Det vises til saksnr. 21/356, forslag til forskrift om kommunale bostøtter i Oslo kommune, sendt på høring fra Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester med høringsfrist 20. jan. 2022.

FFO Oslo engasjerte seg i spørsmålet om husleienivået og boligstøtte våren 2019 og i tida framover, dels ved å delta på møter med kommunen og dels ved å levere innspill til budsjettet for 2021. Gjengs leie som prinsipp for leiefastsettelse var den gang en del av det som skulle evalueres i saken. Formålet med gjennomgangen var å kartlegge hvilke kommunale hjelpemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov.

I forarbeidene til høringen er gjengs leie definert som et gjennomsnitt av leieprisen i alle løpende leieforhold av lignende husrom på stedet. Gjengs leie er basert på markedsleie, men fordi den beregnes som et snitt av husleienivået i alle løpende leieforhold og får et tidsmessig etterslep vil nivået ligge noe under markedsleie.

Ifølge høringsutkastet har bystyret vedtatt at gjengs leie likevel skal være utgangspunkt for leiefastsettelse i kommunale boliger. Den tidligere bostøtteordningen (BKB) skal erstattes av to nye ordninger, Behovsprøvd bostøtte og Oslobostøtte, og byrådet skal utarbeide forskrift om ny bostøtteordning. Et mål med forskriften er å sikre at husleie og støtteordninger for leietakere i kommunale boliger i Oslo får en bedre sosial profil.

Inntektsgrensen for bostøtte bør heves

Høringsutkastet legger til grunn at vedtakene ovenfor bestemmer rammene for innholdet i forskriften. Samtidig legger refusjonsordningen fra den statlige bostøtteordningen føringer for husleiefastsettelsen og -nivået på Behovsprøvd bostøtte, blant annet er utmålingen lagt tett opp til Husbankens satser for statlig bostøtte. Siden disse to ordningene henger så tett sammen vil FFO Oslo oppfordre Oslo kommune til å ta den økonomiske grensen for når man kan få bostøtte opp til diskusjon.

Det er uholdbart at uføretrygdede på laveste sats for uføretrygd ikke har krav på bostøtte fordi de har for mye utbetalt i trygd. Denne inntekten er så lav at den er vanskelig å greie seg på, likevel ligger den så vidt over inntektsgrensen for bostøtte i landets største byer. Den ekstraordinære hevingen av inntektsgrensen i perioden desember 2021 til februar 2022 på grunn av høye strømpriser er bare midlertidig og endrer ikke dette misforholdet.

Før uførereformen i 2015 var det mange uføretrygdede personer som fikk bostøtte. Med uførereformen ble bruttoinntekten og skattenivået for uføretrygdede økt, og titusener av uføre kom over inntektsgrensen for bostøtte selv om nettoinntekten etter skatt er like lav som før reformen.

FFO Oslo mener at den ordinære inntektsgrensen bør løftes betydelig og varig, slik at mange, mange flere kan få bostøtte. Uføre skal tross alt ha et sted å bo de også.

Om Behovsprøvd bostøtte

FFO Oslo finner det positivt at Kommunal bostøtte endrer navn til Behovsprøvd bostøtte. Navneendringen viser at det er svak økonomi som gir grunnlag for stønaden. At alle mottakere av bostøtte får videreført sin bostøtte og slipper å søke på nytt etter endringen er også positivt.

Om pkt. 3, beregning av Behovsprøvd støtte er det vanskelig å komme med noen tilbakemelding da hjelpemiddelet i form av en online kalkulator foreløpig ikke er ferdig utviklet.

Bostøtteordningene i Oslo skal kun gjelde kommunale boliger, forstått som alle boliger kommunen disponerer (med nærmere angitte unntak). Med tanke på at boligmarkedet i Oslo er trangt og at det eksisterer for få kommunale boliger i forhold til behovet, er FFO Oslo bekymret for i hvilken grad Oslo kommunen vil klare å dekke behovet for kommunale boliger.

FFO Oslo forutsetter at også tilvisningsboliger omfattes av forskriften.

Et kommunalt hjelpemiddel som vil bidra til en bedre sosial profil vil være å øke antallet kommunale boliger.

