FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS ARBEIDS- OG SOSIALKOMITÉ

 

Økte sosiale forskjeller

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen legge til rette for en utjevningspolitikk som sikrer gode levekår for alle, også dem med de laveste trygdeinntektene.

Ny uføretrygdordning

310 000 uførepensjonister skal etter 1. januar 2015 gå over til å bli uføretrygdede. Dette er en reform FFO har støttet, og vi har tro på at det nye inntektssystemet vil gjøre det enklere for dem som kan kombinere trygd og arbeidsinntekt. Det er i den nye uføretrygdordningen lagt inn arbeidsinsentiver slik at det for de aller fleste alltid vil lønne seg å arbeide.

FFO mener samtidig at regjeringen i forslag til Statsbudsjett for 2015 går for langt i bruken av økonomiske virkemidler for å motivere flere til å begynne å jobbe. Ny uføretrygdordning skal fortsatt være en grunnleggende inntektssikring for dem som har fått avklart en varig nedsatt inntektsevne. Det er viktig at denne ordningen ikke bare dreier seg om manglende arbeidsdeltakelse, men om disse menneskenes levekår som uføre. Dette er personer med varige helseutfordringer og funksjonshemninger.

Det er viktig å påpeke at insentivene til arbeid i ny uføretrygdordning også er knyttet til en varig rett på uførestatus og uføregrad, nærmest uavhengig av hvor mye og lenge man jobber ved siden av. Samt at den som klarer å jobbe noe mer ved siden, av eget ønske, når som helst kan gå tilbake til å få 100 prosent av trygden sin igjen.

FFO mener budsjettforslaget legger opp til en politikk som vil gi større sosiale forskjeller mellom dem som lever av trygd og den øvrige befolkingen. Uførepensjonister med de laveste trygdene som forsørger barn vil få kuttet sin inntekt betraktelig som følge av omlegging til standardisert barnetillegg. De vil få dårligere levekår og det vil gå ut over både familien og barna. Dette fremstår som urettferdig og usosialt, særlig når det samtidig gis skattelette til de som har de høyeste inntektene og formuene.

Uføretrygdede som har boliggjeld får redusert fradragsverdi og vil i 2015 oppleve økonomiske levekårsutfordringer. Det er prisverdig at regjeringen foreslår en overgangsordning for disse. Det illustrerer samtidig at det er forhold knyttet til den nye uføretrygdordningen som man ikke hadde full oversikt over. Derfor må det jobbes fram løsninger som generelt gir varige uføre mulighet til å klare sine boutgifter og til å kunne beholde egen bolig. Å overvåke bruken av de boligsosiale virkemidlene er viktig fremover slik at det kan gjøres endringer som ivaretar disse forholdene bedre for den enkelte.

Det er viktig å beholde og utvikle gode sosiale ordninger som ivaretar dem som ikke kan leve av egen arbeidsinntekt. FFO opplever at mange ordninger i vårt velferdssamfunn som er viktig for funksjonshemmede og kronisk syke, er under press. Det er dessuten dokumentert at funksjonshemmedes rettssituasjon er skjør fordi mange har rett til tjenester og tiltak, men får ikke rett. Funksjonshemmedes rettigheter skal etterleves og oppfylles i kommunen. Mange opplever at søknader blir avslått og at de må påklage avgjørelsen. Da er det et viktig velferdsgode å ha tilgang til gode klageordninger som fungerer etter hensikten. FFO mener at vi gjennom gode velferdsordningen skal sikre den enkeltes rettssikkerhet uavhengig av inntekt og formue.

 

Kap. 2655 Barnetillegget i uføretrygden

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen gå imot at barnetillegget i uføretrygden reduseres og blir omgjort til et standardisert barnetillegg.
• FFO ber komiteen sikre at en ordning med behovsprøvd barnetillegg til uføretrygdede videreføres.

Da den nye uføretrygdordningen ble behandlet i Stortinget støttet flertallet forslaget om å videreføre det behovsprøvde barnetillegget. 

