Arbeidsrettet rehabilitering gjennom hele yrkesløpet er et viktig virkemiddel for mange med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelse.  Dette er et virkemiddel for å få folk tilbake i arbeidslivet, og det bør i større grad tas i bruk under sykemeldingsperioden. Friskliv og lærings- og mestringstilbud knyttet til arbeidstakere og samarbeid med arbeidslivet/arbeidsgivere er også et virkemiddel som kan bidra til at flere med kronisk sykdom kan stå i arbeid. Det bør også utvikles flere mer lokale (lavterskel) arbeid- og helsetiltak for alle diagnosegrupper, både innenfor psykisk helse og somatikk. 

Om flere skal klare å stå i arbeid med kronisk sykdom er det vesentlig at helsesektoren og ulike faggrupper knyttes tettere til tilretteleggingstiltak og bedre funksjonsvurdering for alle diagnosegrupper. Fastlegen har en nøkkelrolle. Både sykemeldte og de som er i et senere arbeidsavklaringsløp, har behov for tverrfaglighet i NAV og fra helsesiden. Det er spesielt viktig med tidlig oppfølging og tilrettelegging av sykemeldte som har eller får en kronisk sykdom/varig helseutfordring når de er i jobb. Det må gis oppfølging og veiledning blant annet til hvordan en kan jobbe og samtidig ivareta sin helsesituasjon.

Noen med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse er avhengig av flere helse- og omsorgstjenester for å være i arbeid. Enkelte av tjenestene kan være «støttetjenester» i hverdagen for å kunne være i arbeid. For eksempler BPA, psykologhjelp, fysioterapi, velferdsteknologi, transport m.m. Slike tjenester fungerer som «likestillingsverktøy» for å kunne delta i arbeidslivet.

Det er arbeidstakere som har usynlige og tabubelagte sykdommer. Det kan oppleves vanskelig å snakke med arbeidsgiver og kolleger om sykdommen og symptomene, og mange kan møte manglende forståelse fra arbeidsgiver. Det må bli mer åpenhet om alle typer kronisk sykdom. Mye mer kunnskap hos arbeidsgivere om de ulike tilstandene og tilretteleggingsbehov kan bidra til dette.