REFERAT – Brukeropplæring i kommunale råd Hordaland. Første runde; Bergen og omegn 26.01.2016

Referat ved Marit V. Rasmussen

På den første av i alt fire planlagte samlinger for brukerrepresentanter i kommunale råd i Hordaland, var Bergen og omegnskommuner først ut tirsdag 26.januar kl. 11-17. Representantene kom fra Voss, Fjell, Sund, Øygarden, Bergen, Askøy, Os, Samnanger, Austevoll og Vaksdal invitert. Målgruppa var ikke politisk oppnevnte eller ansatte i kommunene, men alle som er oppnevnt som brukerrepresentanter på vegne av en organisasjon eller brukergruppe. Dermed var det ikke bare representanter på vegne av FFO til stede, men også representanter fra SAFO.

 

Arild Birkenes ønska velkommen til de frammøtte. Malvin Ågotnes holdt en introduksjonstale der han påpekte at Samhandlingsreformen stiller nye krav til kommunene og dermed til bruker-representantene i kommunene i Hordaland. Den varslede runden med kommunesammenslåinger vil også bidra til endringer som brukerrepresentantene må forholde seg til. Arild Birkenes påpekte at vi både var dere for å lære og bli kjent med hverandre også utenfor kommunene, og introduserte deretter SAFO (Samarbeidsforumet for Funksjonshemmedes Organisasjoner) og hver deltager blei bedt om å presentere seg sjøl under oppropet. Kjell Håland reklamerte for kurs i Fylkeskommunalt råd på Ørnen 22. og 23.februar, og bad folk melde seg på før 1.februar.

Arild Birkenes og Inge Fiskvik holdt et innlegg om å representere som brukermedvirker. Hvilke ting er viktig å huske på? Rolleforståelsen står sentralt. Det er viktig med kunnskap om egen paraplyorganisasjon. En må være villig til å legge ned innsats i form av forberedelse, snakke sammen som et team, søke kunnskap, ta opp egne saker og fremme rådet som høringsinstans for saker så tidlig som mulig i prosessen. En må også sette seg inn i det formelle rundt de kommunale rådene, og hvilke saker som passer og ikke passer inn å ta opp her. Rådene kan med fordel rapportere mer til paraplyene hva som skjer, og be om råd underveis. Selv om det kan være interessekonflikter innad i rådet, er det viktig med felles front utdad. Foredragsholderne oppfordra også til å ta makt.

Berit Larsen fra FFO sentralt tok over stafettpinnen og tok for seg universell utforming og tilgjengelighet i offentlige rom. Handlingsplanen fra regjeringa er at Norge (bygg, anlegg, transport, uteplasser og IKT) skal være universelt utforma innen 2025 – her har FFO spilt inn at det må være konkrete delmål underveis. Larsen viste en del bilder når det gjaldt universell utforming med henblikk på bevegelseshemmede. Hun trakk fram forskjellen mellom trinnløs løsning (universell utforming som hovedløsning) versus å bygge på eksisterende bygg (med ramper og liknende – ikke å foretrekke sjøl om det iblant kan gjøres på en pen måte). Når det gjelder synshemming er det viktig med kontraster i golvet, håndtak, ledelinjer og kantlinjer (helst naturlige), glassmerking, trinnmerking, monitorer og informasjon gitt som lyd. Når det gjelder kognitive utfordringer, og også syn, hjelper det med bilder eller piktogrammer i stedet for tekst, og bruk av fargekoder. Brukermedvirknig er viktig! Salen trakk fram Bybanen og utfordringene der for både hørselshemming og synshemming når det gjelder informasjon og betalingsløsninger. Utfordring er iblant at de som iverksetter universelle løsninger iblant ikke skjønner ordentlig hva det er, for eksempel tror at ledelinjer er pynt og ikke informasjon for synshemmede, slik at det blir bygget feil eller Bybane-førere ikke stopper med dørene inntil ledelinja. Det blei også diskutert hvorledes det iblant kan være interne konflikter når det gjelder universell utforming, for eksempel kantlinjer ved overgang versus rullestolbrukere som ikke ønsker skarpe overganger – her går det an å enes om et kompromiss på for eksempel 2,5 cm høy kantlinje.

 

Berit Larsen fortsatte med et innlegg om helse- og omsorgstjenester i kommunene. I forhold til brukermedvirkning er det nå en økende trend at personer med brukerkompetanse ansettes i små stillinger (for eksempel 20 %), dette har blant anna skjedd innen rus og psykiatri. FFO og Kunnskapssenteret har et prosjekt kalt «Ny brukerrolle» der en ønsker å få brukererfaring inn i tjenestene på en måte som kan minne om likemannsordning, men mer systematisk. En kan bruke metoder fra «hverdagsrehabilitering» med tverrfaglige team, men FFO ønsker også at en skal ha fokus på mer spesialisert rehabilitering. Det er kommet et lovforslag om fritt rehabiliteringsvalg (på tvers av regioner) – her mener FFO det trengs øremerkede midler, overganger må sikres ved tydelige samarbeidsavtaler og rehabilitering må inn som en del av selve pasientforløpet. Det er også bekymringsverdig at en ikke vet hva som skjer med de som har behov for BPA mindre enn 25 timer i uka.

 

Arild Birkenes tok de siste bolkene om skole og utdanning samt boligpolitikk. Når det gjelder skole, er det viktig at skolebygget tilfredsstiller krav om tilgjengelighet. En kan gå på befaring sjøl, eller på større steder delegere til andre å gå på befaring for å rapportere tilbake. Ellers er mye preget av har rett – får ikke rett, med manglende prioritering og tilrettelegging i barnehage og grunnskole. Foreldre bør være ute i god tid, ettersom ting tar tid. Retten til tilrettelegging gjelder også for medisinering for de barna som er som er for små til å håndtere dette sjøl. En viser til FFOs notat om skolepolitikk. Når det gjelder boligpolitikk, har FFO notatene «Herre i eget hus» og «En fremtidsrettet boligpolitikk»  - dette kan fungere som bakgrunnskunnskap når en skal diskutere saker som vedrører bolig og bosituasjon for funksjonshemmede.

Oppsummert var det mange engasjerte deltagere til stede. Det var mye ros og litt småplukk som vi håper å rette til neste samling. Vi brukte evalueringsskjema som vi vil gå gjennom og bruke aktivt før neste samling.