Inger (52) vokste opp sammen med en rusavhengig mor, og ble misbrukt av en nabo over flere år. Hun følte ansvar for moren, og tiet om overgrepene da overgriperen truet med å drepe moren hennes. På skolen forsøkte hun å sende ut signaler om at hun trengte hjelp, men ingen tok grep.

«Skolen overså det. Jeg var en stille elev som ikke forstyrret noen. De ga meg til og med et diplom for at jeg var så stille. Ingen stilte spørsmål om hvorfor. En gang knakk jeg for en lærer. Fortalte alt. Læreren reagerte med å spørre om jeg hadde med meg matpakke. Så ringte hun mamma, og jeg ble sendt hjem til henne og til naboen. Læreren kommenterte at jeg var ren og pen i tøyet. Hun visste ikke at det var jeg som vasket klærne mine. Da jeg fortalte henne om redslene mine, var det som om hun var helt hjernedød. Hun visste at hun sendte meg hjem til et mareritt.»

"De ga meg diplom for at jeg var så stille"

Som voksen har Inger fått hjelp til å bearbeide barndommen sin. Hun anmeldte aldri noen. Hun ønsker ikke hevn og orker ikke å bruke mer tid på faenskap, som hun sier.

«Jeg vil ikke bruke tiden min på å spise piller av bitterhet. Jeg klarer meg økonomisk, og ønsker å bruke erfaringene mine konstruktivt! Jeg lager filmer, holder foredrag, den type ting.»

Hun har fått voldsoffererstatning, men sier det krevde mye. Verst var det at skolen nektet for at de visste hva som foregikk hjemme hos henne.

Inger er blind. I dag bor hun delvis i Lærdal og delvis i London med sine to førerhunder. Hun har to døtre som hun møter en gang iblant. Hun føler seg priviligert:

 «Jeg er heldig. Har et godt hode. I dag har jeg det kjempefint! Jeg lever det livet jeg ønsker å leve. Det er viktig for meg at jeg ikke er et offer. Jeg er aktør i eget liv! Hendelsene blir aldri borte, men jeg kan leve med dem.  Det er viktig å ikke innta en offerrolle.»

Inger holder mestringsforedrag, og presiserer at hun ikke er skjør.

«Noen er redde for å hyre meg, men det behøver de ikke å være. Jeg er ikke tander i det hele tatt!"
 

Inger har følgende råd til andre som har opplevd overgrep:

• Innrøm at det har hendt. At det er sant. Det som har skjedd har skjedd.

• Bruk gjerne profesjonell hjelp

• Finn din indre faen. Fortvilelse er ikke konstruktivt!

Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS har laget en film om Inger.

«Noen er redde for å hyre meg, men det behøver de ikke å være. Jeg er ikke tander i det hele tatt!", sier Inger Stokke. Det er viktig for henne å stå frem med navn og bilde i denne saken.

Foto: Privat