"Ut fra en samlet vurdering foreslår departementet at ordningen med behovsprøvd barnetillegg videreføres i den nye uføretrygden. Departementet har lagt avgjørende vekt på hensynet til at barn av foreldre med lave trygdeytelser må sikres gode levekår".
(Prop. 130 L (2010 – 2011), side 108)

Regjeringen foreslår nå å endre ordningen til et standardisert barnetillegg. Begrunnelsen for forslaget er å stimulere flere til å gå ut i jobb fordi dagens ordning ikke gir nok insentiver til arbeidsdeltakelse.

FFO deler ikke regjeringens forståelse av hva som skal til for å få flere uføretrygdede i arbeid. Hensikten med den nye uføretrygdordningen er å styrke mulighetene til å kombinere arbeidsinntekt og trygd. Å kutte barnetillegget mener FFO bare vil skape nye fattige og ikke føre til at flere kommer i arbeid. Forslaget vil ramme hardest forsørgere som er funksjonshemmet eller har en kronisk sykdom og som har fått en rettmessig varig uføretrygd, og dermed også en samfunnsmessig aksept for at de ikke kan arbeide.

Foreldre som står langt fra arbeidsmarkedet på grunn av varig nedsatt arbeidsevne kan ikke presses til arbeid gjennom innstramminger i trygden. Forslaget vil innebære en vanskeligere økonomisk situasjon for familiene, og det vil ramme barna. FFO mener målet må være at foreldre har mulighet til å ta godt vare på sine barn selv om de mottar uføretrygd og har et lavt inntektsnivå. Å redusere uføretrygdens barnetillegg kan bidra til å redusere foreldres mestring av familiesituasjonen, som igjen vil påvirke deres livssituasjon og helse negativt.

FFO mener det behovsprøvde barnetillegget er et godt virkemiddel for funksjonshemmede forsørgere som har lav inntekt. Ved å beholde innretningen på barnetillegget slik det er nå, vil man på en effektiv måte begrense utviklingen av økt barnefattigdom, som er ett av regjeringens flere mål. Endringene i uførepensjonsordningen skjer fra 1. januar neste år, og mange er usikre på hva de individuelle konsekvensene vil bli. Når forslaget om å endre barnetillegget fra 2016 kommer i tillegg er det skapt mye uro og bekymring blant mottakerne. Vi har fått mange henvendelser til FFO med eksempler på hvordan endringer i barnetillegget vil ramme enkeltpersoner og familier.

FFO etterlyser tallgrunnlag i Statsbudsjettet for 2015 på hva forslaget innebærer av innsparinger for staten. 22. oktober ble det i media¹ med bakgrunn i tall fra Finansdepartementet opplyst om at staten sparer 590 millioner kroner i året på å kutte i barnetillegget for uføretrygdede. Nye prognosetall fra NAV over antallet som vil bli berørt av omleggingen av barnetillegget fra 1.1.2016, anslår at ved utgangen av 2015 vil det være

19 160 uførepensjonister som mottar barnetillegg for 34 880 barn. Man regner med at 18 010 av disse uførepensjonistene vil få redusert barnetillegg for 32 790 barn. Dette innebærer at det bare er 2090 barn som ikke berøres negativt av denne omleggingen, og at forslaget vil gi uheldige utslag for nesten 33 000 barn.

FFO ber komiteen gå imot forslaget om å endre barnetillegget og sikre at en ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres.

 

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

FFOs tilrådning:

• FFO anmoder komiteen om at det innføres en forløpstenkning i oppfølgingen av brukerne som en del av avbyråkratiseringen i NAV.
• FFO ber komiteen foreslå at det opprettes et NAV-ombud.
• FFO ber komiteen etterspørre den varslede statistikken om ventetider på tiltak.

Avbyråkratisering og innføring av forløpstenkning

Regjeringen har igangsatt en full gjennomgang av NAV. Hensikten er å avbyråkratisere etaten, samt å få flere over fra trygd til arbeid. Ekspertgruppens gjennomgang og forslag til endringer vil bli lagt fram i mars 2015.

