TEKST: Isabel Kongsgaard, Unge funksjonshemmede

Marianne fikk dysleksidiagnosen i 4. klasse, men i likhet med mange andre, spesielt jenter, opplevde hun at lærerne ikke trodde på henne fordi hun var så skoleflink.

-Jeg gjorde en veldig stor innsats for å gjennomføre skolearbeidet mitt, men det lærerne ikke visste var at jeg ofret tid med venner og på fritidsaktiviteter slik at jeg kunne få gode karakterer. Derfor virket det ikke som at jeg slet på skolen.

Mistroen fra skolen var så sterk at Marianne en periode ble «friskmeldt» fra dysleksi, selv om det ikke er mulig. Dette viser at skolen ikke forstod diagnsen hennes. Hun skulle ønske at fagpersoner hadde forklart diagnosen ordentlig til lærerne slik at hun kunne ha fått bedre oppfølging.

 

Medlemskap ga mestring

Et av tiltakene skolen satte inn var at Marianne fikk en PC, men ingen opplæring i hvordan å bruke den. Dermed reiste hun og moren med fly fra Trondheim til Oslo på kurs i regi av Dysleksi Ungdom, hvor hun hadde meldte seg inn.

Medlemskapet viste seg å være svært viktig for Marianne, og hun deltok på flere mestrings kurs gjennom organisasjonen. I hjembyen arrangerte også moren til Marianne et treff. Hun gikk fra å tro at hun var den eneste på skolen som hadde dysleksi til å bli kjent med andre i samme situasjon.

- Å møte andre som hadde dysleksi gjorde at jeg følte meg mindre alene. Samholdet var veldig viktig i den alderen, og en del av oss er fortsatt venner 10 år senere! Jeg kjenner også til mange som har vært på treff som var veldig usikre på seg selv, men som etterpå har klart å stå foran klassen og fortelle om hvordan det er å leve med dysleksi.

"Å møte andre som hadde dysleksi gjorde at jeg følte meg mindre alene"

Digitale hjelpemidler er et must

Likevel møtte Marianne på mange utfordringer på skolen. Hvis hun hadde problemer med PC’en måtte hun gå ut av klassen for å få hjelp av IKT-ansvarlig. Dermed mistet hun deler av undervisningen. Noen lærere likte ikke at hun foretrakk å lytte til spørsmål i prøver. I enkelte tilfeller har dette slått ut helt feil fordi spørsmålet manglet riktig formatering.

- Tilgang til teknisk utstyr er ikke nok for en elev med dysleksi. For at hjelpemiddelet skal kunne brukes ordentlig må PDFer, apper og andre tekniske løsninger være utformet på en måte som gjør det mulig for den enkelte å lære og prestere på lik linje som alle andre.

"Tilgang til teknisk utstyr er ikke nok for en elev med dysleksi"

 

Ble kursholder

For å komme seg gjennom skoledagen måtte Marianne sette seg godt inn i programvarer for lese- og skrivestøtte. Hun ble så god at hun tok over som kursholder hos Dysleksi Norge og satte opp etter hvert et enkeltmannsforetak for akkurat dette. Hun er i dag én av fire hos Lingit som tilbyr trening for unge og deres foreldre, lærere og skoleledelsen, samt har holdt foredrag på konferanser.

Marianne holder kursene ved siden av studiene sine. Tidligere har hun studert på BI, men der måtte hun søke om tilrettelegging hvert semester. På Universitet i Oslo slapp hun heldigvis å ha en utredning, men har opplevd at det er lite kunnskap om tilrettelegging, selv på Bacheloren i Spesialpedagogikk som hun er nettopp ferdig med. Til høsten skal hun begynne en master i pedagogikk og digitalisering. Å ha dysleksi har i hennes tilfelle ikke vært et hinder for høyere utdannelse.

- Jeg anbefaler alle som har dysleksi å søke om å få den tilretteleggingen de har krav på. Hvis du ikke får det du ønsker, ikke gi opp! Det finnes mange ulike hjelpemidler man kan bruke som gjør skolen og hverdagen lettere med dysleksi.

 

"Det finnes mange ulike hjelpemidler man kan bruke som gjør skolen og hverdagen lettere med dysleksi"

Tilbake til kampanjehovedsiden