«Foreldreprosjektet i Sandnes er et samarbeid mellom kommunen og foreldrene til utviklingshemmede unge som er klar for å flytte for seg selv. Målet er å finne en god løsning ut fra ungdommenes egne ønsker. Kommunen hjelper til med å finne egnet leilighet, og få på plass tjenester i boligen. Kommunen gir også hjelp til å søke aktuelle lån fra Husbanken, slik at ungdommene kan eie sin egen leilighet».

Overgangen fra foreldrehjemmet til egen bolig er krevende for mange familier. I eksempelet over er kommunen pådriver og støtte for familiene, men slik er det langt fra alltid. De fleste kommuner har vært kjent med behovet for tilrettelagt bolig fra barnet har vært ganske lite. Det er viktig at planlegging rundt utflytting starter så tidlig at boligen står ferdig når barnet er klar for å flytte ut. I dag tilbyr mange kommuner flytting til kommunale boliger, der utviklingshemmede ungdommer må bo tett på mennesker med rusproblemer og psykisk sykdom. Andre samler dem i større institusjonslignende bofellesskap, der kommunen kan tilby tjenester til mange og dermed spare penger. Andre har ingen tilbud å gi til funksjonshemmede barn. Det er ikke brukeren som er i sentrum i disse eksemplene, men kommunens behov.

En utfordring for familier med funksjonshemmede barn er at de må bygge om eller skaffe ny og større bolig. Boligen må være tilpasset rullestol, og mange trenger hjelpemidler som er plasskrevende, som trappeheis eller løfteanordninger. Husbankens boligtilpasningstilskudd skal gå til dette formålet. Men mange kommuner har streng økonomisk behovsprøving rundt tilskuddet. Familier med vanlig inntekt utelukkes fra å søke, selv om Husbankens retningslinjer understreker at det er familiens samlede økonomi som skal vurderes. Mange har lånt maksimalt til bolig allerede før de får et funksjonshemmet barn, og har ikke mulighet til å utvide sitt vanlige lån.

Flere kommuner tilbyr funksjonshemmede barn bolig sammen med rusmisbrukere og alvorlig psykisk syke. Det rapporteres om funksjonshemmede som bor på sykehjem mot sin vilje.

Man ser en økende tendens til at kommuner ikke tilbyr individuelle tjenester i tilfeller som ikke er knyttet til et bofellesskap.[10]

[10] Se sivilt samfunns alternative rapport til CRPD-komiteen side 28: https://ffo.no/globalassets/rapporter/210x260_alternativrapporten-norsk.enkels.pdf.