OPPDATERT: Marte Heggertveit sikret seg i helgen sin første nordiske medalje noensinne med junior bronse på 50 butterfly.

- Foten din er amputert fra leggen og ned. Hvordan skjedde det?

   - Jeg er født med dysmeli. Da jeg ble født manglet jeg ett av leggbenene og kneskålen, foten var for kort og ankelen var bare en klump som var vridd innover. Derfor måtte foten amputeres. Men det hemmer meg egentlig ikke så mye. Jeg bruker protese, så jeg går som alle andre, selv om noen aktiviteter selvsagt kunne vært lettere med et friskt ben.  

- I helgen arrangeres Nordisk mesterskap i Bergen. Hvilke forventninger har du?

   - Jeg er spent, men det kommer til å bli veldig bra. Jeg har nettopp vært på treningsleir med landslaget på Kypros, så formen er på topp. Jeg vil fokusere på å forbedre tidene mine, så jeg svømmer mest mot meg selv. Så får vi se om det holder til medalje.  

- Du er ung, men har store ambisjoner. Hva ønsker du å oppnå i bassenget?

   - Ambisjonen er å ta medalje i EM, VM og OL. Det er høye mål, men jeg tror jeg skal klare det. Jeg har som hovedmål å kvalifiserer meg til OL i Tokyo i 2020. Jeg mangler rundt 20 sekunder på 400 meter fri, som er min favorittdistanse. Det er et stykke igjen, men jeg er fremdeles ung og har god tid. Jeg håper å konkurrere i et OL. Det er noe jeg drømmer om.  

- Hva er det med svømming som gjør at du vil satse?

   - Jeg begynte på babysvømming da jeg var liten og har svømt siden da. Jeg liker det veldig godt og så passer det bra til funksjonshemningen min. Svømmingen er en morsom og bra aktivitet for folk med amputasjoner. En føler seg fri i vannet og bassenget er som en friplass for meg. Svømming er en sport jeg har lyst å hevde meg i, og jeg ønsker å bli så god som mulig.  

- Du trener og holder følge med de funksjonsfriske i Åstveit Svømmeklubb. Hvordan klarer du det?

   - Jeg har trent i mange år på å bruke armene mer for å komme meg frem, for å kompensere for at jeg mangler en fot. Det har gjort meg mye sterkere i armene og gir meg mer kraft i hvert armtak. Jeg mangler litt av den ene foten for å holde balanse, men jeg har klart å bygge opp muskulaturen til å få en god balanse likevel. Det handler om teknikk og mye trening. Det er veldig kjekt på treningene og jeg svømmer like fort som de funksjonsfriske, så jeg er ikke forskjellig fra de andre.  

- Hvor mye trener du for å bli god?

   - I Åstveit har jeg rundt syv-åtte økter i uken. Øktene varer opp mot tre timer, med svømming, basistrening og oppvarming. I tillegg er jeg med på en del landslagssamlinger. Der er det omtrent dobbelt så mye trening som jeg er vant til. Det blir man sliten av, men etterpå får man et overskudd som er en fin oppkjøring til det Nordiske mesterskapet.  

- Mange kjenner til Sarah Louise Rung, men du kjenner henne personlig gjennom landslaget. Hvordan er hun som lagvenninne?

   - Hun er et forbilde for meg og en god lagvenninne. Hun lærer meg å holde motivasjonen oppe. Hun er en solstråle og en kjempeherlig jente.  

- Kan du bli like god som henne?

   Jeg håper det. Det hun har prestert motiverer meg i hvert fall til å prøve å gjøre det samme, og jeg håper jeg kan følge i hennes fotspor.  

Sakset fra nettsidene til Bergens Tidende: http://www.bt.no/folk/--Bassenget-er-min-friplass-3452729.html