Velkommen på Kronstad, sier Svein Nygaard (61), smiler bredt og håndhilser.

Klokken har passert 15 og Nygaard er ferdig med arbeidsdagen sin ved Kronstad Distriktspsykiatriske senter. For bare fem år siden var han innlagt med en alvorlig psykiatrisk diagnose.

Nå er han utdannet Medarbeider med brukererfaring (MB) og jobber som bindeleddet mellom pasienter og behandlere.

Den tidligere blomsterhandleren har gått en lang vei fra travel forretningsmann via mange års tung depresjon og behandling for bipolar lidelse til å være både arbeidsfør og engasjert.

- Aldri kvitt diagnosen

- Jeg regner med som frisk, men jeg tar medisiner, og diagnosen blir jeg aldri kvitt. Det er som med diabetes, du kan lære å leve med sykdommen, sier han.

Nygaard er aktiv i Bipolarforeningen Norge, som er en pasientorganisasjon. Neste uke arrangerer foreningen sin første konferanse i Bergen. The Bergen Bipolar Meeting har vært holdt i mange år, men da som en medisinsk fagkonferanse med fagfolk på podiet og bak kulissene.

Denne gangen står brukerne side om side med fagfolk. En situasjon som gleder Nygaard.

- Jeg brenner for tilfrisking, det å kunne leve godt med psykiske lidelser. Derfor har jeg engasjert meg i psykiatrien og i foreningen, sier han.

Mange bergensere kjenner Nygaard som blomsterhandleren i Starvhusgaten. Der var han fjerde generasjon i landets eldste blomsterbutikk. Nygaard brente sterkt for så mye.

Han var blant drivkreftene i etableringen av Lagunen, der han også hadde butikk i en årrekke. I en periode ledet av senterforeningen.

Holdt masken

I ettertid har han innsett at aktivitetsnivået i mange år var større enn sunt var. Hypomania kalles det. Nygaard nøt følelsen.

- Det var som å være forelsket. Jeg yrte av virketrang og så bare muligheter, ingen problemer. Alt taklet jeg, familie, jobb, og sosialt liv. Søvn trengte jeg nesten ikke. Men klart, det kostet.

Baksmellen kom i 2002 etter en konflikt i forretningslivet.

- Jeg gikk inn i en dyp depresjon, men nektet å innrømme for meg selv at jeg var syk. I butikken holdt jeg masken. Det var som om jeg spilte en rolle i mitt eget liv. Slik holdt jeg det gående i syv år. Til slutt gikk det så langt at jeg begynte å tenke på selvmord, forteller han.

Nygaard takker fastlegen som fikk ham innlagt.

Nye arenaer

- Hvordan reagerte omgivelsene dine da du ble psykiatrisk pasient?

- Vennekretsen min den gang var i stor grad folk i næringslivet. Store deler av den forsvant. Du vet, de taklet ikke dette med psykatri, sier han og legger til:

- Heldigvis har jeg en kone som tar på alvor ekteskapsløftet om gode og vonde dager. Onde dager har det vært, men hun har stått ved min side.

Nygaard ga opp blomsterbutikken og søkte nye arenaer. Han ble aktiv i Turlaget og Kirkens Bymisjon.

- Behandlerne mine snakket om uføretrygd som en naturlig løsning, men jeg nektet å melde meg ut.

Via Bergen kommune fikk han utdanning som MB og etter hvert jobb på Kronstad. Lønnen første året er et spleiselag mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

- Milepæl

Konferansen i Bergen er en viktig milepæl for Bipolarforeningen, sier foreningens leder, Marthe Løkken.

Foreningen tilbyr undervisning og veiledning for alle som er berørt av bipolare lidelser. - Dessuten jobber vi samfunnspolitisk for å skape et bedre helsevesen uavhengig av diagnose, sier hun.

- Har dere et spesielt mål for konferansen?

Vi jobber på flere fronter. Et tema vi er særlig opptatt av er at folk må få velge om de skal ha medikamentell eller annen form for behandling, sier Løkken.

Skutt fart

Etableringen av Bipolarforeningen har skutt fart i samarbeidet med pasientene, sier Ketil J. Ødegaard, professor og leder av Norsk selskap for bipolare lidelser.

Mandag morgen skal Ødegaard ønske velkommen til den første felles pasient- og fagkonferansen på feltet.

- Forholdet til pasientene har utviklet seg i en svært positiv retning, på den måten at pasientene får større innflytelse og kan stille krav på en annen måte enn tidligere, sier han.

Pårørende eksperter

- Hva skyldes det?

- At pasientene organiserte seg i Bipolarforeningen for fire-fem år siden, har hatt mye å si. Samtidig vil jeg understreke at når det gjelder bipolare lidelser har samarbeidet mellom behandlere, pasienter og pårørende alltid vært viktig, sier Ødegaard og legger til:

- Forskning har vist det som hjelper i tillegg til medisinering er kunnskap. På samme måte som diabetikere får opplæring i å forstå symptomer og bruke insulin, lærer pasientene og de pårørende å bli eksperter på symptomer og behandling.

Livslang sykdom

Ødegaard regner med at 40.000-50.000 mennesker i Norge lever med en bipolar lidelse. Sykdommen regnes som livslang. Målet for behandlingen er å hindre perioder med depresjon og mani. En kombinasjon av samtalebehandling, opplæring og medisin, virker best, påpeker han.

- Svein Nygaard gir uttrykk for at han kjenner seg frisk, selv om han går på medisiner. Er han typisk for bipolare pasienter?

Lukket avdeling

- Typisk for bipolaritet er at folk kan gå fra å være veldig syk og innlagt på lukket avdeling til perioder der de er friske og helt velfungerende. Ikke alle blir så bra mellom sykdomsperiodene at de klarer å stå i jobb. For gruppen er det en viss oversykelighet og større grad av uførhet. Samtidig er det viktig å understreke at mange bipolare har kunstneriske og kreative evner.

- Hvor stor er selvmordsrisikoen?

- Bipolar lidelse er den psykiske sykdommen med de høyeste selvmordstallene. Det gode budskapet er at faren for det er knyttet til sykdomsperioder. Hvis man klarer å holde seg stabil, er ikke risikoen særlig forhøyet, sier Ødegaard, som i tillegg til å være professor ved UiB har etablert en særskilt poliklinikk i Helse Bergen for mennesker med bipolaritet.

Sakset fra nettsidene til Bergens Tidende: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lever-godt-med-psykisk-sykdom-3375587.html?xtor=RSS-2