FFO representerer personer med svært ulike behov for bistand fra NAV. For å lykkes med å forbedre NAV, mener vi det er avgjørende å differensiere mellom personer som har et sammensatt og langvarig behov, og de som har enklere og mer kortvarige behov. Forenklingen av NAV må ikke føre til enkle løsninger som skal passe alle. For mennesker som lever med ulike funksjonshemninger er det avgjørende at løsningene er individuelt tilpasset.

For å kunne følge opp funksjonshemmede og kronisk syke på en god måte, er det en forutsetning at etaten har kompetanse på det å leve med funksjonshemning og kronisk sykdom. Brukeren må få oppfølging som er basert på gode faglige vurderinger av behov og forutsetninger. Denne kompetansen mangler i stor grad i NAV i dag.

Brukere med langvarige og sammensatte behov trenger ofte flere tiltak, og tiltakene må henge sammen. Ved å se alle planlagte tiltak som en del av et forløp, kan det bli tydeligere både for NAV og brukeren hvordan oppfølgingen kan skje på best mulig måte. FFO mener derfor det må legges en forløpstenkning til grunn for oppfølgingen av den enkelte bruker.

NAV-ombud

I mange år har det fra flere hold, inkludert FFO, vært stilt krav om opprettelse av et Velferdsombud som dekker NAV-området.

For å avhjelpe utfordringene funksjonshemmede og kronisk syke opplever i sin kontakt med NAV, mener FFO det fortsatt er behov for et ombud som kan bistå brukerne på hele arbeids- og velferdsforvaltningens lovgivning- og ansvarsområde. En gjennomgang av funksjonshemmedes rettssituasjon fra 2013² dokumenterer at funksjonshemmede har rett, men altfor mange strever med å få oppfylt sine rettigheter. NAV er en sentral aktør i ivaretakelsen av funksjonshemmedes rettigheter og har et særlig ansvar.

For å bistå de som har rett, men ikke får rett, kan et ombud spille en vesentlig rolle. En ombudsordning kan også bidra til å kvalitetssikre NAVs tjenester.

FFO har merket seg mindretallsmerknaden fra Frp, H og KrF om NAV-ombud:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for et Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet, og for å legge til rette for dialog mellom Nav og brukerne, og sikre at ikke mangelfull oppfølging og bistand skal føre til et for dårlig tilbud til brukerne. (..) Disse medlemmer mener tiden er overmoden for å innføre Nav-ombud, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen innen juni 2013 fremme en egen sak for Stortinget om innføring av Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet».
(Innst. 15 S (2012–2013))

FFO ber komiteen foreslå at det etableres et NAV-ombud som skal kunne gi brukere råd, veiledning og bistand knyttet til områder som arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for.

Statistikk om ventetider i NAV

Ventetiden på arbeidsrettede tiltak for funksjonshemmede er lang. For å kunne gjøre noe med ventetidene og forstå hvilke problemer det skaper for den enkelte, er det viktig å få lagt frem dokumentasjon og et estimat på ventetidene. I årets budsjett legges det ikke frem statistikk fra NAV som beskriver situasjonen for personer med nedsatt arbeidsevne som venter på tiltak. Det beskrives heller ikke om det arbeides med å få frem forbedret og oppdatert statistikk på ventetider.

I budsjettproposisjonen for 2014 ble det vist til at statistikk for ventetider på arbeidsrettede tiltak for funksjonshemmede har vært under utvikling.

"Foreliggende statistikk gir ikke oppdatert informasjon om ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak. Denne statistikken er under utvikling."
(Prop. 1 S Arbeidsdepartementet (2013-2014), s.72)

FFO mener denne type statistikk er viktig for å gi en forståelse av utfordringer på attføringsfeltet. Dette er bakgrunnen for at vi oppfordrer komiteen til å etterspørre statistikk som er varslet er under utvikling slik at ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak synliggjøres.

