Individuell plan og koordinerte tjenester

Individuell plan kan være et godt virkemiddel for brukere som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan[10], skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet.

NAV må ha koordineringsansvaret knyttet til alle innsatser og etaters tjenester som handler om bistand til å komme i eller stå i arbeid. Samtidig kan det for brukere som trenger mange tjenester og har komplekse situasjoner knyttet til dagliglivet og livssituasjonen, være behov for en uavhengig koordinatortjeneste med beslutningsmyndighet (les om dette under tema likestilling og diskriminering: Helhetlige tiltak og tjenester)

Jobbspesialister

Jobbspesialister, metoden Supported Employment (SE) og Individuell jobbstøtte (IPS) er gode virkemidler for å få flere i arbeid. IPS-tiltakene blir organisert ulikt fra sted til sted, noen steder er tiltaket gjennomført internt i NAV, andre steder av tiltaksbedrift[11]. Det gis støtte til ulike organisatoriske modeller for tiltaket IPS, både til Jobbspesialist ansatt i NAV, lokalisert i behandlingsteam i kommunen og/eller i spesialisthelsetjenesten, og til jobbspesialist ansatt i behandlingsteam i spesialisthelsetjenesten. Det ble stilt krav til forpliktende samarbeidsavtale mellom partene som viser at metoden er forankret i øverste ledelse i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV. Det kan være vanskelig å si hva som er best modell for organisering av IPS, samtidig mener FFO det bør vurderes om det er behov for å samordne IPS på en bedre måte enn slik det er i dag.

Funksjonsassistanse

Funksjonsassistanse i arbeidslivet gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser og behov for tett tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen fra en lønnet assistent. Funksjonsassistanse bidrar til at personer med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse eller synshemming kan delta i arbeidslivet. Det er som ledd i inkluderingsdugnaden gitt en styrking i bevilgningen til funksjonsassistanse[12] for at flere i målgruppen skal få innpass i arbeidslivet. For personer som er avhengig av BPA i dagliglivet og funksjonsassistanse i arbeidslivet, er det avgjørende å få et samordnet tilbud med mulighet for å ha de samme assistentene gjennom dagen. FFO mener det må satses mer på denne ordningen, samt at det må vurderes om den kan utvides til flere med andre typer funksjonsnedsettelse enn arbeidstakere med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og blinde og sterkt svaksynte.

Mentorordning

Myndighetene har satset mer på Mentorordningen[13], en ordning som kan bidra til å senke terskelen inn i arbeidslivet for inkluderingsdugnadens målgrupper og utvikle virksomhetenes kompetanse på oppfølgingsområdet. Det er lagt til rette for kompetanseheving og promotering av mentorordningen i Arbeids- og velferdsetaten og overfor arbeidsgiver. Det må gis mer informasjon om denne ordningen, og blant annet om grenseoppgangen mellom mentor- og funksjonsassistanseordningen.  

[10] jfr. § 15 i Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven]. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-06-16-20
[11] Oppfølgingstiltak i og utenfor NAV – Ulike veier til arbeidsinkludering? Proba samfunnsanalyse, 2019.
[12] Prop. 1 S (2019 –2020) Proposisjon til Stortinget
[13] Prop. 1 S (2019 –2020) Proposisjon til Stortinget.