Vi er enige med forslagsstillerne om å fremme en sak om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. For FFO er dette eneste alternativ for inkorporering av konvensjonen.

I menneskerettsloven § 1 står det klart at formålet med loven «(…) er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett». Loven er laget for å signalisere menneskerettighetenes viktige plass i norsk retts- og samfunnsliv i tillegg til å øke kunnskapen om konvensjonene i loven.

Det spesielle med menneskerettsloven er at den ved motstrid går foran bestemmelser i annen lovgivning, se lovens § 3 («forrangsbestemmelsen»). Det vil si at dersom det oppstår et tilfelle der norsk lovgivning ikke samstemmer med en konvensjon i menneskerettsloven, så vil konvensjonen gå foran. Motstrid er vanligvis ikke et problem i praksis, men inkorporering med forrang sender et sterkt signal både nasjonalt og internasjonalt om hvor viktig det er å styrke og sikre funksjonshemmede sine rettigheter. Det er godt dokumentert at personer med funksjonsnedsettelse i større grad enn andre er utsatt for alvorlige og omfattende menneskerettighetsbrudd.[1]

Det er fem konvensjoner med tilleggsprotokoller som er inkorporert i menneskerettsloven. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Da menneskerettsloven ble vedtatt, mente man at den burde avgrenses til inkorporering av de såkalte hovedkonvensjonene (EMK, SP og ØSK). Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen har med andre ord tilkommet etter lovens opprettelse.

Det er svært vanskelig å se gode grunner for at CRPD skal inkorporeres på en annen måte enn barnekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og øvrige menneskerettighetskonvensjoner. Ulike løsninger for ulike konvensjoner bryter med prinsippet om at menneskerettighetene som et udelelig og umistelig hele.

CRPD-komiteen har i sine bemerkninger uttrykt bekymring over at konvensjonen ikke er tatt inn i norsk rett ved inkorporasjon. Da det var høring i Genève 2019 uttalte landrapportør Monthian Buntan følgende «“(…) it is interesting you take pride of your record on human rights with different track or approaches while you feel confident with incorporating other international Human Right treaties into the law.”

CRPD synliggjør at funksjonshemmede har et menneskerettslig vern på lik linje med andre grupper som kvinner, barn og etniske minoriteter. Konvensjonen gjelder uavhengig av alder, kjønn og etnisk tilknytning. Ved å inkorporere CRPD anerkjenner Norge at funksjonshemmede har menneskerettigheter på lik linje med andre og at vi ikke aksepterer at funksjonshemmede fortsatt blir sett på som pasienter og brukere.

Funksjonshemmede er likestilte borgere med et fullverdig sett med rettigheter og plikter. Da kan vi ikke leve med at regjeringen og Stortinget signaliserer at de ikke tar retten til likestilling for funksjonshemmede like alvorlig som for andre grupper. Inkorporering i menneskerettsloven vil være et sterkt signal om at staten tar rettighetene våre på alvor.

Konvensjonen vil videre få en større synlighet og praktisk gjennomføringskraft ved inkorporasjon. Dette kan være spesielt viktig overfor kommunene og andre aktører som kan pådra staten menneskerettsansvar. Kraften i dette bør ikke undervurderes.

Hovedmottoet for bærekraftsmålene er at ingen skal utelates – «leave no one behind». For å nå dette målet er det en grunnleggende forutsetning at CRPD inkorporeres i menneskerettsloven.

 

 

[1] Se bl.a. https://ffo.no/globalassets/rapporter/210x260_alternativrapporten-norsk.enkels.pdf