Husbankens virkemidler

Husbanken har mange gode ordninger og tilskudd som kan støtte opp under å etablere seg og leve i egnet bolig, enten hver for seg eller sammen med andre. En koordinert og effektiv utnyttelse av de økonomiske virkemidlene i Husbanken kan spare kommunen for utgifter og bidra til starten på en boligkarriere for den enkelte.

 

Eie - med startlån og etableringslån

Startlån er et tilbud til dem som har problemer med å få lån til kjøp av bolig. FFO støtter opp under startlånet som et boligsosialt virkemiddel for vanskeligstilte, slik at blant annet personer med funksjonsnedsettelse med langvarige boligfinansieringsproblem kan få mulighet til å eie egen bolig. Spesielt må startlånsordningen sikre at flere unge uføre får mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Startlånet må styrkes som virkemiddel for sosial utjevning og likestilling for vanskeligstilte, som ikke har annen mulighet til å eie egen bolig. Ordningen med etableringslån er lagt til kommunene fra 2020, en endring FFO har jobbet imot.

 

Bostøtten

Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Men bostøtten har en øvre grense for hvor høye boutgifter som kan dekkes hver måned – det såkalte boutgiftstaket. I et presset leiemarked går leieprisene opp, og mange steder er det ikke mulig å finne en bolig til leie under boutgiftstaket. FFO mener at boutgiftstaket må heves i tråd med økningen i leieprisene.

 

Kjøp av bolig

På grunn av et svært opphetet boligmarked i sentrale områder er det svært kostbart å kjøpe egen bolig, og selv med lav rente er det svært dyrt å eie egen bolig. Både startlån og bostøtte er viktige boligsosiale virkemidler for at lavinntektsgrupper kan eie sin egen bolig. Spesielt har kombinasjonen av startlån og bostøtte vært vektlagt som virkemiddel for at flere med funksjonsnedsettelse skal kunne eie egen bolig. Samtidig har synergieffekten mellom startlån og bostøtte i stor grad falt vekk fordi stadig færre kvalifiserer til begge ordningene. Myndighetene må øke boutgiftstaket og inntektsgrensen for bostøtten, slik at flere kan kjøpe egen bolig – og at flere får rett til både startlån og bostøtte for å klare boutgiftene.

 

Uføretrygd og bostøtte

Uførereformen i 2015 medførte at bruttoinntekten for uføre ble hevet. Stortinget vedtok i 2018 en permanent skjermings - ordning for uføre med rett til bostøtte før 2015. Omtrent samtlige nye uføre eller nye uføre bostøttesøkere etter 2014 har dermed ingen rett til bostøtte fordi uføretrygdens minsteytelser er høyere enn bostøttens inntektsgrenser. Et godt bostøtteregelverk må sikre bostøtte til uføre uavhengig av på hvilket tidspunkt uføretrygden ble innvilget og på om lag samme nivå som bostøtten var før omleggingen av uføretrygden.

Det er spesielt bekymringsfullt at dette rammer unge uføres bo- og levekårssituasjon. Ordningen med egne inntektsgrenser i bostøtten for unge uføre må handle om å tilpasse unge uføres noe høyere minsteytelser med bostøttens inntektsgrenser, og i lys av det mener FFO regjeringen bryter med intensjonen som er å ivareta unge uføres mulighet til å få bostøtte.

En så svekket bostøtteordning vanskeliggjør muligheten for funksjonshemmede til å bosette seg i egen bolig. Dette rammer særlig unge uføre som skal etablere seg i eget hjem og ikke mottok bostøtte før 2015 fordi de bodde hos foreldrene. Bostøtteordningen må endres slik at den sikrer at unge uføres minsteytelse fra folketrygden samordnes med bostøttens inntektsgrenser for unge uføre. I tillegg må vi få en bostøtteordning hvor uføre som kun lever på minsteytelser, kommer inn under bostøttens inntektsgrenser.

 

Boligtilpasningstilskuddet

Boligtilpasningstilskuddet har vært rettet mot dem som trenger tilskudd til å kjøpe eller bygge om en bolig på grunn av en funksjonshemning. Det er stort behov for disse midlene, og det må sikres at de brukes fullt ut og når ut til de som trenger dem. Men bare halvparten av kommunene har den senere år tilbudt ordningen og praktiseringen har vært ulik og tilfeldig. Behovsprøvingen har ofte svært streng, og mange med normal inntekt har falt ut.

Regjeringen har fra 2020 overført ansvaret for ordningen til kommunene, og lagt den inn i rammetilskuddet. FFO tror det vil føre til at ordningen forsvinner eller blir dårligere mange steder. De kommunene som ikke har tilbudt ordningen til nå har ikke rutiner for tildeling, og vil ha utfordringer med å ivareta dette på en god måte. FFO har derfor gått sterkt imot at ordningen legges til kommunene, med mindre ordningen rettighetsfestes og midlene øremerkes. Dette har ikke skjedd.

Et eget heistilskudd går til installering av heis i eldre boligblokker, og må økes.