Line er mor til Odin, som går i på 1. trinn, og Oscar på 7 år på 2. trinn. Oscar har barneautisme og uspesifisert utviklingshemming. Han får oppfølging av spesialpedagoger og tilrettelegging som gjør at han kan gå på sin nærskole. Om ettermiddagen har han assistenter, mens mor tar nattskiftet alene.

Da koronaen kom, fikk Line panikk.
-Skolen er en del av min «avlastningspakke». Jeg er selv ufør og avhengig av alenetid på dagen for å kunne trene og hvile. Da alt stengte ned, hvem kunne jeg ringe? Det var tre dager i vill panikk.

På grunn av smittefaren bestemte skolen at Oscar og de fire andre elevene med tilretteleggingsbehov, skulle samles for seg og isoleres fra klassene sine. Det synes Line var hardt å akseptere.

-Ledelsen skyldte på smittevern. De mente det ville være hyggelig for Oscar å få være sammen med «likesinnede». Likesinnede? Da kjente jeg at jeg ble uvel. Sånne begreper tåler jeg veldig dårlig! Det er to andre elever med autisme på skolen, men de er veldig forskjellig fra Oscar. Det er ikke noen større grunn til at han skal henge med dem enn å være sammen med klassen sin.

Kommunen ordnet etter hvert ekstra timer assistanse til Line og familien. Line er vant til å ha planer for det meste, men koronapandemien kan hun ikke planlegge for. Det stresser henne.

-Jeg er ordentlig redd. Ikke for selve koronaen, men for hvordan den kan ramme oss. Hva hvis vi blir syke? Hvilke rettigheter har vi? Jeg kan ikke tvinge Oscars assistenter til å komme på jobb og utsette seg for smitte, selv om de er helsepersonell. Det kunne jeg tenkt meg å ha en plan på, slik at jeg kunne slappe av. Det er faktisk kjempestress. Det er det siste jeg tenker på før jeg sovner om kvelden, og det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen. Hvis jeg blir sittende her med mine to alene som trenger så mye ekstra, da vet jeg faktisk ikke hvordan det skal gå. Og det er skummelt å tenke på.

 

1. Oscar Albertsen, lillebror Odin og mamma Line i sofaen hjemme. Oscar har nettopp våknet. 

 

 

 

2 og 3: Oscar går på 2. trinn på nærskolen sin, og har blitt en naturlig del av klassen og klassemiljløet. Da koronaen kom, ble han i en periode tatt ut av klassen og isolert på en "base" sammen med andre elever med tilretteleggingsbehov. Det var vanskelig for han og for Line, som opplevde at skolen ikke hadde en god grunn for å ta Oscar bort fra klassemiljøet og vennene sine. Nå er han tilbake i klassen igjen.

 

 

3.

 

 

4. Mamma, Oscar og Odin på vei hjem fra skolen.

 

 

5. Oscar slapper av på rommet sitt etter skolen. Mor Line har installert et overvåkningskamera på rommet til Oscar så hun kan følge med mens hun lager middag. Oscar har ingen forståelse av at ting kan være farlig, og må "gjetes" 24/7.

 

 

6. og 7: Line er alene om omsorgen for Oscar og lillebror Odin. Oscar har assistenter på dagtid, når han ikke er på skolen. Nattevaktene tar Line. Det går greit så lenge skolen er åpen og hun får hvile på dagtid. Line er selv ufør, og bruker dagene til hvile og trening. 

 

 

7.

 

 

8. Line har panikk for å miste hjelpen med Oscar. "Skrekken er at vi får korona. Hva gjør jeg da? Jeg kan ikke tvinge assistentene til å komme hjem til oss hvis vi har korona", sier Line. 

 

 

9. Monika Ljøkjell, brukerstyrt personlig assistent for Oscar, leker i stua hjemme hos familien Albertsen.

 

 

10. Oscar og mamma Line leker utenfor rekkehuset deres på Kattem i Trondheim.