Kollektivtransport er ikke for alle

For at jeg skal kunne reise kollektivt, må billettkjøp, sanntidsinformasjon og annen teknologi være universelt utformet. Jeg bruker ulike reiseapper, men få av dem er fullt ut universelt utformet. En stor utfordring er å komme på riktig transportmiddel, fordi bussene på mitt hjemsted ikke benytter utvendig annonsering. Veldig ofte går bussen fra meg. Tenk hvis det kunne blitt laget en app der jeg kan merke ut den bussen jeg skal på, og appen gir beskjed til meg når bussen kommer og til bussjåføren om at jeg står på holdeplassen!

Ida (synshemmet)

Det gjenstår mye for at kollektivtransporten skal bli universelt utformet. En undersøkelse viser at 46 prosent av funksjonshemmede mener transport er en utfordring i hverdagslivet[14]. Det stilles krav om universell utforming av nytt transportmateriell og infrastruktur, og de nye togene til Bane Nor er utformet i tråd med kravene. Men bare et fåtall stasjoner og plattformer er universelt utformet, og mange har også en lang vei å gå før de er tilgjengelige[15].

Få plattformer har en høyde som gir direkte innstigning i togene. Ombordstigning er en gjennomgående utfordring i transportsektoren, og det stilles ikke krav om dette i lovverket. Selv om mange av de store lufthavnene har god universell utforming, er ombordstigning i flyene en utfordring der det ikke er passasjerbroer. Assistanseordninger på flyplasser fungerer stort sett greit, men for kollektivtransporten for øvrig er assistanse tilfeldig og mangler helhet.

Tidligere nasjonale transportplaner (NTP) har hatt universell utforming som hovedmål, men ambisjonen ble redusert i gjeldende transportplan (2018-2027). Tilskuddsmidlene som har vært avsatt til formålet er ikke blitt brukt opp. Konsekvensen er at mange funksjonshemmede ikke kan benytte kollektivtransport.

Universell utforming av kollektivtransporten innebærer blant annet at informasjon gis både visuelt og auditivt. Gode høyttalere, monitorer med stor skrift, og gode lysforhold letter forståelsen og vil være et gode for alle reisende. Apper gjør reisen enklere for alle, og er svært verdifulle for funksjonshemmede. Beacons (små bokser som sender ut informasjon til mobiltelefoner og andre enheter som befinner seg i nærheten) kan bidra til at blinde lettere kan finne frem på togstasjoner for eksempel. I nødsituasjoner er universelt utformet informasjon særlig viktig.

Nye, utfordrende situasjoner skapes med stille lufthavner, automater med touchscreen og el-biler som ikke lager lyd. Det må finnes løsninger på dette som fungerer for alle.

TT-ordningen

Selv om universell utforming av transportsektoren realiseres, vil det være noen som ikke kan reise kollektivt. For å sikre alle likestilling og mulighet til et aktivt sosialt liv, er det viktig med gode alternative transportløsninger.

Nasjonal TT-ordning har kommet i tillegg til den fylkeskommunale ordningen og har til nå særlig vært innrettet mot synshemmede og rullestolbrukere. Som organisasjon for 84 ulike organisasjoner, er FFO opptatt av at ordningen skal gjelde også andre funksjonshemmede som ikke kan benytte seg av kollektivtransport. Når ordningen er blitt nasjonal, og alle fylkene er med, må departementet tydeliggjøre prinsippet om individuell behovsprøving på grunnlag av funksjonsgrad for å motta utvidet TT-transport. FFO mener ordningen må rettighetsfestes og forvaltes av NAV.

[14] Bufdir: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne.
[15] Bare 28 av 328 stasjoner er universelt utformet og kun 91 er tilgjengelige i 2019 ifølge Prop. 1S (2019-2020) Samferdselsdepartementet.