Hvordan arbeide med interessepolitikk - hvor, når, hvordan?

Fra 1860-årene så vi konturene av en organisasjonsånd. Mange organisasjoner blei til ved hjelp av private midler. Etterhvert blei det mer rettigheter for arbeidsfolk og for kvinner, med stemmerett.

Arbeidstakerorganisasjonene tok mye i bruk streik, og situasjonen blei uoversiktlig. Så skjedde noe som er unik i Europa og på mange måter i verden; vi fikk et system for forutsigbarhet der de fleste arbeidtakere kan streike høyst hvert 2. år. Dette gjorde priser og avtaler forutsigbare, og var godt for norsk økonomi.

Samtidig innførte staten nye trygder, og de var i mindre grad enn før behovsprøvde (for eksempel allmenn alderstrygd og barnetrygd). Vi var nå over i et politisk landskap med rettighetsbaserte ytelser.

Vi ser i Norge i dag 3 sett av forhandlinger:

1. Privat sektor med LO og NHO, disse setter standarden for de andre oppgjørene

2. Offentlig sektor - stat, fylke og kommune.

3. Sosialdepartementet og FFO.

Mens privat sektorstreik har reelle konsekvenser for økonomien, er konsekvensene av streik i offentlig sektor ikke like målbare - både offentlig sektor og FFO "leker" at de er industriarbeidere. Trusler blir mest symbolske. FFO har ikke utvikla et maktspråk og hva skal en true med? Å synliggjøre seg er viktig og fornuftig. Hva med å ha en hyggelig kåring av FFOs favorittparti 10 dager før valget?

Den nye mediesituasjonen med sosiale media og flashmobs er FFOs potensielt "beste venn". De ulike forbundene kan her mobilisere lettere enn FFO. Vise fram rullestolbrukere, slik LO har vist fram heismontører og typografer? Selve streiken eller trusselen om streik er ikke viktig for ofentlig/organisasjonssektor, men infokampanjen rundt ER viktig!"Den ærlige forbannelsen kan flytte fjell". Husk også timing - påvirke valgprogrammene i god tid FØR valget.

Det blei en debatt om eksempler på demonstrasjoner som har ført fram, både innen offentlig politikk og interessepolitikk. Viktig å mobiliere raskt, ikke vente når ei sak er aktuell.

Andre tips var; gå inn for å få flere medlemmer (medemspotensialet er "20 ganger den norske befolkninga") og få mer kontroll med kanskje et eget forskningsinstitutt slik LO har FAFO, eller politiske "tenketanker" som ikke knyttes direkte til FFO men bærer en del av FFOs ideer.