Et likestilt arbeidsliv for utviklingshemmede
Et likestilt arbeidsliv for utviklingshemmede
- Utviklingshemmede må få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid.
- Elever med utviklingshemming med fritak fra fagplanene må sikres en meningsfull yrkesopplæring.
- Flere utviklingshemmede må få tilbud om arbeidsevnevurdering fra NAV.
- VTA må opprettholdes som et statlig arbeidsmarkedstiltak med delfinansiering fra kommunene, og hele ansvaret må ikke overføres til kommunene.
- Det må opprettes flere VTA-plasser, og det bør utvikles nye typer arbeidsmarkedstiltak for utviklingshemmede i skjermet og ordinært arbeidsliv.
Rettighetsutvalgets gjennomgang (NOU 2016:17) viser at utviklingshemmede i liten grad har tilgang til arbeidslivet. Kun 25 prosent av utviklingshemmede i yrkesaktiv alder er i arbeid, og av disse deltar nær sagt alle i arbeidsmarkedstiltak. De aller fleste har en form for varig tilrettelagt arbeid (VTA), og over 90 prosent arbeider i skjermede virksomheter. De fleste som ikke er i arbeid deltar i kommunale dagsenter, og noen har verken tilbud om arbeid eller dagaktivitet. FFO mener at dette er en gruppe som i langt større grad må få tilgang til et relevant arbeid, og at individets forutsetninger for deltakelse må ivaretas. Vi har forventninger til at den varslede Stortingsmeldingen om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter legger opp til en bedre arbeidsmarkeds- og likestillingspolitikk for denne gruppen.
Det pågår et treårig forsøk[2] i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen for VTA-tiltaket mellom stat og kommune. Det er lagt opp til at forsøkskommunene vil bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til den aktuelle målgruppen. Det er positivt å få mer kunnskap om organiseringen, samt utvikle kvaliteten i tiltaket, men FFO støtter ikke en eventuell overføring av ansvaret for VTA til kommunene.