Rettigheter / Utvidelse av rettshjelploven
- Lov om fri rettshjelp må utvides til å omfatte diskrimineringslovene, pasient- og brukerrettighetsloven og opplæringsloven
- Ikke bare, men også enkeltsaker som gjelder NAV, må på et tidligere stadium i prosessen omfattes av lov om fri rettshjelp
- Inntektsgrensen i forskrift til lov om fri rettshjelp må heves.
Den alternative rapporten fra sivilt samfunn til FN-komiteen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) dokumenterer at funksjonshemmede ikke nødvendigvis får rett, selv om de etter loven har rett. Artikkel 13 pålegger staten å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet på lik linje med andre. Mange funksjonshemmede er avhengige av tjenester og ytelser i det daglige. Det at lovgivning ikke følges, samtidig som adgangen til fri rettshjelp er svært begrenset, gjør det vanskelig å kreve sin rett gjennom rettssystemet.
Det er ikke uvanlig at funksjonshemmede og kronisk syke underforbruker sine rettigheter. Mange vet ikke hva de har krav på. Manglende innhenting av informasjon, og mangelfull etterlevelse av forvaltningens veiledningsplikt, fører til at mange ikke fremmer riktig søknad i rett tid overfor den myndighet som har ansvar for å oppfylle rettigheten. Flere funksjonshemmede benytter heller ikke klagemuligheten de har hvis de er uenig i et vedtak. Dette kan blant annet skyldes manglende tilgang til rettshjelp. Det er viktig å løse saker på lavest mulig nivå, men noen ganger er det behov for bistand fordi saken er komplisert eller fordi det av andre grunner er vanskelig å ivareta sine interesser på egen hånd.
Tilgangen til fri rettshjelp er svært begrenset for funksjonshemmede og kronisk syke – noe som utgjør et rettssikkerhetsproblem. FFO ser behovet for å utvide loven om fri rettshjelp. Viktige velferdsrettslige lover er ikke omfattet av rettshjelploven.
Selv om saksområdet faller innenfor rettshjelploven, innskrenkes retten til rettshjelp til å gjelde de med aller dårligst økonomi. Inntektsgrensen[4] for fri rettshjelp er svært lav. Den reelle betalingsevnen blir liten når skatt, utgifter til bolig og andre faste utgifter trekkes fra, og mange har derfor ikke råd til å betale for en advokat. I tillegg til at inntektsgrensen må heves mener vi også at det må være rom for å gjøre unntak fra inntektsgrensen slik at reell betalingsevne kan vektlegges i større grad enn i dag. Særlig må det kunne legges vekt på utgifter knyttet til sykdom.
[4] Inntektsgrense - https://lovdata.no/LTI/forskrift/2005-12-12-1443/§1-1