 

Flere funksjonshemmede i arbeid

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen styrke tiltakene i Jobbstrategien, samt å utvide satsningen for personer med nedsatt funksjonsevne til å omfatte alle funksjonshemmede uavhengig av alder.
• FFO ber komiteen understreke nødvendigheten av å forsterke innsatsen med oppfølging og formidling av uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
• FFO ber komiteen øke bruken av tilretteleggingsgarantien, samt innføre forpliktende tidsfrister.

FFO støtter en videreføring av "Jobbstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne" (Jobbstrategien). Vi mener det er nødvendig med en egen strategi og satsning på å få flere funksjonshemmede i arbeid. Samtidig viser en evaluering av denne reformen³ at oppfølgingen av Jobbstrategien i all hovedsak har dreid seg om unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger, og ikke unge med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien bør derfor videreutvikles og bli mere treffsikker.

I strategiens første år støttet FFO at målgruppen var avgrenset. FFO tar nå til ordet for at en målrettet og strategisk innsats for å øke andelen funksjonshemmede i arbeidslivet bør gjelde alle funksjonshemmede uavhengig av alder. Vi har forventninger til at strategien bidrar til at funksjonshemmede arbeidssøkere, som ikke er mottakere av AAP, også blir fanget opp i strategien. Vi vil spesielt peke på unge funksjonshemmede som er i ferd med å avslutte en utdanning i tillegg til uføretrygdede som vil prøve seg i arbeidslivet.

For å få til dette må det gjøres godt arbeid med målrettet og langsiktig oppfølging av den enkelte. For en god del vil det innebære å komme inn i en deltidsstilling. Det krever innsats i NAV og aktiv jobbing inn mot arbeidsmarkedet. FFO erfarer at dette ikke er oppgaver NAV prioriterer i dag.

FFO vil understreke at tilretteleggingsgarantien er et effektivt virkemiddel for en mer målrettet oppfølging. Den omfatter faktorer som er nødvendig for å lykkes; riktige tiltak, og rask og tett oppfølging både overfor arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er et egnet virkemiddel som må brukes mer. Garantien må komme med en tidsfrist som sikrer at hjelpemidler og nødvendig tilrettelegging er på plass ved arbeidsoppstart. Ved brudd på fristen må arbeidsgivere få kompensert for økonomiske tap.

FFO etterlyser en mer offensiv holdning fra regjeringen når det gjelder å koble utdanningsfeltet til innsatsen på arbeidsfeltet. Det er nødvendig å vurdere tiltak som gjør overgangen mellom utdanning og arbeid lettere for funksjonshemmede. Det bør derfor utvikles en strategisk tilnærming i Jobbstrategien der denne overgangen ivaretas. Det forutsettes tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, arbeidslivet og NAV.

FFO ber komiteen understreke nødvendigheten av å forsterke innsatsen med oppfølging og arbeidsformidling av uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.

 

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen opprette 2000 flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne enn det regjeringen foreslår for 2015.
• FFO ber komiteen sikre egne avklarings- og oppfølgingstiltak til personer med nedsatt arbeidsevne, og at disse ikke slås sammen med tiltak for sykemeldte og ordinært ledige.
• FFO ber komiteen gå imot å anbudsutsette oppfølgings- og avklaringstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne.
• FFO ber komiteen støtte styrkingen av funksjonsassistanseordningen på 4 mill. kroner.
• FFO ber komiteen gå imot at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 prosent av VTA-plassene til tiltaksplasser for ordinært ledige.

Tiltaksplasser

Regjeringen foreslår å redusere antall tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne fordi gjennomføringen første halvår i 2014 avviker fra Stortingets bevilgning. Disse tiltaksplassene overføres nå til ordinært ledige. Det er svært beklagelig at man ikke har klart å gjennomføre fordelingen av tiltak på de to gruppene tilstrekkelig raskt, siden det er et stort behov for tiltaksplasser for gruppen med nedsatt arbeidsevne.

