Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

FFO Oslo

Kontaktinformasjon

FFO Oslo

Sporveisgata 10, 2. etg.

0354 Oslo

Postadresse:

Pb 5900 Majorstua

0308 Oslo

Telefon:
22 30 87 39

Høringssvar - Gaustad sykehusområde

Det vises til Saksnr 201704683 Gaustadalléen 34, Gaustad sykehusområde. Detaljregulering med konsekvensutredning.

På side 7 i Planforslag til offentlig ettersyn – Gaustadalléen 34[2] ber Plan- og bygningsetaten (PBE) om særlig tilbakemelding på konsekvenser av planforslaget for kommunens pasientbehandling. Forespørselen er i utgangspunktet rettet til Byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester. Ettersom mange medlemmer av FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) Oslo er mottakere av kommunale helsetjenester og sykehusbehandling ønsker også vi å uttale oss om dette temaet.

Utbyggingsplanene knyttes til det såkalte målbildet for Oslo universitetssykehus og innebærer store utbygginger på Gaustad, Aker og Radiumhospitalet, mens Ullevål skal nedlegges som sykehus. Aker skal bli et stort akuttsykehus og lokalsykehus for en svært stor andel av Oslos befolkning innen somatikk. Også rusbehandling og psykisk helsevern for voksne og barn skal legges til Aker, mens «gamle» Gaustad sykehus planlegges lagt ned. Vi har merket oss at PBE ikke anbefaler planforslaget for Gaustad sykehusområde.

Siden forslaget innebærer at dagens aktivitet på Ullevål i det vesentlige skal overføres til Gaustad/Rikshospitalet og Aker, blir resultatet etter vår mening både høyt, tett og kompakt.

FFO Oslo vil understreke at vi ser nødvendigheten av nye sykehusbygg for å ivareta kapasitetsbehovet og behandlingskvaliteten. Imidlertid legger mangelen på tilgjengelig tomteareal på Gaustad sterke begrensninger på hvor mye som kan bygges ut. Istedenfor tilbakeføring av Oslobydelene i Groruddalen fra Akershus universitetssykehus (Ahus) til Aker, må Aker  overta lokalsykehusfunksjonene for de bydelene som sokner til Ullevål. Dermed vil underdekningen ikke minst Ahus-pasientene fra Oslo-bydelene opplever i dag, vedvare og forsterkes. En sannsynlig konsekvens er økt press på kommunens helsetjenester.

I planene ligger det et premiss om at kommunehelsetjenesten skal overta mer av det som ligger til sykehusene i dag, nylig anslått til 48 000 liggedøgn av HSØs viseadministrerende direktør Jan Frich. Tallet stemmer overens med estimatet for aktivitetsoverføring og framskrevet aktivitet for perioden 2015 – 2035 i Utviklingsplan for Oslo Universitetssykehus (s. 48)[1].

Planene forutsetter at det i årene framover blir generelt mindre behov for sykehusinnleggelser, mens pasientene i større grad skal ivaretas av hjemmetjenesten. Antall sykehussenger bygger på statistiske beregninger av befolkningsvekst, alderssammensetning og forventet helsetilstand. Det økte behovet den demografiske utviklingen medfører forutsettes redusert som følge av utviklingen av ny behandlingsteknologi, aktivitetsoverføring / omorganisering og effektivisering.

For å kunne få nok kapasitet har Helse Sør-Øst basert seg på et konsept med mer dagkirurgi, poliklinisk behandling og økt bruk av såkalt hjemmesykehus, der pasienten behandles i eget hjem av personale fra sykehuset. OUS har en ambisjon om at 30 prosent av leverte tjenester i 2030 skal være i form av «avstandsoppfølging» (telefon- eller videokonsultasjoner eller spesialisthelsetjenester der sykehuspersonale kommer hjem til pasienten i stedet for at pasienten kommer til poliklinikk/dagbehandling eller er innlagt)[2].

FFO Oslo vil påpeke at denne type beregninger er usikre og forutsetter en innsats på kommunalt- og bydelsnivå som vanskelig kan oppfylles uten andre økonomiske vilkår og kompetanse enn den vi opplever at kommunehelsetjenesten har i dag.

Samhandlingsreformen har påført primærhelsetjenesten et stort meransvar, som bare delvis er kompensert økonomisk og personellmessig. Det er vårt inntrykk at det forekommer relativt ofte at pasienter skrives ut fra sykehus for tidlig. Pleietrengende pasienter som bor hjemme, har krevd økt kompetanse innen hjemmesykepleien. Det tar tid å bygge opp slik kompetanse, og vi har inntrykk av at pasientene ikke alltid blir møtt med rett kompetanse til alle døgnets tider. Dette gjelder både for somatiske og psykiatriske pasienter. I denne situasjonen legges det et urimelig press på pasient, pårørende og lokale helsetjenester.

