Et likestilt arbeidsliv må ses i sammenheng med øvrige tjenestebehov, samt behov knyttet til den livsfasen og livssituasjonen arbeidssøker/arbeidstaker er i. Det kan være omsorgstjenester, praktisk assistanse, hjelpemidler, velferdsteknologi, bolig/bosituasjon, økonomiske levekår, arbeidsrettet rehabilitering, ordninger for transport m.m.

NAV må ha koordineringsansvaret knyttet til alle innsatser og etaters tjenester som handler om bistand til å komme i eller stå i arbeid. Samtidig kan det for brukere med behov for mange tjenester og som har komplekse situasjoner, i tillegg til jobbsituasjonen, være behov for en uavhengig koordinatortjeneste med beslutningsmyndighet. FFO mener dette bør være et statlig forankret koordinatortjenestesenter, fordelt på regionale sentre for å være tett nok på bruker og pårørende, når det er aktuelt. Koordinatortjenestesenteret kan ha et overordnet ansvar for brukerne, de kan være oppsøkende og oppfølgende, det kan gi mer helhet i tjenestene, også mellom sektorer, og de kan hjelpe til i overganger i livsløpet.