Framkommelighet og tilgang er ikke godt nok ivaretatt
FFO Oslo har på eget initiativ behandlet forslaget til ny parkeringsnorm for Oslo kommune.
Etter vår mening ivaretar ikke forslaget hensynet til framkommelighet og tilgang for personer med funksjonsnedsettelse på en tilfredsstillende måte.

FFO Oslo kan ikke se at forslaget til endret parkeringsnorm er tilstrekkelig utredet med hensyn til konsekvenser for personer med funksjonsnedsettelser. For forflytningshemmede innebærer forslaget vesentlig redusert tilgjengelighet til offentlige bygninger og møteplasser, spesielt i sentrum og de områdene av Oslo som er definert som tett by. Som følge av funksjonshemming eller av helsemessige årsaker, er det mange som ikke er i stand til å spasere eller sykle 500 meter (minimumsavstand til skinnegående transport i henhold til definisjonen for tett by).

Høringsforslaget tar ikke høyde for at personer med funksjonsnedsettelser har ulike roller i forskjellige situasjoner: de kan være faste beboere/leietakere i boligområder, ansatte med behov for HC-parkering, besøkende med HC-bil eller brukere av ulike offentlige tjenester og bygg. Det må være tilstrekkelig parkeringsplass til både de faste og besøkende. Forslaget slik det foreligger, innskrenker mobiliteten til funksjonshemmede med mobilitetsvansker, som kjører bil og trenger å parkere på HC-parkering, og reduserer deres rett til å delta i alminnelig samfunnsliv og sosiale sammenhenger.

Diskriminering, segregering og isolasjon av personer med funksjonsnedsettelser
Den foreslåtte parkeringsnormen bidrar til diskriminering og segregering av personer med nedsatt funksjonsevne og mobilitetsvansker. Fordi det blir for utfordrende å komme fram, både til og fra bolig, vil forflytningshemmede bli forhindret fra å bo, besøke og oppholde seg i Oslo kommune.

Byen og kommunen skal være inkluderende, ikke diskriminerende og utestengende. Det må være parkeringsplasser der funksjonshemmede har behov for det, både ved bolig, jobb, offentlige bygg og ved fritidstilbud.

Oslo kommune har en svært restriktiv praksis for tildeling av HC-kort – etter vår oppfatning altfor restriktiv. Mange som ikke blir vurdert, som tilstrekkelig bevegelseshemmede, er ikke i stand til å benytte offentlig transport, sykkel eller gange, som forutsatt i forslaget til ny parkeringsnorm.

FFO Oslo mener at den nye parkeringsnormen må sikre minst like gode muligheter for parkering og mobilitet for funksjonshemmede som de forrige parkeringsnormene fra 2003 (for bolig) og 2005 (for næring mm.). Minimumsnormer må opprettholdes og maksimumsnormen må være høyere enn framsatt i høringsforslaget.

Boligparkering
Forslaget til parkeringsnorm tar i for liten grad hensyn til behovet for tilgjengelighet for forflytningshemmede. Ved å sette minstenormen for HC-parkering til kun 1 parkeringsplass risikerer man å betydelig begrense antall boenheter, som er tilgjengelige, i markedet for forflytningshemmede, som ikke kan benytte offentlig transport. Fravær av gjesteparkeringsplasser vil også sterkt begrense forflytningshemmedes mulighet til å besøke venner og familie.

Besøksparkering ved boliger og overnattingssteder
Personer med funksjonsnedsettelser opplever allerede i dagens situasjon mangel på parkeringsplasser for besøkende som et problem. Forslaget innebærer færre oppstillingsplasser generelt og avsetter, etter det vi kan se, ikke areal til besøksparkering ved institusjoner. Konsekvensen er at personer med funksjonsnedsettelser risikerer å ikke kunne motta helsehjelp, besøk av pårørende eller venner, eller å kunne dra på besøk.

For hoteller og overnattingssteder tilsier den foreslåtte maksimumsnormen at det vil bli svært vanskelig å finne parkering. Dette innebærer at overnattingsstedene i landets hovedstad ikke vil være tilgjengelige for personer, som av ulike årsaker har behov for å ankomme med bil. Etter FFO Oslos syn er dette sterkt diskriminerende overfor funksjonshemmede.

Parkering for hjemmetjenesten
Høringsbrevet gjør oppmerksom på at parkeringsbehovet til hjemmetjenesten kan bli en utfordring med den foreslåtte parkeringsnormen og ber om innspill.

For få parkeringsplasser for hjemmetjenesten vil føre til at ansatte må bruke tid på å lete etter og vente på ledig plass istedenfor å bruke tida hjemme hos tjenestemottakerne. Dette påvirker både kvaliteten og kvantiteten på tjenestene. Dårligere tjenester fører til redusert livskvalitet, økt helserisiko og sykdom for den enkelte. Kommunen kan få økte utgifter i neste omgang, fordi behovet for behandling, assistanse, praktisk hjelp og institusjonsopphold øker når mottakerne ikke får den tjenesten de skal og bør ha.

Heller ikke for nyere omsorgsboliger/sykehjem og institusjoner er det foreslått en minimumsnorm for parkering, samtidig som maksimumsnormen er satt for lavt til å dekke behovene til hjemmetjeneste og andre serviceinstitusjoner.

FFO Oslo presiserer at hjemmetjenestens og tjenestemottakernes parkeringsbehov må ivaretas ved å fastsette en tilstrekkelig høy minimumsnorm for besøksparkering, både i boligstrøk og ved institusjoner.

Om handicap-parkering
Forslaget legger opp til svært få HC-plasser i tilknytning til boliger, noe som reiser flere spørsmål, som gjelder fordeling og prioritering:

-          Hvordan skal de få plassene for brukere av HC-plasser fordeles?

-          Hvordan skal HC-parkering prioriteres ved ombygging/påbygging hvis antall parkeringsplasser i eksisterende bygg fører til at det ikke tillates bygging av nye plasser ved utvidelse av bygningens areal?

-          Hvis det i et eksisterende boligprosjekt kommer tilflyttere som har behov for HC-parkering, men normen tilsier at det ikke tillates å opprette flere parkeringsplasser, hvilke konsekvenser får dette for den enkelte?

HC-parkering ved utdanningsinstitusjoner
Mangel på HC-plasser og lave maksimumsnormer for næring og offentlig tjenesteyting skal ikke begrense funksjonshemmedes mulighet til å være foreldre for sine barn. Foresatte med funksjonsnedsettelser som må kjøre bil for å komme fram må ha mulighet til å hente og levere barna sine ved barnehage og skole som alle andre. Her må normen for parkeringsplasser være høyere en foreslått.

HC-parkering ved arbeidsplasser og offentlige bygg
Tilgangen til sykehus, legevakter, fastlegekontorer, sykehjem, helsehus, bydelskontorer, NAV og andre offentlige bygg, kjøpesentre, åpne handlegater, parker, kulturtilbud, restauranter, klubbhus osv. er dårlig for funksjonshemmede. Mangel på HC-plasser vil virke begrensende i forhold til benyttelse av offentlig rom eller valg av arbeidsgiver.

HC-parkering må være i nærheten av det offentlige bygget man skal til. Mangel på plasser i nærheten av offentlige bygg, som Rådhuset og bydelshus, kan hindre mennesker med nedsatt funksjonsevne i å påta seg politiske eller organisatoriske verv.

Når det fjernes «vanlig» gateparkering, må HC-plasser opprettes slik at de fortsatt er i nærheten av der man skal. Dette gjelder også når det er snakk om vedlikehold eller oppgradering av gater.

Det må avsettes areal og gis tillatelse til at drosjer, både store med ramper og vanlige kan komme til for å hente eller bringe folk, som har TT eller av andre grunner tar taxi. I dag må drosjene ofte parkere på fortauet og risikerer å få bot når de hjelper passasjeren sin inn eller ut.

Garasjeanlegg
Bilene og rullestolene til mange funksjonshemmede er store og trenger mye plass. Garasjeanleggene og tilgangen til disse er sjelden dimensjonert for biler med elektriske rullestoler. Derfor må det finnes tilstrekkelig mange parkeringsplasser på gateplan for store handicap-biler, og oppstillingsplassene må være store nok til å kunne parkere en handicap-bil. Tjenestebiler og andre offentlige biler bør ha plass til å parkere i garasjeanlegg, og ikke oppta gateplass i sentrum og i nærheten av departementer/politihus.

Bildeling
Forslaget favoriserer bildeling og vil gjøre plasser avsatt til bildeling offentlig tilgjengelig.

Vi ser at bildeling kan være et alternativ for noen. Men mange er forhindret som følge av funksjonsnedsettelse, helsemessige eller økonomiske årsaker (de fleste bildelingsordninger er fortsatt tilnærmet like dyre som å leie bil).

Vi frykter at kravet om offentlig tilgjengelige bildelingsplasser tilsier at boligselskap og borettslag ikke skal ha lov til å ha lukkede parkeringsanlegg. Det vil i så fall medføre risiko for innbrudd og hærverk på alle parkerte biler. Spesielt utsatt er spesialtilpassede biler (trygdebiler), der brukerne er ansvarlige for sikkerheten.

Ladepunkter for el-biler og spesialutstyr til trygdebiler
På smale fortau er det ikke gunstig å montere ladepunkter for el-biler, da disse kommer i konflikt med rullestolbrukere som må passere. Ikke alle rullestoler har samme mål og noen rullestolbrukere blir tvunget til å kjøre i veien.

Også trygdebiler kan ha spesialutstyr som trengs å lades. Det bør finnes ladepunkter for dem på samme måte som for el-biler.

Sykkelparkering
Et mål med forslaget er å få flere til å bruke sykkel, og oppstillingsplasser for sykler skal prioriteres. Også personer med funksjonsnedsettelser har sykler og behov for parkeringsplasser til dem. Brukere av spesialtilpassede sykler skal ikke måtte oppbevare og parkere sine HC-sykler i boder og leiligheter, men kunne bruke samme sykkelparkering som alle andre.

Ved utforming av sykkelparkering må det tas høyde for at det er plass både til HC-sykkel, rullestol, plass rundt for å kunne flytte mellom dem, og plass til å feste sykkelfront på manuellstol. Det bør utarbeides retningslinjer, som sikrer at sykkelparkeringen er tilpasset bruk og oppbevaring av de ulike sykkelvariantene, slik at det fungerer så smidig og normalt som mulig. Uvedkommende må ikke ha tilgang til parkerte HC-sykler, da dette er utstyr utlevert av NAV, som hver enkelt bruker har ansvar for.

På større arbeidsplasser og i kontorbygg bør det settes av plass til ekstrautstyr og reparasjon for HC-sykler også, i tillegg til garderobe og dusj for funksjonshemmede, som bruker HC-sykkel fram og tilbake til jobb. Retningslinjene må omfatte universelt utformet tilgang til sykkelparkering, heis/bygg og garderobe/dusj.