Utdanningsdirektoratet har en veileder om det psykososiale skolemiljøet (les Udirs veileder om det psykososiale skolemiljøet) og en veileder om skolebytte i mobbesaker. Les Udirs veileder om skolebytte i mobbesaker.  Det finnes ingen veileder om det fysiske skolemiljøet.

Fysisk miljø

Opplæringsloven kapittel 9A om skolemiljø har en egen paragraf om det fysiske miljøet. (Opplæringsloven § 9A-7) Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til funksjonshemmede elever ved skolen. Det kan for eksempel bety at skolen må ha HC-toalett, ramper, heis, døråpnere, ledelinjer, teleslynge eller annen tilrettelegging av lydforholdene i klasserommet. Skolen, herunder aktuelle klasserom, bør gjennomgås i god tid før eleven starter på skolen.

Elever, foreldre, og råd og utvalg ved skolen, kan be om tiltak for å rette på det fysiske miljøet. Skolen skal behandle saken snarest mulig, og skrive et vedtak. Hvis skolen ikke gjør dette, eller hvis du er misfornøyd med konklusjonen deres, kan du klage til fylkesmannen.

I tillegg er det regler om universell utforming i likestillings- og diskrimineringsloven. (Likestillings- og diskrimineringsloven § 17)  Skolebygg er omfattet av disse reglene. Likestillings- og diskrimineringsloven har også regler om universell utforming av IKT. (Likestillings- og diskrimineringsloven § 18) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)  kan gi informasjon om disse bestemmelsene.

Psykososialt skolemiljø

Skolen har plikt til å informere foreldrene og eleven om retten til et godt psykososialt skolemiljø. (Opplæringsloven § 9A-9) Reglene om elevenes psykososiale skolemiljø gjelder på skolen og under alle aktiviteter i regi av skolen, for eksempel i SFO og under skoleutflukter. Hvis det skjer noe på fritiden som gjør at eleven ikke har det trygt og godt på skolen, for eksempel at eleven utsettes for mobbing på sosiale medier, har skolen plikt til å gjøre noe med det.

Skolene skal ikke skrive et vedtak om det psykososiale skolemiljøet, men har en aktivitetsplikt. (Opplæringsloven § 9A-4) Aktivitetsplikten går ut på at alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten utløses ved mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolemiljøet skal ikke bare være fritt for krenkelser, men fremme helse, trivsel og læring. Det er elevens subjektive opplevelse som er avgjørende. Skolen kan ikke fraskrive seg ansvar ved å si at den ikke visste om at en elev ikke hadde det bra på skolen. Skolen har også en skjerpet aktivitetsplikt overfor sårbare elever.

Skolen må lage en skriftlig aktivitetsplan når det settes inn tiltak og det er krav til planens innhold. (Opplæringsloven § 9A-4)

Skolen må gjennomføre de aktivitetene som med rimelighet kan forventes i den konkrete saken. Skolen forholder seg til en faglig standard.

Noen ganger er ikke eleven eller foreldrene fornøyd med tiltakene og har da anledning til å melde saken til fylkesmannen muntlig, skriftlig eller på e-post. Det er fylkesmannen som skriver vedtak i saken. Du kan klage på fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet.

Saken skal være tatt opp med rektor, eventuelt med den som har fått delegert oppgaven med å motta henvendelser fra rektor, før den meldes til fylkesmannen.

I vedtaket fra fylkesmannen skal det stå om skolen har oppfylt aktivitetsplikten eller ikke. Hvis skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, skal fylkesmannen skrive i vedtaket hva skolen skal gjøre. Fylkesmannen bør gi skolen en frist. Fylkesmannen kan også gi skolen bøter hvis de ikke følger opp vedtaket til fylkesmannen. Hvis det viser seg at skoleeier ikke gjennomfører det fylkesmannen fastsetter i sitt enkeltvedtak, er det klagerett på manglende gjennomføring av fylkesmannens enkeltvedtak.

Opplæringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven