Hvorfor markere 1. mai i koronatider?

Vi er bekymret for at funksjonshemmede og kronisk syke som strevde for å få en fot innenfor arbeidslivet før ledigheten økte, nå vil få enda større problemer med å komme i arbeid. Vi ønsker sterkt at det løser seg raskt for alle dem som nå har mistet jobben, men at det fortsatt også satses på inkluderingsdugnad og arbeidsmarkedstiltak. Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne eller som er avhengig av tilrettelegging må ikke glemmes i arbeidslivspolitikken. Selv om det nå er høy arbeidsledighet med permitteringer og færre arbeidsplasser totalt i samfunnet. Håper vi det i gjenreisningen av norsk arbeidsliv, etter krisen sikrer arbeidsplasser som er tilpasset funksjonshemmede arbeidstakere. Til tross for krisetid, må det ikke kuttes ned på midler til lønnstilskudd og eller andre virkemidler som kan få flere funksjonshemmede og kronisk syke i jobb. Konsekvensene av innstramminger på slike virkemidler vil antakeligvis bli synlige når samfunent åpner opp igjen.

Nei til Karenstid for Arbeidsavklaringspenger (AAP)!

Fra 1. januar 2019 ble det klart at man bare kan motta AAP i 3 år, med en innskrenket mulighet for 2 års forlenging. Målet er at brukeren i løpet av denne perioden enten skal være avklart for uføretrygd, eller tilbake i arbeid. Vidare er det bestemt at dersom brukeren ikke er avklart innen dette tidsrommet, og fortsatt er syk, så får vedkommende en karenstid på et år før han igjen kan søke om AAP.

Dette har brukerorganisasjoner og fagforeninger protestert mot - til ingen nytte. Den norske legeforening har gått sammen med genralsekretæren i FFO og uttalt at karenstiden må avvikles. Karenstiden er heller ikke i tråd med folketrygdlovens formålsparagraf, som stadfester at folketrygden skal sikre økonomisk trygghet ved sykdom, skade og uførhet. 

I disse koronatider har regjeringen bestemt at AAP kan forlenges i seks måneder dersom aktivitetsplanen ikke kan gjennomføres på grunn av situajonen med Koronaviruset. Men er dette godt nok? Vil det være tilstrekkelig tilgang på praksisplasser, tiltak og oppfølging når arbeidsmarkedet «åpner» opp igjen? Vil bedrifter være like villige til å ta inn personer som er på tiltak fra NAV? Vil de satse på ansettelser av funksjonshemmede og kronisk syke i deltidsstillinger? Her er det mye som er usikkert, og vi krever bedre svar fra regjeringen og arbeidsgiverne.

 «Vi kan, vi vil – slipp oss til!»      

Vi er bekymret for at arbeidet for et inkluderende arbeidsliv vil havne i andre rekke som et resultat av koronakrisen. Det kan hende mange arbeidsplasser forsvinner for godt, og når 351 900 på svært kort tid er permittert og nærmere 400 000 har søkt dagpenger (per. 20 april), så er det mange som nå kjenner på en usikkerhet rundt sin egen fremtid. De som stod lengst fra arbeidslivet fra før av - mange funksjonshemmede og kronisk syke spesielt - må likevel ikke havne bakerst i rekken når arbeidslivet tar seg opp igjen. Vi må satse på et arbeidsliv som kan rustes opp til å ta imot alle arbeidssøkere.

For å lykkes med inkludering av flere funksjonshemmede og kronisk syke i det ordinære arbeidslivet, må vi ha bedrifter som tør å satse på mangfold. Vi må også kreve at arbeidsgivere som har økonomi og mulighet til å ansette, er villige til å satse på arbeidstakere de opplever kan være en risiko. For å skape et inkluderende og likestilt arbeidsliv for funksjonshemmede og andre grupper som opplever barrierer for å komme i jobb, må myndighetene få arbeidsgiverne med med på laget.

La oss bruke årets 1. mai til å slå ring rundt alle arbeidssøkere som nå strever for å komme inn i arbeidslivet – både de som skal tilbake etter permitteringer og de som har strevet lenge – også før koronakrisen. Vi må satse på et arbeidsmarked som kan ta imot alle, for bare da kan Norge oppnå et inkluderende og likestilt arbeidsliv. 

SLIK KAN DET GJØRES: lenke til HelseBergen om helse og arbeid, lenke til NAV om individuell jobbstøtte.