Hun kunne i liten grad gå, og ihvertfall ikke trene. Kombinasjon av ryggsmerter og mangelen på treningsmuligheter førte til vektoppgang, som så satte kjepper i hjulene for behandling på sykehus. Ved hjelp av et lokalt tilbud fant hun en vei ut av utfordringene. Vektnedgangen førte til at hun kom inn under sykehusets opplegg.

Selv om samfunnet til en viss grad er universelt utformet, er som regel ikke folks hus tilpassa rullestol, og som rullestolbruker var det vondt å ikke alltid kunne besøke de hun er glad i. Hun opplevde det også vondt at folk undervurderte henne mentalt, og istedet for å snakke til henne heller henvendte seg til den stående, friske mannen hennes. Det ble en vond sirkel med smerter og å være utenfor sosialt. Redninga for hene blei altså kostholdsveiledning, trening og elektrisk stimulering av muskler. Nå bruker hun rullestol kun på de lengre turene, og går selv inn døra på treningsstudioet.

Les mer om Marit Haukelands prosess på avisa Nordhordlands nettsider: http://www.nordhordland.no/nyhende/article7704572.ece