«Vi jobber fullt begge to, men jeg vurderer å gå ned til 80 prosent. Jeg har en dag hjemmekontor i uka hvor jeg får tatt unna telefoner til NAV, barnehage og så videre. Men det blir for mye i hverdagen, og jeg har behov for å redusere. Med hjelpestønad fra NAV har jeg mulighet til det.[8]»

De ulike økonomiske støtteordningene for de med store omsorgsoppgaver for funksjonshemmede og kronisk syke barn er essensielle for at de skal kunne stå i omsorgssituasjonen. Under vil vi gi en oversikt over hvilke støtteordninger som kan være aktuelle.

 

Pleiepenger

Pleiepenger er en ordning for personer som må være borte fra jobb på grunn av at man må være sammen med et barn som er blitt sykt, eller som er under utredning for sykdom, og som trenger omsorg og pleie hele tiden.

Pleiepengeordningen har vært gjenstand for store endringer de siste årene. Fra 01.01.19 er det ikke lenger en begrensning i antall dager man kan motta pleiepenger. Pleiepenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Pleiepenger kan maksimalt gis til barnet er 18 år, med unntak hvis barnet er utviklingshemmet med svært alvorlig eller livstruende sykdom. På grunn av sin spesielle situasjon bor funksjonshemmede barn ofte hjemme noen år etter at de fyller 18, og omsorgsansvaret blir ikke borte selv om barnet blir myndig.

[8] Tøssebro og Wendelborg, 2014.