Vi vil innledningsvis minne om at TT-ordningen er den alternative kollektivtransporten for mennesker som ikke kan bruke ordinær kollektivtrafikk. En vesentlig grunn til at mange ikke kan bruke den ordinære kollektivtrafikken, er manglende universell utforming.

I byrådsplattformen står det ”Oslo skal fortsatt ha gode transportordninger som sikrer at folk med bevegelseshemming har mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre.” Å kunne delta på lik linje med alle andre må innebære at  alternative transportordninger sikrer at kundene kommer like raskt frem dit de skal, som de som kan bruke ordinær kollektivtrafikk. Byrådsplattformen påpeker også at ”I dag opplever personer med funksjonsnedsettelser barrierer som fører til innskrenket frihet fordi samfunnet ikke er tilrettelagt for dem. Byrådet legger konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser til grunn for kommunens arbeid.”

Forslaget innebærer å samordne disse tjenestene slik at bussene/bilene henter både folk som har TT med spesialtransport, og folk som bruker rosa busser. Vilkårene for å bruke henholdsvis rosa buss og TT spesialtransport hevdes å bli som før. Det hevdes at kvaliteten for de reisende blir bedre, selv om begge passasjergrupper, og spesielt TT-kundene, vil få lenger reisetid. Det er grunn til å spørre om Ruter ville ha kalt det bedre kvalitet om de la til f.eks 10, 15, eller 30 minutters reisetid på kollektivlinjene i Oslo?

Hensikten med forslaget er åpenbart også å spare inn kostnader på TT spesialbiltransport i en slik grad at det finansierer utvidelse av rosa busser til alle bydeler. I den forbindelse er det grunn til å nevne at samkjøring av folk som har reiserett med RAT og folk som har reiserett med TT, vil måtte ha samme billettprisnivå for begge grupper, noe annet vil være brudd på Likestillingslovens kapittel 2.

 

Våre konklusjoner:

Samkjøring

Organisasjonene kan ikke støtte en samordning som leverer dårligere kvalitet, inkludert lenger reisetid, og som ekskluderer mange rullestolbrukere fra hele, eller store deler av kjøretøyparken som skal brukes. 

Begrunnelse

Vi bruker i vår begrunnelse også erfaringene med rosa busser, innhentet i en undersøkelse Norges Handikapforbund Oslo gjorde høsten 2021(oversendt EHI oktober 2021), erfaringer fra samkjøring av gående og rullende i TT-spesialbiler i perioden 1.1.2011-1.4.2012, og informasjonsinnhenting fra Ruter.

Høsten 2021 opplyste byrådsavdelingen til brukerrådet for TT at de vurderte om TT-kort-innehavere over 67 år ikke skulle kunne ta TT til steder/ på tider der det også gikk rosa busser. NHF Oslo gikk bredt ut til sine medlemmer for å høre erfaringene deres med rosa busser. Dette det som kom frem i deres rapport:

·         Det gis ikke nødvendig assistanse ved av/påstigning (gående).

·         Det gis ikke nødvendig assistanse fra bil til inngangsdør, eksempelvis bærehjelp.

·         Noen sjåfører sier at ”dette er ikke en tjeneste for funksjonshemmede, det er for friske eldre og derfor gis det ikke den samme hjelp som på TT.

·         Bussene går ikke på tider TT-kunden skal reise og de kan ikke reise dit de skal med bussene.

·         Det er vanskelig med rosa buss når man har en fast avtale med tannlege, fotterapeut, hudpleier, optiker, har bestilt bord på en restaurant, skal på kino, møte, foredrag, eller har gjort en tidfestet avtale med venner, barn, eller barnebarn.

·         Bussene tar bare en rullestol. To rullestolbrukende venner som skal samme sted, kan derfor ikke ta den samme bussen, men de kan ta den samme TT-bilen.

·         Selv om rosa busser markedsføres som dør-til dør-transport, opplever noen ved bestilling å få beskjed om å møte opp flere hundre meter fra eget hjem, selv om bussen uten problem kunne kjørt helt frem.

