Inkluderingsdugnaden er den klareste satsningen for å oppnå at flere som står utenfor arbeidslivet skal komme inn. Vi vil trekke fram målsettinger knyttet til statens egne virksomheter og 5 prosent målet som veldig bra. Reformen har utløst noen nye tiltak og litt ekstra bevilgninger, samtidig som hovedgrepet har vært å trekke i prosesser og tiltaksutvikling som sannsynligvis hadde vært i prosess uavhengig av en egen dugnad. Det har vært noe involvering fra brukerorganisasjoner og andre samarbeidsparter i kampanjer knyttet til dugnaden. FFO har vært kritisk til dugnadsbegrepet knyttet til arbeidsgivere, men vi støtter at flere innsatser og kampanjer må rettes inn mot arbeidsgiverne.   

Strategi uten arbeidsinkluderingstiltak

Regjeringen har i sin siste periode lagt fram en strategi for personer med funksjonsnedsettelse som blant annet tar for seg helhetlig samhandling mellom sektorer og tjenester – også koblet til arbeidsinkludering, samt til universell utforming av samfunnet som bidrar til at utdanning, arbeid og deltakelse er mer tilgjengelig. Strategiens handlingsplan var nærmest rensket for nye tiltak for å få flere i arbeid.  
 

Likeverdsreformen - liten direkte betydning

Regjeringens likeverdsreform skal gi bedre støtte til pårørende til barn med funksjonsnedsettelse. Vi opplever at reformen har liten betydning direkte knyttet til arbeidslivspolitikken for funksjonshemmede utover satsning på VTA, selv om inkluderende arbeidsliv og hvordan virkemiddelapparatet kan utvikles for å bidra til bedre overganger fra skole til arbeidsliv er nevnt i reformen.  
 
Stortinget har vedtatt en Kompetansereform, med bakgrunn i stortingsmeldingen (Meld. St. 14 (2019–2020)) – Lære hele livet. Det er bra at det legges bedre til rette for at flere kan lære hele livet, og på generelt grunnlag innebærer denne innsatsen innen livslang læring også muligheter for funksjonshemmede arbeidstakere. Samtidig er ikke virkemidlene direkte målrettet for å inkludere arbeidstakere i våre grupper med tilretteleggingsbehov knyttet til videreutdanning og kvalifisering.  

Likestilling fortsatt koplet mest til kjønn
 

Det er en regjerings privilegium å foreslå for Stortinget politikken i et langtidsperspektiv. I Perspektivmeldingen (Meld. St. 14 (2020–2021)) gis det gode analyser knyttet til inkluderende arbeidsliv, med dokumentasjon av situasjonen og behov for innsatser på arbeidsområdet fram mot 2060. Samtidig savner vi at likestilling i samfunnet og arbeidslivet kobles til mer enn kjønn. Det blir ikke pekt på diskriminering i arbeidslivet som en barriere for at flere funksjonshemmede kan delta, og heller ikke et universelt utformet samfunn i et langsiktig perspektiv blir nevnt. 
 
Etter vår vurdering har statsbudsjettene gjenspeilet en viss satsing på inkluderende arbeidsliv, med noen styrkinger direkte rettet mot grupper av funksjonshemmede og arbeidsdeltakelsen. Det har vært satset bra på arbeidsmarkedstiltaket "varig tilrettelagt arbeid" (VTA), og ordningene funksjonsassistanse og Arbeids- og utdanningsreiser har stått seg bra i perioden. Inkluderingsdugnaden er fulgt opp med noen moderate ekstrabevilgninger, som opprettelse av markedskontaktfunksjoner i NAV.  
 

Offensivt koronabudsjett

Spesielt det siste budsjettet var forholdsvis offensivt og tilpasset situasjonen i arbeidsmarkedet og koronasituasjonen, og vi opplever at regjeringen rettet oppmerksomhet mot å hindre varig utenforskap – også knyttet til grupper som stod uten jobb før pandemien. Samtidig mangler budsjettene de helt store løftene for å få til et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv for funksjonshemmede. Vi mener det blant annet må satses mye mer på et universelt utformet arbeidsliv og likestillingspolitikken som ble lagt fram i strategien, og mer oppfølgingskapasitet hos NAV. Statsbudsjett med innstramninger i AAP-ordningen trekker ned vår vurdering av regjeringens politikk. Det bør også satses mye mer på kompetansetiltak for personer med tilretteleggingsbehov, og på midlertidig og varig lønnstilskudd.  
 

Tiltak som reduserer jobbmulighetene  

Regjeringen har i perioden fremmet flere enkelttiltak og endringer i arbeids- og velferdspolitikken, noen med direkte relevans for våre grupper. Tiltakene handler om å styrke jobbmulighetene for funksjonshemmede arbeidssøkere, som forskrift til lov om statens ansatte med mulighet til positiv særbehandling ved intervju og ansettelser, om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi (Supported Employment eller Individual Placement and Support). Samtidig er det fremmet tiltak med gode hensikter, men som ikke er innrettet mot eller sterke nok til å treffe våre grupper godt nok - som sommerjobbtiltaket hvor funksjonshemmede elever og studenter ikke er i målgruppen. Det er i perioden også gjennomført endringer vi mener reduserer mulighetene til enkelte unge funksjonshemmede å komme i arbeid, som innstramningen i tiden man kan være under arbeidsavklaring på AAP-ordningen.   

Konklusjon:

Regjeringen har direkte ansvar for å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede, og det har den ikke lykkes med. Pandemien har rammet norsk arbeidsliv hard, og mange i gruppene FFO representerer er spesielt utsatt i et endret arbeidsmarked. Samtidig økte ikke sysselsettingen i årene forut for pandemien, da det var svært lav ordinær ledighet og flere ledige jobber. Om vi skulle gitt regjeringen til en høy skår, måtte satsningen vært mye sterkere og tiltakene bidratt til flere resultater.  
 
Totalt vurderer vi at regjeringens innsats knyttet til arbeidslivspolitikken for funksjonshemmede har vært middels god, og gir dem terningkast 3.
  

Tilbake til kampanjeforsiden