Bjørn, som har hatt hjerneslag, fortalte om hvor viktig det er «å ta det dønn alvorlige og gjøre det humoristisk.» Videre anmodet han elevene til at de i møte med brukere i omsorg og helsetjenester alltid må vise respekt. Han påpekte at han selv ofte har blitt møtt med en nedlatende holdning, og at han derfor vil formidle hvor viktig det er å være fordomsfri.

Mads, som er diagnostisert med CP, stilte også opp som informatør. Med seg hadde han FFO Hordalands fylkessekretær, Vibecke Magnus, som kom med innspill gjennom foredraget. Han fortalte om en utfordrende hverdag som rullestolbruker med synsproblemer, i en by hvor universell utforming sjelden har blitt prioritert.

Videre fortalte Reidun og Kristoffer om hvordan det er å leve med MS. Reidun ble diagnostisert med MS for 15 år siden, og har i etterkant hatt problemer med både tarmen og urinveiene. Hun ble kontant avvist første gangen hun fortalte en lege om problemet. Det tabuet rundt tarmen og urinveiene mener hun det heldigvis ikke er like mye av i dag. I likhet kunne Bente, som har diagnosen Diabetes type 1, fortelle at det å leve med sykdommen har blitt enklere i løpet av de 52 årene hun har hatt diagnosen.

Det var med andre ord enighet blant flere av informatørene om at samfunnet går fremover, og at mye har forbedret seg. Likevel ble det klart at mange utfordringer gjenstår, både innen forskning og for velferdsstaten. Blant annet er mangelen på universell utforming et problem i Bergen, i tillegg til at kutt i velferdsytelser ofte rammer funksjonshemmede hardest.

Det er nettopp derfor disse kursdagene for helsefag-elever er så viktige: de får høre om hvordan sykdommer de ellers kanskje bare leser om og hører om i timen, påvirker den enkelte bruker. Dermed får de et godt grunnlag for å senere kunne bli en slik lege eller sykepleier man har lyst til å treffe på i helsevesenet: en som ikke bare ser diagnosen og rullestolen, men som i stedet ser hele mennesket.

Bildet i artikkelen er fra besøket.