Britt Nonås, som bor ved Brattholmen på Sotra, er en av 1500 personer i Norge som har den genetiske netthinnesykdommen retinis pigmentosa. Synscellene gradvis mister sin funksjon og går til grunne, hvorpå synet svekkes.

Britt merket allerede i 11 års alderen at synet ble dårligere.

Synet mistet hun gradvis, og i dag er hun tilnærmet helt blind.

– Det siste jeg husker at jeg så, eller har minner fra, er naturbilder fra Østerrike på 1950-tallet, sier den halvt norske, halvt østerrikske pensjonisten.

Telttur til Sverige

Britt vokste opp på Hylkje i Åsane, før hun flyttet til Oslo for å gå på blindeskolen.

Venninnegjengen inviterte Britt med på camping-tur til Sverige sommeren 1963. Det skulle bli en tur hun aldri glemte.

– Jeg husker vi knotet sånn med teltet vårt. Heldigvis kom noen norske gutter til unnsetning. Torgil var en av de, sier hun med et smil.

Det var kjærlighet ved første «blikk». 

– Torgil var så beskjeden, så behagelig. Jeg falt med en gang for denne stemmen. Han skilte seg klart ut blant guttegjengen, forteller Britt til BA.

«Måneskinn»

Torgil inviterte så Britt ut på en spasertur for å bli bedre kjent. Han var da ikke klar over øyesykdommen til Britt.

– Under turen pekte jeg opp og sa: « Se så romantisk, det er jo fullmåne i kveld!», sier Britt som forteller at hun var ganske nervøs før stevnemøtet.

Torgil husker godt hendelsen.

– Jeg stusset over fullmånen, for det eneste lyset jeg så var noen spotlight fra campingplassen, sier han.

Britt måtte fortelle sannheten om sin sykdom. Torgil fikk vurdere om han ville fortsette å være sammen med den 17-år gamle brunetten fra Hylkje.

– Jeg har ingen, og hadde ingen grunn til å ikke være sammen med deg, forteller Torgil og sender et varmt blikk mot sin kjære.

Giftemål og barn

To år senere, i 1965,  giftet det forelskete bergensparet seg. Han aksepterte Britt for den hun var, med delt støtte fra familien. Januar, 2015, feiret de gullbryllup.

– Min far var en fantastisk mann som ikke hadde noe imot Britt fordi hun var synshemmet. Min mor hadde sine meninger, og aksepterte det liksom aldri, erklærer Torgil.

I dag har de en datter, tre barnebarn og to oldebarn som betyr mye for jubilantene. Begge har viet et langt liv til Blindeforeningen, og hun er leder for Førerhundklubben i Hordaland.

I tillegg har førerhunden «Bella» en sentral plass i livet deres.

– Vi har en fantastisk familie som støtter hverandre. Opp- og nedturer har vi alle her i livet, men uten familien min, aner ikke hva jeg hadde gjort, fastslår Britt.

Andre verdier

Britt kan referere til synsminner, som farger og personer. Hun skulle ønske å kunne se sine kjære i livet, men skaper sine egne bilder i hodet.

– Jeg har fått synstolket i 1963 hvordan Torgil så ut, men jeg bryr meg ikke om utseende, men jeg vet han er mørk, har briller og ikke er særlig høy. Noen grå hår legger jo jeg ikke merke til, ler Britt.

Torgil nikker anerkjennende.

– Jeg kjente det bruset i blodet da jeg traff Britt, det gjør det fremdeles. Vi er også veldig gode venner som stoler på hverandre, det er viktig om ekteskapet skal vare, legger Torgil til.

Råd til unge par

Lørdag, 14. februar, feirer verden kjærligheten. Britt og Torgil skal feire hverandre med god mat og familien rundt seg.

– Har dere en oppfordring til dagens unge par som finner kjærligheten?

– Ta hensyn til hverandre. Vis respekt og bygg et solid vennskap. Jeg lever også etter en gylden regel min far lærte meg so ung: Aldri gå og legg deg uten at du har skværet opp med den eller de du er glad i, konstaterer Britt.

Se også bilder og film på nettsidene til BA: http://www.ba.no/Kj_rlighet_ved_f_rste__blikk_-5-8-19873.html