Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

Funksjonshemning

Om spiseforstyrrelser
På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse, er det ofte vanskeligere å få øye på.

Spiseforstyrrelsen er ikke uforståelig, men kan være vanskelig å forstå. Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse. Andres oppfatning kan bli styrende for egenverdet. Det blir vanskelig å like seg selv og anerkjenne egne følelser.

Ofte er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere et følelseskaos på. Spiseforstyrrelsen kan gi en opplevelse av å ha kontroll og gi en følelse av mestring. I overgangsfaser, ved tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning bli å skape oversikt i kaoset ved å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer som en mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av og aldri strekke til, aldri være flink nok, dyktig nok eller pen nok.

Grensen mellom et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og det å ha en spiseforstyrrelse er glidende. Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på "riktig" kosthold. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet, og forringer livskvaliteten.

Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser:

• Vekttap eller store vektsvingninger.

• Overopptatthet av vekt og kropp.

• Stress og skyldfølelse etter å ha spist.

• Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller innta store mengder mat.

• Tvangsmessig trening.

• Forakt for egen kropp, fasong og utseende.

• Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker.

Spiseforstyrrelsen som diagnose
Felles for alle spiseforstyrrelser er bruken av mat for å mestre følelsesmessige utfordringer.  Det er imidlertid ulike måter spiseforstyrrelsen kan komme til uttrykk på. Innenfor behandlingssystemet deles spiseforstyrrelser vanligvis inn i tre hovedgrupper: Anoreksi, bulimi og tvangsspising/overspisingslidelse.

Det er viktig å presisere at diagnoser er ment som et medisinsk verktøy og at mange som har et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og trening ikke vil kjenne seg igjen i de ”rene” diagnoseformene. Ofte vil en ha perioder hvor den ene formen er fremtredende og hvor en i andre perioder har andre former. Det er ikke uvanlig å ” vandre” mellom de ulike diagnose eller å ha deler av de ulike formene på samme tid. 

Anoreksi
Anoreksi er kjennetegnet av et sterkt nedsatt matinntak, både mengde og type, med påfølgende vekttap.  Personen er ekstremt opptatt av kosthold, vekt og utseende, og har et stort behov for å ha kontroll på hva, og hvor mye han/hun spiser. Personer med anoreksi har ofte en sterk frykt for fedme, samt et forstyrret kroppsbilde som gjør at de føler at kroppen er større enn det den virkelig er.

Bulimi
Bulimi karakteriseres ved overspisingsperioder etterfulgt av oppkast, bruk av avføringsmidler/ vanndrivende midler/faste og ekstrem trening. Overspisingsepisodene er ikke knyttet til fysisk betinget sult. Personer med bulimi er som oftest normalvektige.

Overspising 
Overspisingslidelse kjennetegnes ved episoder med overspising uten oppkast eller annen renselse. Personen er vanligvis overvektig. Heller ikke her er overspisningsepisodene knyttet til fysisk betinget sult. Mange som overspiser går stadig på slankekurer for å holde vekten nede.

Uspesifikke spiseforstyrrelser
Mange som befinner seg i grenseland mellom ulike diagnoser, vil kunne få diagnosen "uspesifikk spiseforstyrrelse". Ortoreksi, som kjennetegnes av en overopptatthet av å spise/trene "sunt" og riktig" vil kunne havne i denne kategorien, eller kan ses på som en variant av anoreksi. Megareksi, et ønske om å bli muskuløs og få en større kropp, er heller ikke en egen diagnose. 

Organisasjonen

ROS tilbyr støtte, råd og veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som er redd for at de er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse. Pårørende/nærstående er også velkommen til å ta kontakt med oss. ROS arrangerer en rekke ulike aktiviteter og legger til rette for et fellesskap som kan bidra positivt i en vanskelig hverdag og i en tilfriskningsprosess som ofte kan være langvarig. 

I tillegg arbeider vi for å:

• Spre informasjon om spiseforstyrrelser.
• Få et bedre behandlingstilbud for dem som er rammet av sykdommen.
• Ha fokus på forebyggende virksomhet blant ungdom.
• Påvirke holdninger til kropp og utseende.

ROS retter seg mot alle miljøer: Treningssenterbransjen, idretten, skoler/utdanningsinstitusjoner, helsevesenet, arbeidsgivere og alle andre som har behov for råd og/eller støtte.

I vårt arbeid har vi en egen ressursgruppe som består av likemenn som selv har hatt spiseforstyrrelser, eller som er /har vært pårørende.