Utbyggingsplanene på Gaustad forutsetter at Ullevål nedlegges, og at nytt regionsykehus bygges på Gaustad. På Aker skal det bygges et stort akuttsykehus og lokalsykehus for en svært stor andel av Oslos befolkning innen somatikk, samt at rusbehandling og psykisk helsevern for voksne og barn skal legges til Aker. Gaustad sykehus (psykiatrisykehuset) planlegges lagt ned.

PBE etterspør spesielt tilbakemelding om kommunens egendekning innen pasientoppfølging etter at nye Aker sykehus står ferdig. Det er da nødvendig å se på hele «målbildet» for Oslo universitetssykehus (OUS), der Ullevål sykehus er tenkt nedlagt. Når dagens aktivitet på Ullevål i det vesentlige skal overføres til Gaustad/Rikshospitalet og Aker, blir resultatet etter vår mening både høyt, tett og kompakt.

I planene ligger det et premiss om at kommunehelsetjenesten skal overta mer av det som ligger til sykehusene i dag, nylig anslått til 48 000 liggedøgn av HSØs viseadministrerende direktør Jan Frich. Tallet stemmer overens med estimatet for aktivitetsoverføring og framskrevet aktivitet for perioden 2015 - 2035 i Utviklingsplan for Oslo Universitetssykehus (s. 48).

Planene forutsetter at det i årene framover blir generelt mindre behov for sykehusinnleggelser, mens pasientene i større grad skal ivaretas av hjemmetjenesten. Antall sykehussenger bygger på statistiske beregninger av befolkningsvekst, alderssammensetning og forventet helsetilstand. Det økte behovet den demografiske utviklingen medfører forutsettes redusert som følge av utviklingen av ny behandlingsteknologi, aktivitetsoverføring / omorganisering og effektivisering.

FFO Oslo vil påpeke at denne type beregninger er usikre og forutsetter en innsats på kommunalt- og bydelsnivå som vanskelig kan oppfylles uten andre økonomiske vilkår og kompetanse enn den vi opplever at kommunehelsetjenesten har i dag.

For å kunne få nok kapasitet har Helse Sør-Øst basert seg på et konsept med mer dagkirurgi, poliklinisk behandling og økt bruk av såkalt hjemmesykehus, der pasienten behandles i eget hjem av personale fra sykehuset. OUS har en ambisjon om at 30 prosent av leverte tjenester i 2030 skal være i form av «avstandsoppfølging» (telefon- eller videokonsultasjoner eller spesialisthelsetjenester der sykehuspersonale kommer hjem til pasienten i stedet for at pasienten kommer til poliklinikk/dagbehandling eller er innlagt).

Samhandlingsreformen har påført primærhelsetjenesten et stort meransvar, som bare delvis er kompensert økonomisk og personellmessig. Det er vårt inntrykk at det forekommer relativt ofte at pasienter skrives ut fra sykehus for tidlig. Pleietrengende pasienter som bor hjemme, har krevd økt kompetanse innen hjemmesykepleien. Det tar tid å bygge opp slik kompetanse, og vi har inntrykk av at pasientene ikke alltid blir møtt med rett kompetanse til alle døgnets tider. Dette gjelder både for somatiske og psykiatriske pasienter. I denne situasjonen legges det et urimelig press på pasient, pårørende og lokale helsetjenester.

FFO Oslo kjenner ikke til at det foreligger grundige utredninger av hvilken effekt videre reduksjon av sykehustilbudet vil ha ved overgang til hjemmesykehus-tjenester. Vi frykter at dette i mange tilfelle ikke vil være til beste for pasientene. Vi er ikke i tvil om at det for noen pasienter kan være gunstig med pleie i hjemmet, men erfaringene fra samhandlingsreformen tyder på at økonomi i mange tilfeller vil kunne veie tyngre enn medisinske og sosiale vurderinger. Selv om helseforetaket tar utgiftene med den spesialistmedisinske oppfølgingen av hjemmepasienten, er det grunn til å anta at et slikt opplegg vil medføre behov for økte kommunale hjemmetjenester for mange av pasientene, samtidig som det kan bli behov for tilpasninger av boligen. Det finnes i dag lite rom for dette i kommuneøkonomien. Å belaste den enkelte pasienten økonomisk vil være urimelig.

FFO Oslo mener videre at det er nødvendig med grundig vurdering av hvilke effekter økt bruk av hjemmesykehus vil ha for pasientens nærmeste pårørende. Hvordan vil det påvirke familien dersom boligen omgjøres til en nesten-institusjon? Korona-pandemien har tydeliggjort problemer med en boligmasse som ikke er tilpasset hjemmeskole og hjemmekontor. Oslo har mange leiligheter som ikke vil egne seg som hjemmesykehus. Vi minner også om at byen har en svært høy andel en-person-husstander, der det altså ikke finnes andre til stede i de periodene det ikke er pleiepersonell på plass.

Det foreslås en betydelig utvidelse av det bebygde arealet på Aker. Det skal bevares 46.000 m2 av nåværende bebyggelse og så bygges ut 200 000 m2 nytt areal. Høyeste bygg blir 77.2 meter og skal inneholde 15 sykehusetasjer, noe som tilsvarer samme høyde som ei 29-etasjes boligblokk. For oss er det skremmende høyt og betydelig over det prinsipielt maksimale nivå på 42 meter. På samme måten vil det som omtales som «den lave basen» rundt de to høyblokkene, med sine fire sykehusetasjer ut mot Sinsenaksen tilsvare ei 8-etasjes boligblokk. 

