Jeg studerer på BI, og for meg er talesyntese en viktig tilrettelegging. Men BI tilbyr ikke dette, og gir meg på eksamen tilbud om at en pensjonist leser opp teksten høyt for meg – med alle mine feil. Dette synes jeg er hårreisende, og brudd på min rett til en individuell vurdering. Det er mange som har lese- og skrivevansker, men jeg føler at jeg er den første på BI med dette. At de ikke har denne kunnskapen, gjør min studiehverdag utfordrende. Jeg bruker krefter og energi på dette som jeg burde brukt på å studere. Nå vil jeg klage til sivilombudsmannen.

Marianne (dysleksi)

 

Til tross for økt interesse og fokus, er svært mange eksisterende IKT systemer, nettsider og apper fortsatt ikke universelt utformet.

Det stilles krav til universell utforming av alt nytt, og til eksisterende IKT innen 2021[16] – med noen unntak. Videre stilles det krav om at alle virksomheter rettet mot allmennheten må jobbe for universelt utformede nettløsninger.

En undersøkelse fra 2018[17] viser at 72 prosent av statlige virksomheter hadde en IKT- eller digitaliseringsstrategi, men kun 55 prosent hadde universell utforming som del av strategien. Undersøkelser av nettsider viser at de som er anskaffet og utviklet etter at regelverket trådte i kraft (heldigvis) skårer høyere enn eldre nettsider.

Digitaliseringsdirektoratet overvåker arbeidet med universell utforming av IKT, men har ikke nok ressurser. Det er behov for mer kunnskap om hvordan og hvorfor universell utforming må være en del av all teknologiutvikling. Utviklere må ha kunnskap om universell utforming, og kvalitetssikre produktene gjennom brukertesting. Standarden Universell utforming - brukermedvirkning og IKT[18] er et verktøy produktutviklere kan benytte for å skape universelt utformete produkter.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og IKT-forskriften stiller krav til de fysiske løsningene og programvaren, men ikke til innholdet. Dette får store konsekvenser for tilgangen til informasjon. For eksempel viser en undersøkelse [19]at mange synshemmede ikke kan benytte IKT-systemene i den bedriften de jobber i, og slutter i jobben.

Digitale systemer skaper hindringer og utenforskap i samfunnet for mange med afasi og andre kognitive funksjonsnedsettelser. De digitale systemene har gjort det enda vanskeligere for mange å booke billetter, bestille legetimer, bruke banktjenester, søke jobb eller kommunisere med det offentlige uten assistanse. En av utfordringene er at de digitale systemene ikke er tilpasset og testet for alle grupper. Dette er et problem, både når det gjelder demokrati, deltakelse og tilgjengelighet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet må derfor sørge for at de retningslinjer og standarder som finnes for universell utforming blir benyttet, og at det blir utført brukertester før digitale systemer introduseres.

Digitale løsninger som brukes av NAV, helsetjenester og andre offentlige etater, skyver personvern og sikkerhet foran kravet om universell utforming. Det brukes videokonferanseløsninger i helsetjenesten hvor det ikke er mulig å benytte tegn-, eller skrivetolk. Kommunikasjon med skriftlige løsninger eller bruk av kamera og videokonferanser der det er adgang til å ringe, blir ikke prioritert. For eksempel kan ikke hørselshemmede chatte med tolketjenesten for hørselshemmede eller med hjelpemiddelsentralen.

Universell utforming er en menneskerett, og kan ikke uten videre vike for personvern og sikkerhet der det er rom for å utvikle nye og bedre løsninger.

[16] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-05-21-630
[17] Statistisk sentralbyrå
[18] NS 11040:2013.
[19] https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/filer-undersokelser/teknologiens-ambivalens-for-arbeidstakere-med-nedsatt-syn