I følge Ruter har alle rosa busser avsatt rullestolplass med størrelse 130 x 70 cm, men plasseringen av plassen og området rund medfører at det er svært vanskelig for elektriske rullestoler å få rygget inn på plassen, også de som er mindre enn avsatt plass. For el-scooterne, som er den el-rullestolen de fleste eldre får, er det ikke plass på de rosa bussene i det hele.

I lys av ovennevnte er det ikke vanskelig å forstå at mange eldre med TT-kort velger TT fremfor rosa busser, selv om det siste hadde vært betydelig rimeligere for dem. Derfor kan man ikke redusere reiseretten med TT for folk over 67 år i bydeler med rosa busser, men man kan sørge for å markedsføre rosa busser bedre til de i denne gruppen som kan bruke rosa busser. 

I saken høsten 21 ble det i møtet i brukerutvalget nevnt at man så at flere reiste med TT til Storo-senteret fra bydel Alna på samme tidspunkt som det gikk rosa busser dit. Storo-senteret har mange tilbud der fast oppmøtetid er normalt. I tillegg har det mange spisesteder. Noen av de eldre medlemmene sa følgende: ”Vi ønsker å kunne gå ut og spise lunch med venner, være en del av et sosialt fellesskap. Da må vi være der når lunchavtalen er, ikke lenge etter.” En annen sa ”Jeg og en venninne sitter begge i elektrisk rullestol. Vi har pleid å ta TT  sammen, f.eks til Bygdøy på våren for å se på  blåveisen. Dit går ikke rosa busser og hadde de gjort det, kunne vi ikke reist sammen, en av oss måtte stått lenge og ventet på den andre”.

Erfaringer fra forrige periode der samkjøring var førende i TT-tjenesten

Erfaringene er fra perioden 1.1.2011-1.4.2012. Merk at i denne perioden var ordinære arbeidsreiser og utdanningsreiser til høyere utdanning også med i Oslos TT-ordning. Etter at TT-ordningen ble anbudsutsatt ble det også et sterkt fokus på samkjøring. Sluttdatoen skyldtes at man 1.4. sluttet med det sterke fokuset på samkjøring, fordi de negative konsekvensene var så store.

·         Gående som var blinde, eller hadde sterkt nedsatt gangevne (men ikke brukte rullestol), ble samkjørt med rullestolbrukere i spesialbiler. For blinde og gående var det vanskelig å komme seg inn i/ ut av spesialbilene, og lett å snuble.

·         Reisetiden ble betydelig lenger. Vi har konkrete eksempler på at reisen fra Bislett til Regjeringskvartalet kunne ta en time, reisen mellom Rosenhoff og Ullern kunne ta 2,5 time, og vi kjenner til eksempel på der rullestolbrukere ikke rakk frem i tide til nærståendes bisettelse.

·         Reisende opplevde at man ved samkjøring kjørte forbi ankomststed. Hos noen skapte det irritasjon, hos andre frykt for at de skulle bli satt av på feil sted, eller var blitt glemt.

 

Det er flere utsagn i høringsnotatet som ikke er helt i tråd med den virkelighet våre medlemmer møter, og det er viktige problemstillinger som ikke løftes.

·         I dag leverer ikke RAT-sjåfører  den samme service som TT-spesialbilsjåfører.

·         I  en del spesialbilene er det trappeklatrere som sjåføren må bruke om passasjeren  (i rullestol) skal hentes fra/ leveres til en etasje uten heis. Slike ting tar naturlig nok tid. I denne tiden vil det ikke være sjåfør tilstede i bilen. Mange spesialbilbrukere vil også ha behov for å bli hentet inne/ bli hjulpet inn i egen leilighet. Slike perioder der sjåføren er borte kan muligens være en utfordring for gående passasjerer med demens.

·         En stor del av rullestolbrukere har sterkt nedsatt kuldetoleranse, og vil ikke kunne stå ute og vente på bilen i vinterhalvåret. Det medfører ekstra venting for andre passasjerer.

·         Det refereres til at brukerne av RAT trekker fram det sosiale i bussturen. Der det sosiale er et poeng for TT-reisende, er det nok i stor grad allerede samkjøring. Ut over det har nok TT-kunder det samme behovet som ordinære reisende med trikk, og bane – de skal nå en treningstime, første skoletime, arbeid, foreldremøter, eller andre avtaler. Yngre mennesker har også ofte flere aktiviteter, de har barn, jobb og utdanning å ivareta. Som andre på samme alder har de en hektisk hverdag som skal gå opp. Lengre reisetider bidrar ikke til dette.