Brukere som er under arbeidsavklaring må vente på tiltak og mellom tiltak. Med en bedre gjennomstrømming og et mer sømløst system, kunne langt flere fått tilbud om en tiltaksplass. Attføringsbransjen melder om et stort underskudd av tiltaksplasser. Av de 206 000 som i mars 2014 var registrert med nedsatt arbeidsevne, venter 5 100 på oppfølgingsvedtak og 58 100 har behov for arbeidsrettet tiltak. Det var 55 000 som deltok på arbeidsrettede tiltak⁴. Ikke alle som har behov for arbeidsrettet tiltak er aktuelle for en tiltaksplass, men likevel viser disse tallene at det er behov for å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

FFO ber derfor komiteen foreslå å øke antall tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med 2000 plasser for 2015 til 58 700 plasser. NAV må som en del av dette, styrke sin gjennomføringskraft for å få formidlet flere til tiltaksplasser. Flere tiltaksplasser kan også gi NAV mulighet til raskere og tettere oppfølging. Det må også vurderes om uføretrygdede som ønsker å prøve seg i jobb, kan få tilbud om en tiltaksplass som et kvalifiseringstiltak for annen jobb.

FFO merker seg også at antallet VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) foreslås på samme nivå som tidligere. Det er behov for flere slike tiltaksplasser og FFO er derfor kritisk til at regjeringen foreslår å gi Arbeids- og sosialdepartementet fullmakt til å omdisponere inntil 10 prosent av de bevilgende midlene under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Vi mener det vil være helt urimelig å redusere antall VTA-plasser til fordel for ordinært ledige, særlig i en situasjon der ledigheten generelt er lav.

Et enklere tiltakssystem

Regjeringen har satt i gang en prosess med å forenkle tiltakssystemet i NAV, og de arbeidsrettede tiltakene. Det blir i Prop.1 S (2014-2015) referert til at regjeringen vil slå sammen overlappende tiltak innenfor avklaring- og oppfølgingsområdet. Begrunnelsen er å bidra til et enklere tiltakssystem, økt mangfold av leverandører og et mer variert tjenestetilbud til brukerne.

FFO er grunnleggende uenig i den endringen regjeringen legger opp til. Vi er dypt bekymret for konsekvensene av at tiltakene slås sammen og at tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne skal anbudsutsettes. FFO har forstått at det er en målsetting for NAV å få til et mer strømlinjeformet tilbud på attføringsfeltet og få til større effektivitet. Det fremstår imidlertid som et paradoks for oss at man strømlinjeformer tilbudene gjennom et anbudsregime som i mindre grad ivaretar den individuelle oppfølging av brukeren. Vi mener konkurranseutsetting ikke er egnet til å sikre arbeidssøkere som står et stykke fra arbeidslivet en god attføringsprosess og et vellykket attføringsløp. Dette er arbeidssøkere som har mer omfattende behov for bistand, tilrettelegging og tilpasninger og som også bruker lenger tid på prosessen gjennom attføring til arbeid.

FFO mener at denne endringen er prinsipiell og av et slikt omfang at vi måtte forvente en politisk behandling. Endringen er ikke begrunnet utfra kunnskap eller erfaring, og det er ikke redegjort for konsekvensene for de ulike målgruppene. Vi har derfor meldt inn til Arbeids- og sosialdepartementet at forslaget om sammenslåing av tiltakene foreløpig må legges til side for å behandles grundig i den stortingsmeldingen regjeringen vil legge fram om arbeid i desember 2014. FFO mener at Stortinget må gjøre en helhetlig behandling og beslutte rammene og forutsetningene for endringer av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, før forskrifter eventuelt endres.

Funksjonsassistanseordningen

Funksjonsassistanseordningen er en god ordning for dem som er avhengig av funksjonsassistent for å kunne være i arbeid. Det var bra at Stortinget i behandlingen av budsjettet for 2014 vedtok å gjøre funksjonsassistanseordningen til en varig ordning. Det er foreløpig få personer som har en slik ordning, per. juli 2014 var det 125 deltakere. FFO ber derfor komiteen støtte forslaget om å styrke Funksjonsassistanseordningen med 4 mill. kroner.

