Bilder fra en pandemi / Kenth Frelsøy Brelin
Kenth Frelsøy Brelin
Familien betyr alt for Kenth. Mye assistanse og hjelpemidler kjøpt på kronerulling gjør det mulig for han å bo hjemme i Oppdal med kona Maria og de to barna. Da koronaen kom, og barnehagen og skolen der Maria underviser stengte ned, ble ting vanskelig.
- Alle måtte være hjemme, og jeg fikk avslag på flere timer med assistent. Kona, som vanligvis også jobber som assistent for meg, måtte først og fremst ta seg av barna. Hun kunne jo ikke prioritere meg. Hvis ungene trengte henne, måtte jeg vente med å spise eller gå på do, sier Kenth.
Kenth Frelsøy Brelin har Multippel Sklerose (MS). Han er gift med Maria og pappa til to barn på 2 og 4 år. Familien flyttet fra Trondheim til Oppdal, for at familiemedlemmer skulle kunne jobbe som BPA (brukerstyrte personlige assistenter) for Kenth.
Kommunens tilbud til Kenth var sykehjemsplass. Kenth var ikke klar for sykehjem, han ønsker for alt i verden å bo med familien sin. Men situasjonen ble til slutt uutholdelig. Ved to anledninger forsøkte han å ta livet sitt.
-Den ene gangen sendte jeg kone og barn til svigerfamilien. Så drakk jeg så mye alkohol jeg orket og tok med meg piller og en singlet som jeg skulle ha rundt halsen, inn på soverommet. Jeg forsøkte 10 ganger, men fikk det ikke til. Finmotorikken min er dårlig.
-Poenget med å fortelle dette er at det fikk det enorme konsekvenser for meg personlig og for familien min, når jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte i en krisesituasjon. Så på spørsmålet om hvordan koronaen har påvirket meg, så vil jeg si «i ekstrem stor grad».
Jeg er et eksempel på at det er de med minst ressurser det går fortest utover, og som får de alvorligste følgende.
Kenths diagnose gir han mageproblemer. Han kan ikke vente når han må på do. Mangel på hjelp under koronapandemien gjorde at han måtte gjennomføre en stomi-operasjon (utlagt tarm, red.anm,) for å kunne fortsette å bo hjemme. Operasjonen ville kommet uansett, men ble fremskyndet mot Kenths vilje.
-Jeg var ikke i psykisk form til å flytte på sykehjem. Hvis jeg måtte skilles fra familien min er jeg redd jeg suicidaliteten hadde blitt verre.
-Dersom vi må stenge ned samfunnet på nytt, håper jeg at de med størst behov for hjelp blir prioritert først. Alt koker ned til budsjett. Gi kommunene ressurser til å ta hånd om de som trenger det mest.
1. Kenth skjelver og må bruke drikkeflaske når han drikker for å unngå å søle.
Bilde 2 og 3: Storesøster Maiken Brelin er tidvis brukerstyrt personlig assistent (BPA) for Kenth. Hun hjelper han med alt fra spising til skifte av stomi-pose.
3.
4. Kenth fikk stomi (utlagt tarm) i løpet av nedstengningen i vår. Han sier at han var forberedt på å måtte få stomi en gang, men at pandemien gjorde at han fikk det før han egentlig var klar for det. Kommunen avslo hans søknad om mer assistanse, og tilbød han i stedet å flytte på sykehjem. Det var ikke Kenth klar for, dermed ble det operasjon.
5, 6 og 7. Sykdommen har gjort mye vanskelig for Kenth. Kenth forsøker å klare ting selv, selv om det tar tid og koster krefter. Det å dusje er et større prosjekt.
6.
7.
7. Kenth har et eget rom som han kan trekke seg tilbake til når han trenger ro.
8. . Familien er det viktigste i livet til Kenth, og han gjør så godt han kan for å være til stede i barnas liv. Her med Maria Frelsøy Brelin (kone), Mattheus (2) Pauline (3,5).
9 og 10. Da barnehagen stengte ned og Maria, som er lærer, måtte undervise hjemmefra, ble det kaotisk i heimen. Kenth sier det var en selvfølge at Maria måtte prioritere barna når de trengte henne, men det betydde at han måtte vente på tur med sine behov.