TryggEst / Et sted å henvende seg
Et sted å henvende seg
Kommunene som har tatt TryggEst i bruk har avdekket 6 ganger flere saker enn tidligere. «Det betyr ikke at det er seks ganger flere tilfeller av vold og overgrep i disse kommunene, men at seks ganger flere får hjelp, sier John Ingvard Kristiansen, leder av prosjektet TryggEst i Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).
TryggEst er en modell for hvordan en kommune kan organisere arbeidet mot vold og overgrep mot personer over 18 år, som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Så langt er 10 kommuner med, forteller Kristiansen.
«Dersom man har en bekymring knyttet til et barn, henvender man seg til barnevernet. Gjelder bekymringen en voksen, er det ikke lett å vite hvor man skal gå. Å melde en bekymring, eller å gå til anmeldelse, er vanskelig når voldsutøver er tjenesteyter eller nær pårørende. De fleste sakene vi møter i TryggEst-prosjektet handler om vold i nære relasjoner. Vi har eksempler der foreldre mishandler voksne barn som bor hjemme, og saker der voksne hjemmeboende barn utøver vold mot foreldre. Som bekymret pårørende, nabo eller venn har man ingen steder å henvende seg. Terskelen er ofte høy før man ringer politiet i slike saker. Det kan være en familierelasjon man er redd for å ødelegge, eller man er avhengig av hjelpen man likevel får av den som utøver volden.
Ringer man kommunen, blir man ofte satt over fra den ene til den andre. Dette er vanskelige saker, og en kan lett gi opp om man ikke får hjelp med en gang. Krisesentrene er en viktig hjelpeinstans, og i samarbeid med Bufdir utvikles det også krisesentertilbud for personer som trenger spesiell tilrettelegging», sier Kristiansen.
Gjennom TryggEst etablerer kommunene ett telefonnummer man kan ringe dersom man har bekymringer knyttet til vold. Det å ha en vei inn, og bli møtt av noen som tar deg på alvor og er ansvarlig, er avgjørende når man henvender seg om så vanskelige saker om vold og overgrep er.
«Vi har ikke vold hos oss»
Å bli utsatt for vold er skambelagt. Vi vil ikke ta inn over oss at noen utøver vold mot funksjonshemmede. I januar ble en mann dømt til tre års fengsel for overgrep mot en kvinne med downs. I den anledning sa aktor «Heldigvis er det ikke så ofte vi kommer over saker der voksne psykisk utviklingshemmede, personer med særskilte behov, utsettes for overgrep».
«En ansatt i en liten kommune fortalte oss at «vi ikke har vold hos oss». Den holdningen gjør det vanskelig både for de som er utsatt, og de som er bekymret for noen som er utsatt for vold og overgrep, å si ifra, sier Kristiansen.
TryggEst-prosjektet går over fra å være pilot til å bli ordinær drift fra 2021. Kristiansen håper flere kommuner blir med.
«Hvis 100 kommuner blir med, kan det rent hypotetisk bety nærmere 2000 avdekkede saker per år, med utgangspunkt i økningen i saker vi har sett i de kommunene som er med så langt. Det er 2000 tilfeller der personer lever med vold og overgrep. TryggEst skaper ikke sakene, men håndterer dem, presiserer Kristiansen.