Retten til tilrettelegging gjelder lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Hva den enkelte elev har krav på av tilrettelegging, kommer blant annet an på behovene til eleven.

Kommunen skal stille til rådighet de ressurser som er nødvendige for å sikre et forsvarlig opplæringstilbud. Det betyr at tilbudet skal være godt, men ikke nødvendigvis optimalt. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for skolen. Hva som er en uforholdsmessig byrde, er en vurdering basert på skjønn. Manglende individuell tilrettelegging kan være diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om diskriminering. Man kan klage på diskriminering til Diskrimineringsnemnda, men det kreves som regel at man har klaget til Fylkesmannen først.

Tilrettelegging kan for eksempel være pedagogisk tilrettelegging eller fysisk tilrettelegging, ekstra sett med bøker, PC, assistent, færre elver i klassen osv. Det er lurt å kontakte en interesseorganisasjon for å få praktiske og konkrete råd, og tenke grundig gjennom hva eleven kan trenge av tilrettelegging på forhånd.
Når det gjelder elever med allergier, har Utdanningsdirektoratet (les veileder om allergier fra Udir) og Helsedirektoratet (les veileder om allergier fra Helsedirektoratet) veiledere for tilrettelegging.

Både eleven og foreldrene har en medvirkningsplikt. Eleven/foreldrene må si ifra om tilretteleggingsbehov og medvirke til å prøve ut egnede tilretteleggingstiltak.

Skolens plikt til å tilrettelegge gjelder også i friminuttene. For eksempel må skolen hindre at funksjonshemmede elever blir ekskludert fra lek i skolegården.

Likestillings- og diskrimineringsloven