En skole for alle

Bildeboks Skole

FFOs notat om en god skolepolitikk: - EN SKOLE FOR ALLE!

Læring og inkludering for alle

Skolegang og læring er en menneskerett. Utdanning gir grunnlag for økonomisk uavhengighet, kulturell og sosial utjevning, og økt livskvalitet. På skolen lærer vi å omgås andre i et fellesskap. Utdanning gir muligheter, og en god skole er avgjørende for barns fremtid. Likevel er det mange som av forskjellige årsaker ikke får brukt sine evner fullt ut.

Blant FFOs 84 medlemsorganisasjoner er det mange barn og unge med funksjonshemminger, kognitive utfordringer og kroniske sykdommer. Mange har behov for fysisk tilrettelegging, tilrettelagt undervisning, spesialundervisning og praktisk bistand. De møter ofte hindringer, både strukturelle og systematiske. Det medfører dårligere psykisk helse, mobbing og at elevene ikke får fullt læringsutbytte. De får ikke deltatt i skolens øvrige aktiviteter på lik linje med andre elever. De har gode rettigheter, men de får dem ikke alltid oppfylt. Skolen er ikke bare en arena for læring. Det er også en viktig sosial arena. Inkludering, og ikke bare integrering, er helt avgjørende for at elevene skal trives og ha utbytte av skolegangen. Det er også svært viktig for å være inkludert i samfunnet og arbeidslivet senere.

49 000 elever (7,7 prosent av elevmassen) mottar spesialundervisning i Norge. Det er nesten et helt klassetrinn! Mye av denne undervisningen skjer utenfor klasserommet, og Barneombudet har dokumentert at den ofte har dårlig kvalitet og effekt. Elever som får spesialundervisning i matte har dårligere utvikling i faget enn andre elever som strever, men som ikke får spesialundervisning[1]. Det skyldes ifølge forskning reduserte forventninger til elever som tas ut til spesialundervisning, mindre fokus på forståelse, og at mye av undervisningen skjer utenfor klasserommet. De blir altså både ekskludert og får dårligere undervisning enn andre elever.

- Dette strider mot sosial rettferd, som er en verdi skolen er tuftet på. Spesialundervisning må settes under lupen og vi må se på om måten vi gjør dette på er den beste, sier forsker Peder Haug i et intervju med Nyhetsmorgen i NRK 23. juni 2017. Det er FFO enig i.

Tidlig innsats og inkludering virker

Behovet for spesialundervisning øker etter hvert som barna blir eldre. Det viser viktigheten av tidlig innsats. Noen skoler har innført tolærermodellen i basisfagene, og tatt spesialundervisningen inn i klasserommet. Der får eleven hjelp og oppfølging med en gang de trenger det, fra første klasse. Disse skolene sier at dette er bra for læringen til alle elevene i klassen – også de faglig sterkeste, og viser at en inkluderende skole og undervisningssituasjon har god effekt på læringsutbyttet. Det kan imidlertid ha en slagside med at de elevene som trenger spesialpedagogisk støtte aller mest faller enda mer ut, både faglig og i fellesskapet – særlig hvis de får enda mer av undervisningen utenfor klassen. Et forskningsmiljø i Stavanger undersøker tolærermodellen nærmere, og FFO vil følge med på resultatet.

Sammenlignet med de fleste andre land har Norge et svært godt skolesystem. Alle elever har rett til å gå på sin nærskole. Det gir tilhørighet og er en verdi i seg selv. Men mange skoler er ikke tilrettelagt for elever med fysisk funksjonsnedsettelse. Ikke alle kommuner har fagpersoner som kjenner svarene på pedagogiske eller spesialpedagogiske utfordringer elever kan ha, eller kan gi et tilbud i tråd med den enkelte elevs behov. Der kunnskapen mangler lokalt, må den søkes hos Statped. FFOs Rettighetssenter ser mange eksempler på at tilbudet om spesialundervisning styres av kommunens økonomi. Det er brudd på opplæringsloven, som slår fast at spesialundervisning skal gis ut fra elevens behov. Dette er dessverre ikke noe nytt. Mange foreldre opplever en daglig kamp mot systemet, og det er ikke uvanlig å slåss gjennom mange år.

