringsloven § 5-3) og Statped. Dette forutsetter samtykke fra foreldrene. BUP er en poliklinikk i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten for barn og unge fra 0 til 18 år. BUP tilbyr utredning og behandling ved psykiske lidelser til barn, unge og deres familier.

Opplæringsloven har minstekrav til hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. (Opplæringsloven § 5-3) Den sakkyndige vurderingen skal inneholde en utredning og gi anbefalinger, og skal ifølge Utdanningsdirektoratet være så konkret som mulig. Les mer i Udirs veileder om spesialundervisning. PPT må angi antall timer eleven har behov for spesialundervisning. Den sakkyndige vurderingen er en rådgivende uttalelse til skolen. Det er ingen klagerett på den sakkyndige vurderingen.

Hvis du vil supplere eller ikke er enig i den sakkyndige vurderingen fra PPT, kan du hente inn en alternativ vurdering fra andre sakkyndige som skal vektlegges når skolen skal skrive et vedtak. Dette må du betale for selv.

En diagnose gir ikke i seg selv rett til spesialundervisning. Behovet for spesialundervisning skal heller ikke avvises i mangel av en diagnose. Diagnosen kan imidlertid være et hjelpemiddel ved kartlegging av elevens behov.

Vedtak om spesialundervisning

På bakgrunn av sakkyndig vurdering(er) skal kommunen skal skrive et vedtak. Dette ansvaret er ofte delegert til skolen ved rektor. Vedtaket bestemmer hvilken spesialundervisning eleven har rett på. I vedtaket skal det stå noe om innhold, omfang, organisering av undervisningen, og hvilken kompetanse det er behov for. Et vedtak som ikke inneholder noe om innhold, omfang, organisering og kompetanse vil normalt ha en saksbehandlingsfeil. Et standardisert vedtak uten individuelle vurderinger, innebærer også en saksbehandlingsfeil. Foreldre har rett til innsyn i den sakkyndige vurderingen (og alle andre dokumenter i saken) og skal få uttale seg før vedtaket skrives.

Hvis vedtaket til skolen avviker fra den sakkyndige vurderingen, krever det en særlig begrunnelse. (Opplæringsloven § 5-3) Skolen må da begrunne hvorfor de mener at de kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen på en annen måte enn det som er beskrevet. Mener skolen at eleven ikke har behov for spesialundervisning, skal de også fatte et enkeltvedtak.

Er du uenig i vedtaket om spesialundervisning, kan du skrive en klage til fylkesmannen, se kapittelet «HVORDAN VINNE FRAM MED EN KLAGE».

En sakkyndig vurdering kan gjelde for mer enn ett opplæringsår. Det skal lages en ny sakkyndig vurdering ved endringer i elevens behov.

Saksbehandlingstid

Den sakkyndige vurderingen og vedtaket om spesialundervisning må komme i stand innen rimelig tid. Det er ingen lovpålagte tidsfrister, men økonomi og kapasitet kan ikke brukes som grunn for at det tar lang tid. Det må tas hensyn til elevens behov for rask avklaring i vurderingen av hva som er rimelig saksbehandlingstid. Ventelister er i strid med opplæringsloven.

Innholdet i spesialundervisningen

Spesialundervisningen skal gi eleven et likeverdig utbytte av opplæringen. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med særskilte opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er realistiske å sette, som andre elever har for å realisere sine mål i det ordinære opplæringstilbudet. Skolens plikt strekker seg til å gi et forsvarlig tilbud, ikke et optimalt tilbud. Skolen må gi et forsvarlig tilbud uavhengig av økonomi.

Foreldrene har rett til å kreve at spesialundervisningen gis på nærskolen. Det er viktig å legge vekt på sosial inkludering når tilbudet om spesialundervisning skal utformes.

Innholdet i spesialundervisningen skal så langt som mulig utformes sammen med eleven og foreldrene. Skolen har plikt til å legge stor vekt på elevens og foreldrenes syn. (Opplæringsloven § 5-4)

Retten til spesialundervisning omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen.

Opplæringsloven bestemmer at de som skal undervise, må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. (Opplæringsloven § 10-1 og § 10-2) Skolen kan gjøre unntak fra kompetansekravet hvis de ikke har tilstrekkelig antall kvalifisert personell. Skolen kan også gjøre unntak fra kompetansekravet hvis en konkret vurdering av eleven og den spesialundervisningen som skal bli gitt, tilsier det. Det kan ikke legges vekt på økonomi – faglige og pedagogiske årsaker må være avgjørende. Personer som ikke er ansatt i en undervisningsstilling, f.eks. en assistent, kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Dette gjelder både i ordinær opplæring og i spesialundervisning.

Individuell opplæringsplan

Skolen har plikt til å skrive en individuell opplæringsplan (IOP) basert på vedtaket om spesialundervisning. (Opplæringsloven § 5-5) En IOP er et arbeidsverktøy for lærerne. IOP-en skal inneholde mål for og innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen skal drives (organisering av opplæringen, og bruk av tid, personalressurser, læremidler og utstyr). IOP-en kan ikke gjøre avvik fra kompetansemål, eller gi rettigheter som ikke står i vedtaket. Det er ikke tillatt å bruke en IOP før det er gjort et vedtak om spesialundervisning. IOP-en skal være for samme tidsperiode som vedtaket.

Elevens IOP vurderes med en årsrapport som sier noe om måloppnåelse, elevens utvikling og veien videre. (Opplæringsloven § 5-5) Foreldre skal få kopi av årsrapporten.

Behov for videre spesialundervisning

Skolen må, i samarbeid med foreldrene og eleven, vurdere om det er behov for videre spesialundervisning. Hvis elevens utvikling er relativt stabil og behovet for spesialundervisning er godt dokumentert gjennom tidligere utredninger, kan det være tilstrekkelig å bygge videre på disse utredningene.

Hvis perioden for den sakkyndige vurderingen er utløpt, eller skolen vurderer at elevens behov for spesialundervisning er endret, er det nødvendig å henvise eleven til PPT på nytt. Da må skolen få samtykke fra foreldrene/eleven. Uavhengig av hva skolen mener, kan foreldrene/eleven alltid kreve at skolen sender henvisning til PPT.

Opplæringsloven