Boligplanlegging for alle

Boligutviklingen fremover vil være preget av befolkningsvekst i pressområdene, boligfortetting og arealutviding. Det er viktig at planarbeid ivaretar sentrale mål innen miljø, universell utforming og offentlig transport. Et godt planarbeid og boligutvikling må ivareta funksjonshemmedes behov.

Boligplanlegging handler om hvor man plasserer boliger og funksjoner rundt handel, tjenester og service, samt plassering av kollektivtransport og knutepunkter (5). Det handler også om utforming av bygninger, uteområder og gangveier slik at det er mulig å komme seg rundt i nærmiljøet på en god og enkel måte. Lovverket stiller krav om universell utforming i bygg rettet mot allmenheten og for uteområder, men kun for det som bygges nytt. Den største utfordringen ligger derfor i det som allerede finnes. 

God planlegging og utforming vil gi flere mennesker mulighet til å leve livet sitt på en selvstendig måte, og bo hjemme lenger. Det vil igjen gi en god effekt på kommuneøkonomien, fordi det vil redusere behovet for omsorgsboliger og -tjenester. 

Private utbyggere er en sterk premissleverandør, som i stor grad er drevet av et ønske om økonomisk inntjening. Samfunnsmål må komme foran kortsiktige mål fra slike pressgrupper, og det er myndighetenes ansvar å sikre at all samfunnsplanlegging skjer ut fra innbyggernes behov og i tråd med nasjonale mål, lover og retningslinjer.

 

Utleieboliger

Det er i dag stor mangel på gode kommunale utleieboliger. Kommunene må sørge for at utleieboligene er integrert i ordinære bomiljøer. Barnefamilier må få bo i barnevennlige strøk, unge utviklingshemmede må få bo der andre unge bor, nær kino, kafeer og så videre. Det er viktig at det ikke oppstår ghettoer der kun vanskeligstilte grupper får botilbud. Dette må komme tydelig frem i den kommende veilederen til kommunene om bolig. 

Det er flere tilfeller hvor leietakere i kommunale boliger tilpasset beboere med funksjonsnedsettelse opplever å få så høy husleie at de har store problemer med å håndtere utgiftene. Spesielt problematisk blir det for uføretrygdede på minsteytelser som ikke lenger kommer inn under bostøttens inntektsgrenser, og som samtidig får økt husleie. Husleien i kommunale boliger blir urimelig høy når kommunene krever markedsleie eller «gjengs leie» i boområder eller kommuner hvor dette tilsvarer et høyt husleienivå.

 

5) De nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging (2011).