·         Dagens rosa busser er uhensiktsmessige  for transport med de større elektriske rullestolene, og de aller største (som eldre ofte bruker) får ikke plass.

·         Det hevdes at kvaliteten på tjenesten vil øke når sjåførene blir heltidsansatt og dermed kjenner kundene bedre. Det er imidlertid slik at sjåførene fra Oslo Taxibuss og Goe bussa jevnt over får svært gode skussmål fra TT-brukere.

·         Forskning viser at god transport er en kritisk faktor for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne stå i jobb. For folk på varig tilrettelagt arbeid (VTA) er TT ofte deres arbeidsreise, og de har ikke noe mindre behov for å komme presis til sitt arbeid enn andre.

·         TT spesialreiser har skoletransport for rullestolbrukere på videregående skole. Også her er det viktig at transporten fungerer, kommer frem i tide og ikke tar for lang tid. Vi vet at 64% av mennesker med fysisk nedsatt funksjonsevne ikke fullfører  videregående. Det er viktig at vi ikke legger til ekstra vansker. For en 17-18-åring er det ofte ille nok å ikke kunne reise kollektivt til VGS sammen med skolekamerater. Det blir ikke bedre av å bli levert på skolen av en buss alle gjenkjenner som ”pensjonistbussen”.

·         Unge folk som skal på byen, og ikke kan reise kollektivt, risikerer nok også dessverre å møte slengbemerkninger om de kommer med de rosa bussene.

·         En person som skal til VTA eller skole med TT spesialbil vil ikke ha ubegrenset med tid til transporten. De skal nå frem i tide, samtidig som mange er avhengig av hjelp fra  en BPA, hjemmesykepleier, eller hjemmehjelp til morgenstellet. Det er ikke sikkert disse kan stille opp 30-60 min tidligere.

·         Det legges mye vekt på effektivisering av planlegging av samkjøring. Erfaringene fra tidligere er at å finne samkjøring som samtidig gir effektiv reisetid for TT-kundene er svært krevende. Resultatet blir ofte betydelig økt reisetid.

 

Farge på bussene

Rosa busser er tydelig markedsført som en ekstra tjeneste for eldre. Vi vet at unge mennesker med nedsatt funksjonsevne ofte rapporterer at det er stigmatiserende for dem å bli satt i bås med, og sammenlignet med eldre, på en måte deres jevnaldrende aldri blir. VGS-elever og yngre folk vil sannsynlig oppleve seg som enda mer stigmatisert om de skal hentes av det som omtales som ”den rosa pensjonistbussen”. Ved en samordning kan de Rosa bussene derfor ikke forbli rosa.

Andre innspill

Vi tror det kan vere noe å hente på bedre flåtestyring av spesialbilene. Tidligere har vi sett flere tilfeller der kunden får beskjed om at de ikke kan få bil på ønsket tidspunkt, men når sjåføren kommer på det avtalte tidspunktet, forteller han at flere biler sto ledige på ”det ønskede tidspunktet”. Flåtestyringen må imidlertid ikke medføre at TT-kunder ikke får reise når de skal. Da får de ikke de samme mulighetene til å delta i samfunnet som andre – slik byrådet ønsker.

Dersom man ønsker at færre skal ha behov for TT er det først og fremst en storsatsning på universell utforming av hele reisekjeden som er måten å gjøre det på.

Vi vil til slutt påpeke det uheldige i å sende ut en høring med svært kort frist i fellesferien. Når denne i tillegg sendes til organisasjonene nasjonalt, i stedet for organisasjonsleddene i Oslo, skapes ytterligere forsinkelser. Vi har også fått høringsnotatet som pdf. For mennesker med synshemming er det viktig at høringsdokumentet også kommer i word-format.

SAFO Oslo og FFO Oslo stiller gjerne opp i møter for å utdype våre synspunkter

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

SAFO Oslo                                                       FFO Oslo

 

 

Magnhild Sørbotten                                           Solveig Magnusson

Regionleder                                                      Styreleder

 

 

 

 

 

Kopi: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne