FFO har sett på hva regjeringen og stortingspartiene har gjort for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet siden 2017, og gitt dem terningkast for innsatsen.

- Vi ga KrF terningkast 6 på partiprogrammet i 2017, men ser at  regjeringssamarbeidet har gått på bekostning av våre grupper.KrF satt for eksempel stille i båten og stemte mot inkorporering av CRPD i norsk lov i vår. De stemte også med regjeringen for innskjerping av AAP-stønaden for de yngste mottakerne. KrFs programløfter til funksjonhemmede har endt med et realt magaplask etter tre år i regjering, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

Edle hensikter - ingen effekt

- Til tross for et uttalt ambisjonsnivå som kunne stått til terningkast 6, har de konkrete tiltakene til Solberg-regjeringen vært tannløse og uten reell effekt. Noen gang også direkte kontraproduktive. Regjeringen har gitt litt med den ene hånden og tatt mer med den andre. Særlig er vi skuffet regjeringens holdninger til trygdemottakere, der gjennomgangstonen har vært at bare du blir fattig nok, så velger du arbeid fremfor trygd. Kuttene i AAP ordningen er ett av grepene som bidrar til å trekke vår score av Regjeringen mest ned, sier Elvestad.

 

Mål om et mer inkluderende arbeidsliv

Regjeringsprosjektet har hatt klare ambisjoner om et mer inkluderende arbeidsliv, hvor funksjonshemmede har vært løftet fram som en av målgruppene. Inkluderingsdugnaden er den klareste satsningen for å oppnå at flere som står utenfor arbeidslivet skal komme inn.

-Vi vil trekke fram målsettinger knyttet til statens egne virksomheter og 5 prosent-målet som veldig bra. Reformen har utløst noen nye tiltak og litt ekstra bevilgninger, samtidig som hovedgrepet har vært å trekke i prosesser og tiltaksutvikling som sannsynligvis hadde vært i prosess uavhengig av en egen dugnad. Det har vært noe involvering fra brukerorganisasjoner og andre samarbeidsparter i kampanjer knyttet til dugnaden. FFO har vært kritisk til dugnadsbegrepet knyttet til arbeidsgivere, men vi støtter at flere innsatser og kampanjer må rettes inn mot arbeidsgiverne, sier Elvestad.

"Vi vil trekke fram målsettinger knyttet til statens egne virksomheter og 5 prosent-målet som veldig bra"

Samtidig er det fremmet tiltak med gode hensikter, men som ikke er innrettet mot eller sterke nok til å treffe våre grupper godt nok - som sommerjobbtiltaket hvor funksjonshemmede elever og studenter ikke er i målgruppen.

-Det er også gjennomført endringer vi mener reduserer mulighetene til enkelte unge funksjonshemmede å komme i arbeid, som innstramningen i tiden man kan være under arbeidsavklaring på AAP-ordningen. Regjeringen har direkte ansvar for å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede, og det har den ikke lykkes med, konkluderer Elvestad.

 

"Regjeringen har direkte ansvar for å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede, og det har den ikke lykkes med"

Strategi uten tiltak for å få flere i arbeid 

Regjeringen har lagt fram en strategi for personer med funksjonsnedsettelse. Strategien tar blant annet for seg helhetlig samhandling mellom sektorer og tjenester – også koblet til arbeidsinkludering og universell utforming av samfunnet, noe som bidrar til at funksjonshemmede får utdanning, arbeid og mulighet til å delta. 

- Men strategiens handlingsplan var nærmest rensket for nye tiltak for å få flere i arbeid. Målet om å ansette flere funksjonshemmede er også tatt ut av IA-avtalen. Det betyr at partene i arbeidslivet ikke lenger vil forplikte seg til å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne. Derfor trekker det ned  regjeringens skår i vår vurdering, sier Elvestad. 

 

Forskjell på å være i posisjon og i opposisjon 

Det er forskjell på å sitte i regjering og i opposisjon. Grete Crowo, som har ledet arbeidet med partivurderingene i FFO, sier det har vært en balansegang hvordan man skal sammenligne regjeringspartiene og opposisjonspartiene:

- Regjeringen har mye større mulighet til å fremme tiltak og endringer gjennom strategier, handlingsplaner og forskrifter med mer, og er dermed i en helt annen posisjon til å markere seg og få til resultater på området. Opposisjonspartiene har ikke denne muligheten til å realisere sine partiers politikk. For å utligne dette noe, har vi helt overordnet og skjønnsmessig vurdert effekten av regjeringens politikk, og da også om det er gjort vedtak og gjennomført endringer som vi mener har forverret situasjonen for våre grupper, sier Crowo.

 

Og vinneren er:

Det partiet som kom aller best ut av vurderingen med terningkast 6, er SV. 
Sosialistisk Venstreparti (SV) har i perioden fremmet en rekke representantforslag som ville gitt vesentlige forbedringer i arbeidslivspolitikken knyttet for våre grupper. Partiet vil gjeninnføre tryggheten i AAP-ordningen, og de vektlegger AAP som et godt inkluderingsmiddel. SV har hatt flere forslag knyttet til å reversere innstramningene i AAP-ordningen. De har foreslått å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, og de har fremmet forslag om et reelt likestilt og universelt utformet samfunn. De har vært konkrete i kompetansemuligheter for unge med tilretteleggingsbehov, ved å innføre en tidsplan for at alle norske skoler blir dysleksi- og dyskalkulivennlige. De har etter vårt skjønn også det beste forslaget om hvordan legge til rette for at uføre får de beste muligheter til å ha en tilknytning til arbeidslivet.  

- Samlet sett fremstår SV som det partiet i Stortinget som har vært mest aktive for å få til en mer tilpasset og målrettet arbeidslivspolitikk for våre målgrupper, og vi opplever stort sammenfall mellom det FFO ønsker av politikk på området og partiets innsats disse fire årene, sier Elvestad.

Arbeiderpartiet er en god nummer to med terningkast 5, mens Rødt, MDG og Senterpartiet får terningklast 4. Venstre, FrP, KrF og Høyre får alle terningkast 3.

"Samlet sett fremstår SV som det partiet i Stortinget som har vært mest aktive for å få til en mer tilpasset og målrettet arbeidslivspolitikk for våre målgrupper"

Tilbake til kampanjehovedsiden