FFO jobber for en inkluderende skole, der utgangspunktet er at alle elever kan lære sammen. Det krever at involverte aktører er bevisst sitt ansvar, følger loven og at alle jobber mot samme mål: At alle elever skal ha sin naturlige plass og i størst mulig grad skal få sin undervisning i en vanlig klasse.

En skole med fokus på læring i et godt og inkluderende miljø er en investering i fremtiden, for den enkelte og for samfunnet. Individuelle prestasjoner og trivsel må gå hånd i hånd. I noen få tilfeller vil opplæring i klasserommet ikke være til elevens beste. I slike tilfeller er det avgjørende at eleven får skreddersydd et opplegg i tråd med sine behov. Dette tilbudet skal ikke være dårligere enn det de øvrige elevene tilbys inne i klassen.

Spesialundervisning

Kvaliteten på spesialundervisningen varierer. Det er bekymringsfullt at elever undervises av assistenter uten tilstrekkelig kompetanse, og at flere elever føler at de ikke stilles krav til. Foreldre opplever at deres barn ikke har et godt læringsutbytte og ikke trives på skolen. I ytterste konsekvens kan dette føre til stort fravær og økt frafall for en allerede sårbar gruppe.

Foreldre møtes med argumentet om at skolen ikke har ressurser til det spesialpedagogiske tiltaket som er nødvendig. I tillegg vet vi at det skjer brudd på opplæringsloven ute i kommunene, og at saksbehandlingstiden i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) ofte er svært lang. Enkeltvedtak beskriver i liten grad hvilket opplæringstilbud skolen forplikter seg til å gi med hensyn til innhold, organisering eller omfang.

Mange sliter med å få hjelpemidler som trengs i læringssituasjonen. Flere lærere i klassen vil øke sjansen for å lykkes med en inkluderende skole. Mindre klasser betyr mest for utsatte elever, både faglig og med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn[2].

Når en elev får et vedtak om spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Denne skal vise mål og innhold for opplæringen, og hvordan den skal skje. Planen skal evalueres én gang i året. Tett oppfølging for elever med spesialundervisning er minst like viktig som for andre elever, og FFO mener derfor at IOP-en må evalueres så ofte som det er nødvendig for å gjøre nødvendige justeringer. Men det viktigste er at IOP’en følges opp.

Det er behov for ferske tall rundt spesialundervisning, som kan si noe om effekten av ulike tiltak – særlig nå som Statped får redusert sitt mandat og innsatsområde, og kommuner og fylker skal ta større ansvar for spesialpedagogisk oppfølging av elevgrupper som er mer frekvente. FFO følger nøye med på dette arbeidet.

I tillegg er det helt avgjørende å se på rutinene ved overgangene i utdanningsløpet, fra barneskole til ungdomstrinn, og videre over i videregående opplæring og høyere utdanning. Forslag om bedre sikring av overganger ligger til behandling i Kunnskapsdepartementet, og vurderes tatt inn i ny opplæringslov. FFO støtter og jobber for realisering av dette, blant annet gjennom krav om forpliktende samarbeid mellom aktørene.

FFOs anbefalinger:

Alle elever skal ha rett til lære- og skolemateriell tilpasset den enkeltes behov.
Skoler og myndigheter må være oppmerksom på marginale elevgrupper i tolærermodellen.
Skolene må følge opp IOP’ene, og evaluere og justere så ofte som nødvendig ut fra individuelle behov.
Utviklingen innen spesialpedagogisk oppfølging må følges tett.
Krav om forpliktende samarbeid rundt overganger mellom skolenivå må innføres.