Om Oslobostøtten

Hensikten med Oslobostøtten er å bøte på de verste utslagene av at markedsprisen for å leie bolig i Oslo er atskillig høyere enn ellers landet. Støtten skal gis i form av reduksjon av gjengs leie. I høringsutkastet blir det foreslått å forskriftsfeste prosentsatsen som ble vedtatt av bystyret for 2021-budsjettet.

FFO oslo stiller seg spørrende til forskriftsfesting av en bestemt prosentsats,  fordi vi er bekymret for at boligmangelen i Oslo vil ha en prisdrivende effekt på markedsleie og dermed gjengs leie. Om så skjer bør det være mulig å justere prosentsatsen i tråd med prisutviklingen, uten å måtte utarbeide en ny forskrift med nye høringsrunder.

Allerede i dag har FFO Oslo innvendinger til satsen på 11%. I en ny studie fra Statistisk sentralbyrå av ulikheter i Norge kan man lese at nesten halvparten av formuesforskjellene er knyttet til forskjeller i boligmarkedet, og at boligprisene øker raskest i Oslo og de store byene. Det tilsier at 11% reduksjon av gjengs leie er altfor lavt. Husleiene er fortsatt for høye for leietakerne, som får tildelt kommunal bolig nettopp fordi de ikke har råd til å kjøpe eller leie bolig i Oslos opphetede boligmarked. Siden budsjettvedtaket på 11% har en del av støtten allerede blitt spist opp av prisstigningen.

I budsjetthøringen for 2021 foreslo FFO Oslo 15%. Det er et forslag vi opprettholder som et absolutt minimum, fordi de aller fleste med funksjonsnedsettelser, enten det er utviklingshemming, rus, psykiske lidelser, kronisk sykdom eller andre funksjonsnedsettelser har svært begrensede muligheter til å arbeide for å øke inntekten.

Under pkt. 2 heter det «Videre foreslås bostøtten innrettet slik at det lønner seg å få økte inntekter». Dette kan oppfattes som en henvisning til arbeidslinjen, forstått som økonomisk straff utover den inntektsnedgangen uføretrygd innebærer. De aller fleste vet at det lønner seg å arbeide. For personer som er uføretrygdet og ikke kan arbeide kan dette i ytterste konsekvens oppfattes som mistillit til manglende arbeidsevne.

FFO Oslo opplever det som positivt at Oslobostøtte gis til alle kommunale leietakere og at den gis automatisk uten søknad.

Under § 4 presiseres kravet om at leier må søke statlig bostøtte innen gjeldende frister. Noen av leietakerne av kommunale boliger kan mangle orden i sin hverdag. Dette er en gruppe som bør følges opp i forhold til bestemte pålegg. Bostøttelovas unntak i form av større grad av skjønnsutøvelse?

Øvrige kommunale bostøtter

At mange av de eksisterende bostøtteordningene avvikles er positivt. Avviklingen gir en forenkling for brukeren. Det er bra at bydelene forutsettes å veilede leieren med hensyn til hvilken ordning som er best.

Lagring og bruk av personopplysninger

Når det gjelder § 13 om innhenting og behandling av personopplysninger samt §15 om behandling av personopplysninger for statistikk, analyse og forskning har FFO Oslo noen innvendinger.

Personvernet skal stå sterkt og individets ukrenkelighet, egen integritet og privatlivets fred er viktig. For å ivareta den enkeltes krav på personvern må det stilles krav til de personopplysninger som innhentes. Når det gjelder søknad om bostøtte mener vi opplysninger som innhentes skal stå i forhold til hva det søkes om. Hva er hensikten med å vite utdanningsnivået og eventuelle arbeidsforhold til den som får bostøtte?

FFO Oslo er også kritiske til at Oslo kommune uten hinder av taushetsplikten kan innhente og behandle personopplysninger nevnt i § 13 når det er nødvendig for å utarbeide statistikk og analyser. Vi har ingen opplysninger om hvilken type forskning Oslo kommune sikter til når det gjelder personer som mottar bostøtte. Vi håper at Oslo kommune behandler persondata i henhold til pålagt personvern, og at kommunen samhandler med NSD (Norsk senter for forskningsetikk) når kommunen gjennomfører sin forskning. Krav om personvern pålegger virksomheter som behandler personopplysninger å sikre at data er tilstrekkelig beskyttet, at det ikke behandles mere opplysninger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke lengre enn nødvendig.

Vi savner også opplysninger om at de det forskes på blir opplyst om at persondata kan bli brukt til forskningsformål.