FFO Oslo kjenner ikke til at det foreligger grundige utredninger av hvilken effekt videre reduksjon av sykehustilbudet vil ha ved overgang til hjemmesykehus-tjenester. Vi frykter at dette i mange tilfelle ikke vil være til beste for pasientene. Vi er ikke i tvil om at det for noen pasienter kan være gunstig med pleie i hjemmet, men erfaringene fra samhandlingsreformen tyder på at økonomi i mange tilfeller vil kunne veie tyngre enn medisinske og sosiale vurderinger. Selv om helseforetaket tar utgiftene med den spesialistmedisinske oppfølgingen av hjemmepasienten, er det grunn til å anta at et slikt opplegg vil medføre behov for økte kommunale hjemmetjenester for mange av pasientene, samtidig som det kan bli behov for tilpasninger av boligen. Det finnes i dag lite rom for dette i kommuneøkonomien. Å belaste den enkelte pasienten økonomisk vil være urimelig.

FFO Oslo mener videre at det er nødvendig med grundig vurdering av hvilke effekter økt bruk av hjemmesykehus vil ha for pasientens nærmeste pårørende. Hvordan vil det påvirke familien dersom boligen omgjøres til en semi-institusjon? Korona-pandemien har tydeliggjort problemer med en boligmasse som ikke er tilpasset hjemmeskole og hjemmekontor. Oslo har mange leiligheter som ikke vil egne seg som hjemmesykehus. Vi minner også om at byen har en svært høy andel en-person-husstander, der det altså ikke finnes andre til stede i de periodene det ikke er pleiepersonell på plass.

Planene innebærer også en funksjonsfordeling mellom Rikshospitalet på Gaustad og Aker sykehus som vi frykter vil gå ut over pasientbehandlingen. De begrensede tomtearealene på Gaustad fører til at Nye Rikshospitalet ikke har plass til alle de regionale funksjonene. Disse må flyttes til Aker, og et komplett regionsykehus som forutsatt i «målbildet» kan dermed ikke realiseres. FFO Oslo er redd for redd for pasientsikkerheten når beredskapen for hele HSØ-regionen ved større ulykker må deles mellom Rikshospitalet og Aker sykehus, slik at den samlete kompetansen og kapasiteten som i dag finnes på Ullevål svekkes.

FFO Oslo er bekymret for behandlingen av pasienter med sjeldne sykdommer om den sterke utbyggingen på Rikshospitalet blir en realitet. Samlokaliseringen av det nåværende Rikshospitalets spisskompetanse på planlagte operasjoner og transplantasjoner med akuttfunksjoner og traumeberedskap kan føre til prioriteringskonflikt, der den elektive virksomheten blir skadelidende.
Rikshospitalet bør isteden gis utviklingsmuligheter som sykehus med kompetanse på diagnoser som er for sjeldne til at det lar seg gjøre å bygge opp fagmiljøer ved flere sykehus.

Utbygging på Rikshospitalet vil medføre omfattende anleggsarbeider over en periode på 10 – 15 år, med støy og anleggstrafikk i umiddelbar nærhet til behandlingsområdene. Relativt sett nye bygninger må rives. I anleggsperioden vil pasienter og ansatte utsettes for stadige rokader når behandlingen må flyttes fra den ene bygningen til den andre.

Med tanke på coronaen og smittesituasjonen må høyhus unngås. I fremtiden må det bygges bygg som er tilpasset faren for en pandemi. Fremtidens byggeplaner må utvikles med tanke på virusspredning. Det nytter ikke å komme i ettertid og si at dette visste vi ikke.

Det er vårt inntrykk at realisering av planene for utbygging på Rikshospitalet på Gaustad vil føre til kapasitetsmangel i sykehussektoren og overbelastning av den kommunale helsetjenesten. Konklusjonen vår er at det ikke er mulig med god sykehusbygging i Oslo uten at Ullevål beholdes.

Målet med sykehusutbyggingen i Oslo må være å dekke pasientenes behov for behandlingskvalitet og -kapasitet. I den sammenhengen vil vi presisere følgende:

  • Antall senger og liggedøgn må planlegges i overensstemmelse med pasientbehovet. Nesten halvparten av dem som legges inn i somatiske sykehus er eldre mennesker med sammensatte og kroniske lidelser. Erfaringen med korte sykehusopphold er at det ofte fører til ny sykehusinnleggelse kort tid etter at pasienten er skrevet ut. Korte sykehusopphold vil medføre større ansvar for oppfølging etterpå for kommunehelsetjenesten. Dette krever god planlegging og mer ressurser.
  • Kommunen må ikke få ansvar for pasienter som trenger oppfølging på nivå med det sykehuset kan gi.
  • Alle bydeler i Groruddalen må snarest få Aker Sykehus tilbake som sitt lokale sykehus. Akershus universitetssykehus har for lite kapasitet for pasientene fra Groruddalen.

FFO Oslo ønsker en ny utredning av behovene til psykiatriske pasienter. Gaustad sykehus har store kvaliteter som sykehus for psykisk syke.

FFO Oslo ønsker en utredning av muligheten til å beholde Ullevål- og Gaustad Sykehus og fornye disse, framfor å bygge et nytt sykehus av begrenset størrelse på Gaustad.