Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

FFO mener / Krav og merknader

Prop. 141 L (2021-2022) Endringer i vergemålsloven Innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) 2. november 2022

Prop. 141 L (2021-2022)

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ser veldig positivt på departementets foreslåtte endringer i vergemålsloven. Endringene er et stort steg i riktig retning, og et steg i retning av selvbestemmelse og ikke-diskriminering. 

Vi har forståelse for at dette er første del av en helhetlig gjennomgang av vergemålslovgivningen og at det vil komme flere endringer fortløpende, men vi skulle gjerne sett at departementet gikk ytterligere til verks for å være i samsvar med våre internasjonale forpliktelser.

FFO mener fortsatt at det er behov for en systematisk endring av hele vergemålsinstituttet. I likhet med mange andre instanser mener vi at målet på sikt bør være å etablere et beslutningsstøttesystem etter FN-konvensjonens modell, se CRPD artikkel 12.

Artikkel 12 i CRPD pålegger staten å sikre mennesker med funksjonsnedsettelse likhet for loven. Dette innebærer at personer med funksjonsnedsettelse i alle sammenhenger har rett til å anerkjennes som en person i rettslig henseende. Rettslig handleevne skal kunne nytes på samme vilkår som andre. Selv om vergemålslovens formål opprinnelig var, og fortsatt er, å bygge på individets vilje, så viser erfaringer fra funksjonshemmedes organisasjoner at dette svikter på flere områder.

Det er viktig å sørge for et system der personer kan gis bistand til å ta egne beslutninger i stedet for dagens system hvor beslutninger tas på vegne av en annen. Det er på denne måten rettssikkerheten og integriteten for de menneskene som vergemålslovgivningen tar sikte på å beskytte, ivaretas best. Formålet må være at personer med funksjonsnedsettelse har rett til nødvendig beslutningsstøtte for å utøve sin rettslige handleevne på lik linje med andre.

Departementet presenterer flere forslag, deriblant §§ 20 og 33, som går i denne retningen, men vi mener at det tydeligere må gå i retning av en egen lov om beslutningsstøtte. Vi er imidlertid klar over at det er krevende å etablere et slikt system over natten, og at dette er noe departementet planlegger å se nærmere på, men vi mener tiden er moden for å se på dette nå.[1]  

Vi vil videre knytte noen kommentarer til ett av inngangsvilkårene for opprettelse av vergemål. Dette handler om vilkåret knyttet til personens tilstand. Dagens ordlyd foreslås videreført av departementet, se bl.a. §§ 20 og 22. FFO mener oppramsingen av tilstander i dagens lovtekst må fjernes. Vi har tidligere påpekt at dette må erstattes med en individuell behovsvurdering. En uttømmende regulering av diagnoser/grupper/tilstander vil ekskludere personer som både har et behov for, og et ønske, om å få bistand fra verge. Samtidig vil det diskriminere enkeltgrupper, da loven åpner for å frata den rettslige handleevnen overfor voksne personer med utviklingshemming. Dette er en direkte forskjellsbehandling av utviklingshemmede sammenlignet med andre som ikke er omfattet av loven. Vi er bekymret for at opprettholdelse av diagnose som vilkår for vergemål kan, uten tilstrekkelige kontrollmekanismer, oppleves som vilkårlig.

Blir tilstandene som nevnes i §§ 20 og 22 stående, så mener vi subsidiært at «psykisk utviklingshemmet» må endres til «utviklingshemmet».

FFO mener avslutningsvis at det er nødvendig å se nærmere på muligheten til å begrense hvor mange vergeoppdrag en verge kan påta seg, jfr vår høringsuttalelse fra september 2020. Vi har tidligere stilt spørsmål ved hvordan verger med 50 til 100 vergeoppdrag har mulighet og kapasitet til å kartlegge vergehavernes reelle vilje. Det bør settes et tak i lovverket/forskriften for hvor mange personer man kan være verge for.

Vi vil for øvrig påpeke at Justisdepartementets involvering av sivilt samfunn i arbeidet med endringer i vergemålsloven er et eksempel til etterfølgelse. Vi har blitt invitert til dialogmøter, og opplever at departementet har vært veldig åpne og lydhøre for innspill.

FFO ber komiteen se på:

1.       muligheten for en ny lov om beslutningsstøtte i tråd med CRPD

2.       erstatte diagnosespesifikke vilkår i vergemålslovens §§ 20 og 22 med en individuell behovsvurdering



[1] Professor i rettsvitenskap på UiO, Kjetil Mujezonovic Larsen, har laget et forslag til hvordan en lov om beslutningsstøtte for personer som omfattes av CRPD kan se ut. Utkastet kan danne et relevant utgangspunkt for videre arbeid på feltet. Utkastet er oversendt Lovavdelingen.