Skolemiljøet: - avgjørende for læring og deltakelse

Opplæringsloven sikrer elever en individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er viktig at elever og lærere har et inneklima som er tilfredsstillende. Samtidig må det fysiske miljøet sikre alle elever tilgang til alle inne- og utearealer. Fylkesmannen, som er klageinstans for enkeltvedtak og som fører tilsyn, har ikke hatt noen sanksjonsmuligheter overfor kommunene. Det blir nå innført tvangsmulkt i mobbesaker, noe FFO ser som svært positivt. Reglene knyttet til det fysiske skolemiljøet er foreløpig uendret, men en innføring av individuell rett til fysisk tilrettelegging i opplæringsloven er til vurdering. FFO støtter og jobber for realisering av dette. I tillegg jobber vi for å realisere planen (kalt veikartet) for universell utforming av skolene, som vil sikre at alle elever kan gå på sin nærskole i 2030.

Foresatte blir ofte stående alene i sin kamp mot skolen og kommunen. Klagesaker er gjerne kompliserte, og oppfølging av slike saker krever mye av de foresatte. Behandlingen tar også ofte lang tid, og kan føre til at mange gir opp å klage. For å sikre at elever får sin rett oppfylt, er det nødvendig å vurdere bruk av sanksjoner overfor kommuner og skoler også i saker om det fysiske miljøet.

Skolehelsetjenesten er viktig for mange elever. Når elevene selv blir spurt, sier de at helsesøster må være på skolen hver dag. Det er positivt at det har vært en økt satsning på skolehelsetjenesten. FFO mener øremerkede midler til formålet er nødvendig.

Noen elever har behov assistanse til medisinering eller praktisk bistand i skolen. De har ikke krav på dette i dag, men det er foreslått en individuell rett til assistanse i forbindelse med ny opplæringslov. FFO støtter og jobber for en realisering av dette, slik at elever og foresatte kan være trygge og at opplæringslovens bestemmelse om at skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring sikres bedre enn i dag.

FFOs anbefalinger:

Fylkesmannen må gis sanksjonsmidler overfor skoleeiere som ikke følger opp pålegg og lukker avvik i saker om det fysiske skolemiljøet.
Tilbudet fra skolehelsetjenesten må utvides i tråd med behovet, og bevilgede midler må øremerkes fullt ut.
Det må innføres en individuell rett til assistanse.
Veikart for universell utforming av nærskolene 2030 må realiseres.

Lærernes og skolens rolle

Alle som har gått på skole vet at det å ha en god lærer er gull verdt. All forskning viser at læreren er helt avgjørende både for læring og miljø. Lærerne må derfor sikres å ha den kompetansen de trenger for å se og følge opp alle elevene i klassen. Det er også viktig å støtte læreren i den sosiale og psykiske oppfølgingen av elever med behov for dette. Vi må bygge et lag rundt eleven (og læreren), som avlaster læreren slik at hen kan konsentrere seg om den pedagogiske oppfølgingen.

Vi går på skolen for å lære, men læring skjer ikke i et vakuum. Skolemiljøet har stor betydning for den enkeltes læring og trivsel. Stortingsmeldingen Kultur for læring fastslår at skolens rolle er å forberede barn og unge til å kunne fungere i samfunnet:

«Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. Skolen skal dessuten legge til rette for at elevene utvikler ferdigheter som er nødvendige for å mestre et liv som voksen».

Denne uttalelsen gjelder fremdeles. Vi har ulike forutsetninger for å lære. Derfor må opplæringstilbudet tilpasses eller skreddersys til den enkelte elevs behov. Norske skoler skal ha rom for alle elever, og lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse til å møte elevenes behov. Lærerutdanningen må derfor omfatte opplæring om barn og unge med kroniske sykdommer og funksjonshemninger, og hvordan undervisningen kan tilpasses best mulig. Det er viktig at det skapes bevissthet rundt at funksjonshemninger, kognitive utfordringer og kroniske sykdommer kan være både synlige og usynlige. Hørselshemmede elever er eksempel på en elevgruppe som lett overses i klasserommet.

Lærerutdanningen kan ikke dekke hele behovet. Det er derfor sentralt at lærere som skal undervise denne elevgruppen får tilbud om aktuell kursing og opplæring. Tall fra 2020 viser at 46 prosent får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene, fra 28 prosent i 2014. Det er bra, men andelen er fortsatt for høy. Skoleeier og skoleledelse må fortsatt jobbe bevisst for en mer inkluderende undervisning.

