Hva er det som gjør at færre barn med funksjonsnedsettelse går på skole enn andre barn i Mosambik? Mangler det briller, ramper eller rullestoler? Er problemet sosiale stigma, manglende økonomiske insentiver eller kanskje mangelfullt pensum om bevegelseshemmede på lærerutdanningen. Slike spørsmålene besvares ikke best fra Mariboes gate i Oslo. Det er mosambikanere, sørsudanere og nigerer med funksjonsnedsettelse som primært kjemper sin egen rettighetskamp. Det vi best kan gjøre i FFO er å være rådgivere og økonomiske støttespillere og på den måten å langsiktig hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelse å oppfylle sine menneskerettigheter.

Da FN gikk inn for Bærekraftsmålene, var blant de mest ambisiøse målene, at ingen mennesker skulle forbli fattige. Absolutt ingen skulle stå igjen på perrongen når toget gikk. For å komme seg dit må man øke fokuset på de aller mest sårbare blant de aller fattigste. Sammen med en rekke organisasjoner som Redd Barna, Plan, Kirkens Nødhjelp, Blindeforbundet og Strømmestiftelsen og i tett samarbeid med Atlas- alliansen har vi fått mulighet til å bidra med vår ekspertise blant de mest sårbare i de minst bemidlede landene verden. Initiativet kalles Together for Inclusion og vår rolle er først og fremst å støtte paraplyorganisasjoner i deres kamper for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i sine hjemland og å sørge for at målgruppa sitter i førersetet gjennom hele prosjektet. "Nothing about us, without us".

Together for Inclusion har tre hovedmål:

• Å sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelse får tilgang til skole på lik linje med resten av befolkningen
• Å gi mennesker med funksjonsnedsettelse mulighet til å tjene penger
• Å ansvarliggjøre og hjelpe myndigheter til bedre oppfølging av målgruppa.

 

Ti på bunn

Mosambik, Sør- Sudan og Niger er tre land spredt over hele Afrika sør for Sahara. Fra tropiske og frodige Mosambik med 2500 kilometer kystlinje, til ørkenstaten Niger som er 4 ganger Norges størrelse. Landene deler ingen språk, ei heller tidligere koloniherre. Mens Sør- Sudan er blant våre yngste stater og har fremdeles ikke hatt et stabilt styresett, har Mosambik samme parti ved makten i dag som de hadde da de ble selvstendige i 1975. Noe har de imidlertid til felles. Alle tre er rangert innenfor «10 på bunn» til FNs Human Development Index. Enkelt sagt betyr det at de alle har svært dårlig økonomi, og at skolesystemet og helsevesenet dessverre står i stil med økonomien. Dette er altså konteksten hvor FFO skal drive utviklingshjelp.

 

På bildet: Sandra Machatine (i rullestol)  og Zeca Chauque