Læring skjer gjennom hele livet, og starter allerede i barnehagen. Særlig inkluderende læringsarenaer og tilrettelagt opplæring kan være avgjørende for senere utdanning. Nyere studier dokumenterer at barn med funksjonsnedsettelse deltar mindre i skoleaktiviteter og ordinær undervisning enn andre barn. Blant unge voksne med funksjonsnedsettelse er andelen som tar høyere utdanning klart lavere enn i befolkningen for øvrig. (BUFdir. 2020). Samtidig vet vi at personer med funksjonsnedsettelse har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning. FFO mener det må settes inn tiltak for å styrke unge med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelse sine muligheter for å ta høyere utdanning. Det må veiledes og motiveres slik at flest mulig tar høyere utdanning fra ung alder.

Det er avgjørende at flest mulig får sin opplæring og utdanning i det ordinære utdanningssystemet. Alle elever har rett til tilpasset opplæring på nærskolen, og individuell tilrettelegging og universell utforming av læringsmiljøet i høyere utdanning er lovfestet i både universitets- og høgskoleloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (BUFdir 2020).

Forskning viser at det er vanskeligere for elever med funksjonsnedsettelse å få læreplass enn andre. Bedrifter kan være villige til å ta imot, men økonomiske hensyn veier tyngre.  Det er også pekt på endrede holdninger i det ordinære arbeidslivet, samt for lite samarbeid med NAV og/eller fylke rundt kompensasjon til arbeidsgiverne som årsak til dette[7].

[7] Christian Wendelborg, NTNU Samfunnsforskning, Rapport 2017. Elever med nedsatt funksjonsevne i videregående skoler, Opplæringssituasjon i skole og bedrift. Side 24-25.