Internasjonalt er inkludering et satsingsområde, og Norge anses å være i front. Arbeidet må ikke stoppe opp. Det er viktig å understreke at integrering og inkludering ikke er det samme. Når segregerte ordninger velges, må det være fordi det er til elevens beste, og ikke fordi det er den enkle løsningen.

FFOs anbefalinger:

Masterutdanningen for grunnskolelærere må inneholde opplæring om elever med funksjonshemning og kroniske sykdommer, og tilrettelegging av undervisningen for elever med særskilte behov.
Etterutdanning/kursing av lærere som har elever med funksjonshemning eller kroniske sykdommer.
Regjeringen må gi tydelige styringssignaler til skoleeier på hva en inkluderende skole er.

Visste du at:

Masterutdanningen for grunnskolelærere må inneholde opplæring om elever med funksjonshemning og kroniske sykdommer, og tilrettelegging av undervisningen for elever med særskilte behov.
Etterutdanning/kursing av lærere som har elever med funksjonshemning eller kroniske sykdommer må finansieres og iverksettes.
Regjeringen må gi tydelige styringssignaler til skoleeier på hva en inkluderende skole er.

Støtteapparatet

Alle kommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). De har ansvar for å utarbeide sakkyndige vurderinger om barn når loven krever det, og skal bistå skolene i å bygge kompetanse og bidra til faglig utvikling slik at opplæringen er godt tilrettelagt for barn og unge med særskilte behov.

Både PPT og Statped er helt sentrale instanser for mange av de gruppene FFO representerer, og det er viktig at dette kompetansesystemet brukes og fungerer slik de skal. PPTer svært viktig for elever med særskilte opplæringsbehov og for elever med ulike atferdsproblemer. Ved å lovfeste brukermedvirkning i PP-tjenesten på systemnivå kan pårørende og foresatte bidra med sin erfaring til utviklingen av tjenesten.

Det er utfordrende å ha en PP-tjeneste med kompetanse på alle spesialpedagogiske områder i hver kommune. Vi må likevel forvente at ansatte i PP-tjenesten oppsøker kompetansemiljøer som Statped i saker de ikke kan løse selv. Hvem som helst kan kontakte Statped for generell veiledning, men foreldre og foresatte bør gis anledning til å kontakte Statped i enkeltsaker – særlig nå som Statpeds rolle skal reduseres. FFO er bekymret for om oppfølgingen av de elevene som faller ut av Statpeds portefølje vil få god nok oppfølging i sine kommuner og fylker. Det må fortsatt være mulig å trekke inn Statped der skoler, lærere og PPT ikke har den kompetansen de trenger til å følge opp enkeltelever.

Erfaringer fra FFOs Rettighetssenter viser at saksbehandlingen i PP-tjenesten kan ta urovekkende lang tid. Lang saksbehandlingstid bidrar til at elever ikke får sin rett oppfylt. Derfor må det innføres saksbehandlingsfrister i tjenesten, slik at det ikke tar for lang tid fra saken blir meldt til PP-tjenesten til vedtak er fattet. For å sikre at en kommer i gang med tiltak raskt, må skolen ikke vente på PPT-tjenesten, men sette inn midlertidige tiltak for å ivareta elever med behov for tilrettelegging eller spesialundervisning.

FFOs anbefalinger:

Statpeds ressurser må ikke kuttes før kommuner og fylker har nødvendig kompetanse til å ivareta de som nå slippes av Statped.
Statped må fortsatt kunne gi støtte i saker der kommunene og fylkeskommunene ikke har nødvendig kompetanse til å følge opp enkeltelever.
PPT må styrkes slik at de både kan følge opp enkeltelever og bistå skoler og lærere.
Det må innføres saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten.
Skolen må sette inn midlertidige tiltak når vedtak fra PPT lar vente på seg.

Slik kan du jobbe med skole i kommunalt råd

(1) Haug, P. (red.): Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Det Norske Samlaget.

(2) Temanotat 3/2011 Utdanningsforbundet: Klassestørrelse og læringsutbytte – hva sier forskningen?