- Jeg har alltid slitt med konsentrasjonen og kjedet meg fort. Vanskene har vært der bestandig, men da jeg passerte 50 skjedde det noe. Jeg ble jeg så innmari sliten at livet kjentes helt umulig, forteller Liv Sommerfelt (62).

Langsomt våknet erkjennelsen av at uroen i hodet var en diagnose. At gode skoleresultater, studier og jobbinnsats hadde skjedd på tross av problemene hun slet med.

Selv om jeg innerst inne hadde visst en stund hva som feilte meg, var det ganske sterkt å få beskjeden.

- Du fikler alltid, du Liv, fikk jeg høre, sier realfagslæreren med et smil.

Nytt liv med medisin

Sommerfelt testet seg og fikk overbevist fastlegen, som henviste til psykiater. Han bekreftet mistanken. Liv Sommerfelt tilhører de rundt 75.000 voksne nordmenn som har ADHD i sterkere eller mildere grad. 16.000 av dem går på medisiner.

- Selv om jeg innerst inne hadde visst en stund hva som feilte meg, var det ganske sterkt å få beskjeden. Jeg kjente på sorgen, før jeg klarte å nyorientere meg, sier hun.

Medisineringen har gitt henne et nytt liv.

- Jeg begynte veldig forsiktig, men virkningen kom umiddelbart med den første halve tabletten. Skuldrene senket seg, uroen forsvant.

Etterlyser informasjon

Mange voksne med ADHD etterlyser mer informasjon om diagnosen og andre behandlingsalternativ enn bare medisinering, viser en studie foretatt av to psykiatere i Helse Bergen.

Anne Halmøy og Berit Skretting Solberg har intervjuet 171 voksne ADHD-pasienter ved fire distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Helse Bergen.

Bare en av fem pasienter hadde fått tilbud om annen behandling enn medisinering.

- Over halvparten av pasientene vi intervjuet, etterlyste mer informasjon om ADHD og ulike behandlingsalternativ, sier Solberg.

De som hadde fått tilbud om mer enn medisinering, var gjennomgående mer fornøyd.

Fersk diagnose

Forklaringen på manglende alternativ kan være at ADHD er en ganske fersk diagnose for voksne. Lenge regnet fagfolkene med at ADHD var noe man vokste av seg. Frem til 2005 måtte en egen nemnd klarere at voksne skulle få ADHD-medisinering.

De siste 10- 15 årene har fagfolk erkjent at rundt halvparten av barn med ADHD fortsetter å ha symptomer og vansker i voksen alder.

- Etter alvorlig depresjon er ADHD den hyppigst forekommende psykiatriske lidelsen blant voksne, påpeker Solberg. - Fagfolk bør ha ADHD i bakhodet når folk kommer til dem med angst og depresjon, legger hun til.

Symptomene som typisk følger med inn i voksenlivet er konsentrasjonsproblemer, evnen til å organisere hverdagen og få unnagjort ting. Hyperaktiviteten som preger barn og unge med ADHD demper seg oftest.

- Veldig mange vil kjenner seg igjen i de symptomene du beskriver?

Etter alvorlig depresjon er ADHD den hyppigst forekommende psykiatriske lidelsen blant voksne.

- Ja, dette er personlighetstrekk mange kan ha i ulik grad, men to til fire prosent av den voksne befolkningen i så stor grad at det gir problemer. Det er heller ikke til å stikke under en stol at mange fortsatt er kritiske til om ADHD egentlig er en diagnose, sier Solberg.

Åpen om diagnosen

Liv Sommerfelt er lærer ved Laksevåg videregående. Arbeidslivet er blitt enklere å takle nå når hun har fått hjelp.

- Rettebunkene pleide å være et mareritt. Satt jeg meg til med såpass kjedelig arbeid, så senket tåken seg og ganske snart duppet jeg av.

Utad har hun vært åpen om diagnosen og har engasjert seg i pasientforeningen ADHD Norge. Å treffe andre med samme diagnose gir mange aha-opplevelser.

- Jeg opplever det veldig nyttig. Dessverre er det mange som kvier seg for å være åpen. Foreningen har mange medlemmer, men bare et fåtall kommer på møter.

Utenfor fellesskapet

Når Sommerfelt når ser tilbake på barndom og oppvekst, forstår hun bedre hva som skjedde.

- Jeg var et aktivt og rastløst barn, men ikke hyperaktivt. Mitt største problem lå nok i det sosiale. Jeg må ha sagt og gjort dumme ting, for særlig til venninner hadde jeg ikke. Først da jeg selv fikk døtre, oppdaget jeg at det var noe som het jentefellesskap.

- ADHD sies å være svært arvelig. Har folk rundt deg de samme vanskene?

- En niese har diagnosen og min far og farmor hadde nok det samme. De var begge rastløse mennesker som kastet seg over nye prosjekter, som de aldri klarte å fullføre.

Så legger Sommerfelt til med et smil:

- Verden hadde blitt et kjedeligere sted, uten folk med ADHD.

Mange voksen blir avvist

Så mange som 75.000 voksne har ADHD. Alvorlighetsgraden varierer stort, sier Anne Halmøy, som er overlege ved Kronstad DPS.

- I ene enden av skalaen finner vi de som er nysgjerrige, impulsive og mer villige til å ta risiko. I andre enden mennesker med alvorlig funksjonssvikt, som er innblandet i kriminalitet, misbruker rus og står uten utdanning og jobb.

Verden hadde blitt et kjedeligere sted, uten folk med ADHD.

Når helsevesenet skal tilby behandling, går de med alvorlig funksjonssvikt fremst i køen. Halmøy mener mennesker som sliter, selv om de fikser en god del i livet sitt, også burde fått hjelp.

Ble avvist

- Disse menneskene fortjener også å få det bedre. Kanskje er det lettere å gi dem hjelp med enkle midler, sier hun.

I en ny priortieringsforskrift blir det ytterligere strammet inn. ADHD-behandling skal gis kun til de hardest rammede.

Liv Sommerfelt ble selv avvist av det offentlige helsevesenet da hun første gang ble henvist av fastlegen. En voksen kvinne med utdanning og i full jobb kvalifiserte ikke for helsehjelp.

Fastlegen fant da en privatpraktiserende psykiater med kunnskap på feltet. Her fikk hun god hjelp og opplever at livet er blitt enklere å takle med medisinering.

Utvikler nye behandlinger

Halmøy er også førsteamanuensis ved KGJebsen senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser ved UiB. Her jobber hun blant annet med å utvikle nye behandlinger for ADHD-pasienter.

I spørreundersøkelsen blant ADHD-pasienter etterlyser mange et supplement til medisiner.

Alternativene er ulike former for gruppeterapi der deltakerne lærer å mestre symptomene sine.

- Dette er viktige tilbud å få på plass, både for de som ikke ønsker medisiner og som et ekstra tilbud til de som får det. Vi er i disse dager i ferd med å starte slike behandlingstilbud i samarbeid med DPS flere steder i landet, sier Halmøy.

- Hvor virksomme er slike ikke-medikamentelle behandlinger?

- ADHD-medisinering gir god hjelp til 70 prosent av pasientene, så det blir feil å fremstille terapi som et mer effektivt alternativ. Men noen ønsker å klare seg uten medisiner, og mange kan ha nytte av et supplement.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Liv-Sommerfelt-var-flink-pa-skolen_-fikk-jobb-som-realfagslarer_-men-slet-med-uro-i-kroppen-Forst-i-godt-voksen-alder-fikk-hun-bekreftet-ADHD-Hun-er-ikke-alene-3386142.html