Jeg må alltid tenke gjennom på forhånd hvor jeg kommer inn og ikke. Det er praktisk å dra på kjøpesentre, mens i Oslo sentrum og Grünerløkka er det mange butikker og restauranter jeg ikke kommer inn i. Det begrenser mitt sosiale liv, da alt må planlegges og sjekkes ut på forhånd. Min elektriske rullestol kan ikke løftes, og det er tungvint å ta med skinner rundt. Da jeg skulle i jobb, tenkte jeg det var lurt å søke i større firmaer som kan tilrettelegge. Det har fungert, og de jeg ble ansatt av har blant annet satt inn døråpnere og tilpasset HC-toalett med hjelpemidler jeg trengte.

Karin (muskelsyk)

I Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-2019, som skal gjelde ut 2020 [7], slås det fast at kun syv prosent av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for personer med nedsatt bevegelse, og en av fem har tilgjengelig inngangsparti for personer med nedsatt syn[8]. Det er graverende. Vi forventer at den neste handlingsplanen tar tak i dette, og også har tiltak for å følge utviklingen.

Selv om universell utforming handler om å åpne samfunnet for alle, har det i realiteten handlet mye om å tilrettelegge for bevegelseshemmede, synshemmede og hørselshemmede. Nye bygg tilfredsstiller stort sett kravene til rullestolbrukere, og de er også blitt bedre for syns- og hørselshemmede – selv om noe gjenstår. Tilretteleggingen for personer som er sensitive for visuelle og auditive inntrykk, er derimot nærmest fraværende.

Nye trender innen design og materialvalg er styrende for nye bygg. Det gjøres i liten grad funksjonsvurdering opp mot prinsippene om universell utforming av bygg. Mange kulturbygg og konsertsteder er ikke tilgjengelige, det samme gjelder idrettsanlegg og festivalområder. For å bidra til at de gode løsningene velges, mener FFO at Norsk standard for universell utforming av bygg (NS11001-1:2018) og uteområder må bli gratis og tilgjengelig for utbyggere. TEK 17 er foreskrevet minstestandard, men den sikrer ikke gode nok løsninger i bygg som ivaretar alle.

Siden 2009[9] er det stilt krav om universell utforming av alle nye bygg, uteområder og IKT i Norge, og alle virksomheter rettet mot allmennheten skal jobbe for universell utforming i sin virksomhet. Dette siste har vært en sovende paragraf, og virksomhetene har ikke måttet rapportere på dette. Videre mangler det krav om universell utforming av alt som allerede finnes av bygg, uteområder og transport, samt til informasjon, varer og tjenester. Effektive sanksjonsmuligheter og insentiv-ordninger mangler også.

FFO mener KMD må innføre en statlig ordning med delfinansiering ved oppgradering av offentlige bygg i norske kommuner og fylker, for å sikre at dette blir gjennomført.

Skolebygg

Ett av bærekraftsmålene gjelder utdanning, og slår fast at statene skal «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring». [10] Universell utforming av undervisningsbygg er sentralt for å sikre at mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom kan gjennomføre et utdanningsløp på linje med andre, sammen med andre – fra barnehage til ferdig universitetsgrad. FFO mener derfor at skolebygg må prioriteres. Veikart for universell utforming av nærskoler 2030[11] beskriver på en god måte hvordan man kan komme i mål dersom man følger en tidfestet plan med logiske tiltak, og at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt[12]. Mange norske skoler, barnehager og andre bygg har dårlig lydmiljø og inneklima, noe som må prioriteres i oppgraderingsarbeidet.

Det har vært mye fokus på pedagogisk tilrettelegging for ulike grupper på skolene, men ikke så mye på fysisk tilrettelegging. Men de fysiske forholdene i miljøet rundt disse elevene kan ha stor betydning for trivsel, konsentrasjon og læring.

I forslag til ny opplæringslov[13] foreslås det en individuell rett for elever til tilrettelegging av det fysiske miljøet på skolen de går på. Det er veldig bra, og et stort fremskritt som FFO støtter helhjertet. Vi vil jobbe for at dette forslaget går gjennom, og at alle elevgrupper synliggjøres og ivaretas i dette.

[7] https://bufdir.no/contentassets/9338f581401c418294207d836533acf9/regjeringens_handlingsplan_for_uu.pdf
[8] Bufdir: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne.
[9] https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2008-06-20-42
[10] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
[11]https://www.google.com/search?q=veikart+for+universell+utforming+av+n%C3%A6rskolen+2030&rlz=1C1GCEU_noNO821NO821&oq=veikar&aqs=chrome.1.69i57j35i39j0l6.4983j0j4&sourceid=chrome&ie=UTF-8
[12] https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Samfunns%C3%B8konomisk-analyse-universelt-utformet-grunnskole-2030.pdf
[13] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-23/id2682434/