FFO har vært opptatt av at læringer i bedrift også kan få ta del i denne ordningen. Utdanningsdirektoratets egen tilskuddsordning som fylkeskommunen kan søke på slik at lærebedriften kan få penger til å dekke bla ekstra personellressurser til lærlinger med særskilte behov, er ikke tilstrekkelig for lærlinger i bedrift. Denne ordningen dekker kun 6 timer per uke og det bevilges etter at man har fått lærlingeplass. Dette er en hindring fordi bedriften ikke vil ta inn lærlingen før de vet at de får penger.

Vi har forstått det slik at det ikke er noen hindre i regelverket for at læringer kan få funksjonsassistent. Likevel er vår erfaring at dette ofte i praksis stopper opp på grunn av mangel på informasjon om denne muligheten, samt manglende samarbeid mellom Utdanningsavdelinger i fylkene og den lokale hjelpemiddelsentralen.

Det er viktig at Funksjonsassistanseordningen gjøres mer kjent, og at NAV aktivt opplyser om denne ordningen slik at lærlinger i bedrift også kan få et slikt tilretteleggings- og arbeidsmarkedstiltak.

 

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen om å sikre at dagens ordning med tilskudd til gruppe 1-bil opprettholdes samtidig som gruppe 2-ordningen utvides til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon.
• FFO anmoder komiteen om å støtte videreføringen av ordningen med stønad til PC og annet datautstyr med 32 mill. kroner.
• FFO ber komiteen sørge for at utlånsordningen av spesialtilpassede datahjelpemidler må utvides til å omfatte personer i arbeid.
• FFO ber komiteen om å sikre at døvblindes rett til tolke- og ledsagerhjelp som er hjemlet i folketrygdloven, utvides til å omfatte alle livsområder.
• FFO ber komiteen støtte regjeringens forslag om å utvide formålet med ordningen aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år.
• FFO ber komiteen støtte bevilgningen til et norsk talegjenkjenningssystem.

Tilskudd til biler

FFO støtter regjeringens forslag om å utvide dagens gruppe 2-ordning for personer som har en sterkt begrenset gangfunksjon, og således har behov for en dyrere bil enn andre. FFO har over flere år jobbet for å utvide gruppe 2-ordningen til å omfatte personer som har sterkt begrenset gangfunksjon, men som har behov for gruppe 2-bil for å få med seg rullestol som de er avhengig av i dagliglivet.

Regjeringen foreslår imidlertid å begrense tilskuddet til bil i gruppe 1. Det skal nå kun omfatte personer som har behov for bil til å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Et av vilkårene for å få tilskudd til bil i dag er at funksjonshemmingen må være av en slik art at reise med offentlig kommunikasjon ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Man får heller ikke tilskudd til bil dersom transportbehovet kan dekkes på annen måte enn ved egen bil, som for eksempel ved TT-kjøring, grunnstønad eller lignende. Tilskuddet er også sterkt økonomisk behovsprøvd.

Det er altså per i dag strenge inngangsvilkår for å få tilskudd til bil. Med regjeringens forslag vil personer som har behov for gruppe 1-bil for å utføre sin funksjon som hjemmearbeidene, eller for å forhindre eller bryte en isolert tilværelse, ikke kunne få tilskudd til gruppe 1-bil. Dette mener FFO er svært uheldig og urimelig. Siden det som nevnt er snakk om personer som ikke kan dekke transportbehovet sitt på annen måte enn ved egen bil, er de helt avhengig av bil for å kunne komme seg ut av hjemmet.

Regjeringen argumenterer med at bil er vanlig i befolkningen, og dermed ikke kan anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Andre som kan benytte offentlig kommunikasjon har et reelt valg, de kan velge bort det å ha bil hvis for eksempel økonomien er dårlig. Hvis funksjonshemmede som ikke er i arbeid eller under utdanning ikke selv har råd til å kjøpe bil, er resultatet at de faktisk blir isolert i eget hjem.