En slik utbygging representerer et brudd med den øvrige bygningsmassen i Oslo og Groruddalen. FFO Oslo mener dette blir for høyt og kompakt, en klar indikasjon på at det er for mye som skal presses inn på for lite areal. Det samme er tilfellet på Gaustad, og konklusjonen vår blir derfor at det ikke er mulig med god sykehusutbygging i Oslo uten at Ullevål beholdes.

FFO Oslo vil understreke at vi ser nødvendigheten av nye sykehusbygg for å ivareta kapasitetsbehovet og behandlingskvaliteten. Imidlertid legger mangelen på tilgjengelig tomteareal på Gaustad sterke begrensninger på hvor mye som kan bygges ut. Istedenfor tilbakeføring av Oslobydelene i Groruddalen fra Akershus universitetssykehus (Ahus) til Aker, må Aker overta lokalsykehusfunksjonene for de bydelene som sokner til Ullevål. Dermed vil underdekningen ikke minst Ahus-pasientene som bor i Oslo-bydelene opplever i dag, vedvare og forsterkes. En sannsynlig konsekvens er økt press på kommunens helsetjenester.

Vi kan ikke se at det foreligger noen konkrete planer eller finansiering av etappe 2 av utbyggingen på Aker, når pasientene i Grorud og Stovner angivelig skal overføres til Oslo sykehusområde og Aker. Mens behovet for  økt sykehuskapasitet vokser skyves tilbakeføringen stadig lenger fram i tid. FFO Oslo er bekymret med hensyn til om tilbakeføringen vil bli en realitet.

FFO Oslo er skeptisk til flytting av psykiatrien fra gamle Gaustad sykehus til den sørlige delen av Aker-tomta ut mot Ring 3. Utearealet skal være et inngjerdet område, tett inn mot Dag Hammarskjölds vei, i rød støysone. Pr. i dag passerer det her ca. 66 000 biler i døgnet, med en stor andel tungtrafikk. Dette betyr at et fredelig og naturnært område byttes ut med et svært støy- og støvutsatt område uten egentlige naturverdier. De indre atriene, som vil være mer beskyttet mot støy, ser ut til å få dårlige solforhold. Denne pasientgruppa fortjener et åpnere, grønnere og mer menneskevennlig behandlingsmiljø.

Aker sykehusområde inneholder for tida flere kommunale helsetjenester, og den nye storbylegevakta er under bygging på området. Vi legger vekt på at det nye lokalsykehuset på Aker må ha alle de akuttfunksjonene som trengs for å fungere godt sammen med storbylegevakta. Vi mener også det vil være gunstig om andre kommunale helsetilbud samlokaliseres med det nye lokalsykehuset, kanskje særlig innen geriatri/eldreomsorg. Vi kan ikke se at en slik samordning er vurdert, og det er neppe plass til slike løsninger med den totalløsningen som er forutsatt.

FFO Oslo støtter forslagsstiller Helse Sør-Østs forslag til etablering av maksimalt 1000 parkeringsplasser i området, med grunnlag i en parkeringsdekning på 0,4 pr. 100 m2 sykehus. Et sykehus har langt mer besøkstrafikk (og polikliniske pasienter) enn et sykehjem. I tillegg må man anta at en større andel av de besøkende enn i den generelle befolkningen vil ha behov for biltransport på grunn av funksjonsnedsettelser og eller sykdom.

Vi savner en angivelse av antall HC-plasser i forslaget, både under og over bakken. Antallet og plasseringen av HC-plasser må dekke behovet.

For øvrig støtter vi PBEs merknader knyttet til kollektivløsninger. Undergangen i Trondheimsveien ved Rondellen (blomsterbutikken) må rustes opp til rullestolvennlig standard. Sinsen T-banestasjon ligger for langt unna, og det er stor stigning opp til sykehuset. Det er også komplisert for gående og forflytningshemmede å navigere seg gjennom gangveiene under Sinsenkrysset. Vi forutsetter derfor at det etableres andre løsninger.

FFO Oslo støtter i utgangspunktet fornyelsen av Aker Sykehus, men vil presisere følgende:

• Alle bydeler i Groruddalen må snarest få Aker Sykehus tilbake som sitt lokale sykehus. Akershus universitetssykehus har for lite kapasitet for pasientene fra Groruddalen.
• Planlagte antall senger og liggedøgn må være i overensstemmelse med behovet til pasientene. Nesten halvparten av dem som legges inn i somatiske sykehus er eldre mennesker med sammensatte og kroniske lidelser. Erfaringen med korte sykehusopphold er at det ofte fører til ny sykehusinnleggelse kort tid etter at pasienten er skrevet ut. Korte sykehusopphold vil medføre større ansvar for oppfølging etterpå for kommunehelsetjenesten. Dette krever god planlegging og mer ressurser.
• Kommunen må ikke få ansvar for pasienter som trenger oppfølging på nivå med det sykehuset kan gi.
• FFO Oslo ønsker en ny utredning av behovene til psykiatriske pasienter. Å gi dem et sykehustilbud i arealer som ligger i rød sone på grunn av mye trafikk kan ikke anbefales.
• FFO Oslo ønsker en utredning av muligheten til å beholde Ullevål- og Gaustad Sykehus og fornye disse, framfor å bygge et nytt sykehus av begrenset størrelse på Gaustad. Aker Sykehus vil ikke ha behov for den foreslåtte omfattende utbyggingen om disse to sykehusene i stedet fornyes ut fra dagens struktur.