Veien til et universelt utformet Norge i 2035 / Mål om universell- og tilgjengelig utforming må konkretiseres
Mål om universell- og tilgjengelig utforming må konkretiseres
- Norge må oppfylle sine internasjonale forpliktelser, egne målsettinger og lovverk innen universell utforming
- De ni departementene som har underskrevet strategien og handlingsplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse - Et samfunn for alle - må pålegges å gjennomgå og lage en plan for å oppfylle sine forpliktelser innen universell utforming og tilgjengelighet i FN-konvensjonens ulike artikler
- Regjeringen må sette mål om et universelt utformet Norge innen 2035, og et tilgjengelig Norge innen 2025
- Regjeringen må ta tidsmålene inn i neste handlingsplan for universell utforming, og avsette midler til gjennomføringen i de årlige statsbudsjettene
- Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) må pålegge kommuner og fylkeskommuner å utarbeide egne planer for universell utforming innen 2022.
Det er forskjell på universell utforming og tilgjengelighet. Likestillings- og diskrimineringsloven (§17) definerer universell utforming som «utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse».
Universell utforming gjør tjenesten, bygget etc. tilgjengelig for alle på en likeverdig måte, slik at også funksjonshemmede har selvstendig tilgang uten å måtte be om bistand. Universell utforming er enklest å få til når man planlegger og utformer noe fra bunnen av. Ved å reparere eller optimalisere noe som allerede finnes, kan tilgjengeligheten bli bedre, noe som også er viktig da det meste av bygg og infrastruktur allerede ligger der. Det kan bidra til mer inkluderende løsninger raskt, for eksempel i eldre verneverdige bygg, og bør sees som et skritt i retning av et universelt utformet samfunn.
FFO mener det må settes konkrete mål og tidsfrister for et universelt utformet Norge. Vi mener det er realistisk å oppnå dette innen 2035. Samtidig må vi jobbe for økt tilgjengelighet i samfunnet, og målet for dette bør settes tidligere, til 2025. For grunnskoler foreligger det allerede en plan for universell utforming innen 2030, Veikart skole [1].
Det finnes gode eksempler på området. Statsbygg har et mål om universell utforming av bygg de har ansvar for innen 2025, og jobber systematisk for å oppnå dette. Oslo er også godt i gang med å oppgradere sine skolebygg. Vy (tidligere NSB) har vunnet priser for sine universelt utformede tog, og Statens vegvesen har bygget mange universelt utformede busholderplasser.
Evalueringen[3] av regjeringens handlingsplan for universell utforming 2015-19, viser at planen framstår som mindre offensiv og forpliktende enn de to foregående handlingsplanene. Målformuleringen er mindre klar og den løpende politiske oppfølgingen er avviklet.
For å nå målene om tilgjengelighet og universell utforming innen tidsfristene, må den nye handlingsplanen for universell utforming være tverrdepartemental og følges opp med øremerkede midler for gjennomføring. Den må ta tak i de store utfordringene innen de ulike områdene; bygg, anlegg, transport, uteområder og IKT. Den må også rette seg mot kommuner og fylkeskommuner, og stille krav om at de i løpet av 2022 skal ha kartlagt status og få på plass egne planer for universell utforming.
Bevilgninger kan gis gjennom tilskuddsordninger eller gjennom krav om aktiviteter i overføringer og oppdragsbrev fra departementene til underliggende direktorater og etater. En rentekompensasjonsordning kan også være en aktuell modell.
[1] https://bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004557
[2] https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Samfunns%C3%B8konomisk-analyse-universelt-utformet-grunnskole-2030.pdf
[3] https://bufdir.no/uu/Nytt/evaluering_av_regjeringens_handlingsplan_for_uu_klar/