FFO ber derfor komiteen om å opprettholde dagens ordning med tilskudd til gruppe 1-bil samtidig som gruppe 2-ordningen utvides til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon.

Datautstyr

Regjeringen foreslår under post 75 å videreføre ordningen med stønad til PC og annet datautstyr til elever med lese- og skrivevansker. Det foreslås å bevilge 32 mill. kroner til dette. FFO er svært positiv til at regjeringen vil styrke rettighetene til elever med lese- og skrivevansker og ber komiteen om å støtte dette forslaget.

Nåværende ordning åpner for at barn under skolepliktig alder, skoleelever og personer som har fått innvilget utdanningstiltak fra NAV kan gis utlån av spesialtilpasset datahjelpemiddel der det er mest hensiktsmessig å tilstå en totalløsning. FFO mener at denne utlånsordningen av spesialtilpassede datahjelpemidler må utvides til også å omfatte personer i arbeid. Dette kan både avhjelpe funksjonshemmede arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å ansette funksjonshemmede. Vi mener dette tiltaket kan bidra til å lette situasjonen og få flere funksjonshemmede i arbeid. FFO ber derfor komiteen sørge for at utlånsordningen av spesialtilpassede datahjelpemidler utvides.

Tolke- og ledsagerhjelp

Regjeringen foreslår å styrke tilbudet om ledsagerhjelp for døvblinde. I påvente av at departementet skal gjennomgå ordningen foreslås det å styrke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 4,9 mill. kroner for at den statlige tolketjenesten skal kunne drive mer systematisk opplæring av kommunale ledsagere. FFO støtter ikke innretningen i dette forslaget.

Folketrygdloven gir rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde i situasjoner der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonen i arbeidslivet eller dagliglivet. Stønad i forbindelse med dagligliv har som hovedregel ikke omfattet tolke- og ledsagerhjelp til for eksempel fritidsinteresser og trening. Det har vært ansett som en kommunal oppgave å dekke dette behovet gjennom blant annet å tilby praktisk bistand og støttekontakt.

Regjeringens forslag innebærer i realiteten et skille mellom tolke- og ledsagerrollen. Døvblinde som mottar tolke- og ledsagerhjelp fra NAV mottar det fra personer som har en treårig utdannelse. Oversettelse, tolkeetikk, ledsaging, taktilt tegnspråk, haptiske signaler, og beskrivelse er en del av denne utdanningen. Disse tolkene er fagpersoner som har en helt annen nødvendig og grunnleggende kunnskap enn det kommunale ledsagere vil kunne ha.

FFO deler synspunktene til Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde (LSHDB) om at forslaget vil få svært uheldige konsekvenser. Å bevilge penger til systematisk opplæring av personlige assistenter, støttekontakter og kommunale ledsagere betyr at spesielt utdannede tolke- og ledsagere ikke skal være tolker og ledsagere på gjøremål som faller inn under begrepet fritid.

Døvblinde har lovfestet rett til tolke- og ledsagerhjelp. Denne hjelpen er en person som kan beskrive, ledsage og oversette i alle dagliglivets situasjoner hvor kommunikasjon er viktig. Det er derfor svært viktig at den individuelle rettet døvblinde har, som er hjemlet i folketrygdloven, ikke svekkes ved at oppgavene overlates til kommunen.

FFO ber derfor komiteen sikre at døvblindes rett til tolke- og ledsagerhjelp opprettholdes i folketrygdloven på alle livsområder, og at hovedregelen fravikes slik at døvblinde kan få tolk- og ledsager.

Aktivitetshjelpemidler

FFO har arbeidet for og støtter at regjeringen foreslår å utvide formålet med ordningen aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Dette vil bety at også personer som har store vanskeligheter med å bruke vanlige aktivitetshjelpemidler vil kunne få hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet. FFO ber komiteen støtte regjeringens forslag.

