Rådet kan:

• Skaffe oversikt over hvilke planer som omhandler boligpolitikken i din kommune. Hvis det kommunale rådet ikke har tilstrekkelig oversikt over dette, inviter rådmann/kommunedirektør til å komme i rådet og gi en oversikt over dette planarbeidet. Spør da også om når det er mulig å komme med innspill til de ulike planene, om kommunen benytter Husbanken evt. hvilken bistand som benyttes.

 

• Det å etterspørre, kan bevisstgjøre kommunene, og minne om kommunens forpliktelser. Det er også viktig å holde kontakt med medlemsorganisasjonene for å få innsikt i viktige overordnede problemstillinger for funksjonshemmede i kommunen.

 

• Rådet kan også etterspørre hvor mange som har behov for bistand til å skaffe bolig, og hvorvidt den private og kommunale boligmassen står i samsvar med disse behovene. Har kommunen planer om å bygge sentrumsnære tilgjengelige boliger og er det eventuelt rimelige boliger?

 

• Rådet kan i forkant av dialogen med kommunen diskutere hva de mener er store utfordringer for det boligsosiale arbeidet i kommunen, både helt generelt og spesifikt knyttet til gruppene de representerer.

 

• Når det gjelder bofellesskap, er det en tendens at det bygges stadig større enheter. Det bør settes et tak på seks samlokaliserte enheter som inngår i Husbankens retningslinjer for tildeling av lån til kommunene. I de tilfeller hvor utviklingshemmede selv eller deres representanter tar intitiativ til boligprosjektet må man ha frihet til å bestemme rammene for prosjektet. Se mer om FFOs politikk når det gjelder dette feltet i interessepolitisk notat om bolig under punktet "Individuell rett til god bolig må styrkes" 

 

• Rådet kan etterspørre oversikt over hva som er og som kommer av bistandsbehov når det gjelder personer med utviklingshemming i boligsammenheng. Mange kommuner har en boligsosial handlingsplan. Hensyn som vil påvirke boligspørsmål vil også kunne finnes i helse- og omsorgsplaner og andre fag-/temaplaner.  I mindre kommuner kan boligsosiale spørsmål være ivaretatt i kommuneplanens samfunnsdel. Be om en status på boligsosial plan for din kommune. Hvis det er behov for å lage en slik plan, eller få oppdatering av denne, be om dette og sett en frist for når det kommunale rådet mener det bør gjøres.

    

• Hvis ikke det allerede står, foreslå tekst inn i planene som sikrer:
  • medvirkning for den enkelte i egen bosituasjon.
  • tilstrekkelig antall boliger og et variert boligtilbud for personer som trenger bistand til å skaffe seg bolig, og til å bo, herunder personer med utviklingshemming. Kjøp av enkeltbolig i et vanlig nabolag er også en mulighet som nok ikke har vært vurdert i stor nok grad. Bofellesskap har vært sett på som den mest aktuelle boformen. Enkeltboliger er imidlertid en løsning som kan passe godt for mange. Kommunen kan her bistå med startlån og eventuelt kommunale boligtilskudd. Se «Veiviseren» en veileder fra Husbanken.
  • oversikt over antall tilgjengelige kommunale boliger, og en plan for å øke antallet tilgjengelige boliger i tråd med behovet  
  • gode kommunale utleieboliger til rimelig pris, integrert i ordinært  bomiljø. 

[1] Ansvaret er hjemlet i: Lov om folkehelsearbeid, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om planlegging og byggesaksbehandling, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.