Det mangler en del forskning på vold og overgrep mot funksjonshemmede, men forskningen som finnes viser at forekomsten av vold og overgrep mot funksjonshemmede er dobbelt så høy som blant befolkningen forøvrig. En levekårsstudie av Ramm og Otnes fra 2013 viste at 10 prosent av funksjonshemmede har opplevd vold eller overgrep, mot fem prosent i befolkningen forøvrig. Svaksynte og hørselshemmede er særlig utsatt.

Ingrid Thunem har god kjennskap til temaet funksjonshemmede og seksualitet, som tidligere leder av Norges Handikapforbund Ungdoms seksualitets-, identitets- og mangfoldsutvalg. I mai skal hun levere en masteroppgave i spesialpedagogikk for Universitetet i Tromsø, om hvordan hjelpeapparatet kan ivareta personer med funksjonshemminger som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Oppgaven er en direkte følge av hennes arbeid med et prosjekt om funksjonshemmede og seksualitet i regi av Norges Handikapforbunds Ungdom.

«Selv om dette prosjektet var positivt og handlet om at funksjonshemmede også har en seksualitet, begynte mange å snakke om alvorlige ting. Mange hadde opplevd overgrep. Jeg ble nysgjerrig på hvem de var, og hvorfor dette ikke snakkes om, sier Thunem.

«Det er sårbarhet i en kropp som er annerledes og mer avhengig av hjelp. Isolasjon og mangel på sosialt nettverk er en risiko. «Funksjonshemmedes hjelpemidler medfører også en sårbarhet. Fjerner noen rullestolen, høreapparatet eller førerhunden er man forsvarsløs.»

Konsekvensene for funksjonshemmede som utsettes for vold og overgrep er de samme som for andre. Psykiske vansker, problemer med skam og skyld, utfordring med fysisk kontakt, angst, depresjon.

«Problemet er at dette kommer på toppen av funksjonsnedsettelsen. Det er en del ting man ikke kan unngå hvis man er avhengig av hjelp til toalettbesøk og intimhygiene for eksempel», sier Thunem.

Inkorporering av CRPD og BPA er viktige grep

Thunem mener inkorporering av CRPD, FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter, i norsk lov, er et viktig grep for å motvirke vold og overgrep mot funksjonshemmede.

«Samfunnet må legge til grunn at funksjonshemmede er mennesker med de samme rettighetene som andre. Det trengs også mer kunnskap, både hos politi og helsevesen. Mange instanser trenger bevissthet om hvordan de best kan ivareta pasienter som har opplevd overgrep. Det angår ikke bare psykologen, men også den som skal sette botox i blæren din, synslegen, tannlegen. Vi trenger en helhetlig bevisstgjøring i alle ledd!»

Forskeren Thomas Shakespare peker på at maktrelasjonen blir annerledes når den funksjonshemmede selv ansetter sine assistenter:

«Å kunne rekruttere, lære opp og bestemme ansettelsesvilkår kan heve statusen til funksjonshemmede arbeidsgivere i assistentens øyne (Glendenning et al. 2000). Makt er grunnleggende for å forstå direkte ansettelsesforhold, og kommer til uttrykk på flere måter: muligheten til å velge hvilke assistenter man ansetter og forme forholdet, kraften til å bestemme grensene for forholdet, å kunne "sette dagsorden" i forholdet, kontrollere ansettelsesvilkårene, og styrken i at man kan gi sine egne interesser forrang» (se rapport s.8)

 «At maktrelasjonen blir annerledes kan gjøre overgrep mindre sannsynlig med BPA enn med annen hjelp. Det er et element å ta hensyn til i debatten om BPA, og et argument for at funksjonshemmede skal få tilgang til BPA fremfor bistand fra hjemmetjenesten», sier Thune.

 FOTO: Ivar Kvistum, Handikappnytt