Talegjenkjenning

I den varslede handlingsplanen for universell utforming 2015-2019 skal hovedvekten legges på IKT og velferdsteknologi. FFO ser frem til å se det konkrete innholdet på disse områdene, hvor særlig velferdsteknologi er nært beslektet med hjelpemiddelområdet.

FFO er svært glad for en bevilgning på 13 mill. kroner til utvikling av norsk språkteknologi og norsk talegjenkjenningssystem, i tråd med vårt krav til Kommunal og moderniseringsdepartementet, men som ble bevilget over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Vi håper at mange som kan nyttiggjøre seg en slik løsning, med dette kan finne seg et passende arbeid. FFO ber komiteen støtte bevilgningen til et norsk talegjenkjenningssystem.

 

Post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (Kap. 847)

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen øke bevilgningen fil funksjonshemmedes organisasjoner med 15 mill. kroner.

Funksjonshemmedes organisasjoner mottar sitt tilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Post 70 skal dekke tilskudd til drift av funksjonshemmedes organisasjoner og paraplyorganisasjoner, inkludert drift av likemannsarbeid, samt velferds- fritids- og ferietiltak.

Bedre rammevilkår – behov for økning av tilskuddsrammen

I forslag til statsbudsjett for 2015 er det foreslått 178,5 mill. kroner i tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. I Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 ble det foretatt en omdisponering slik at posten fikk en påplussing på 6 mill. kroner i inneværende år. Forslag for 2015 sammenholdt med total bevilgning for 2014 gir en reduksjon av tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner på 1,7 % når det tas hensyn til prisjustering.

Et nytt regelverk for funksjonshemmedes organisasjoner ble innført fra 2014. Denne omleggingen var noe av FFOs begrunnelse for at potten burde økes betraktelig allerede for 2014. Når det ble tilslutning til en omdisponering som tilførte 6 mill. kroner i posten, ble det mulig å innfri regelverket og de lovnadene som var gitt i forkant. Denne påplussingen er ikke fulgt opp i forslaget for 2015. Det i stedet blir en ny utfordring for organisasjonene som er omfattet av ordningen.

Endringer skaper uro. Det er noen som blir tapere og noen blir vinnere i tilskuddsordningen. Det er innført en overgangsordning slik at de økonomiske konsekvensene kommer gradvis over tre år. Den beste løsningen for å unngå at enkelte organisasjoner taper mye, er å øke tilskuddsrammen.

Flere organisasjoner inn i tilskuddsordningen

Det nye regelverket åpner for flere nye grupper. Flere små grupper av personer med sjeldne diagnoser har fått anledning til å søke. I tillegg er funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner nå inkludert i denne ordningen. Dette er forhold som utfordrer den økonomiske rammen for ordningen.

Det nye regelverket stiller større krav til søknad og rapportering. Dette vil gi organisasjonene et merarbeid, noe som det hadde vært naturlig å kompensere for gjennom økte bevilgninger.

I det nye regelverket er likemannsarbeidet innlemmet i driftstilskuddet. Det var forutsatt at det skulle komme på plass en prosjektstøtteordning til å utvikle likemannsarbeidet videre. Denne ordningen skulle gi støtte til utprøving av nye metoder og nye prosjekt. For 2014 var det ikke midler til å kunne lyse ut denne ordningen. Forslaget for 2015 gir heller ikke rom for dette. FFO er redd for at dette vil parkere den positive utviklingen av likemannsinnsatser i våre organisasjoner, noe som vil gå sterkt utover tilbudet til pasientene og brukerne.

FFO ber derfor komitéen øke rammen for tilskudd under kap 847.70 med 15 mill. kroner til 193,5 mill. kroner for 2014.

Bakgrunn

Utviklingen av rammevilkårene for funksjonshemmedes organisasjoner

Funksjonshemmedes organisasjoner opplever at de økonomiske rammevilkårene for å drive medlemspleie og et aktivt interessepolitisk arbeid stadig svekkes. Utviklingen av driftstilskuddene fra 2004 – 2014 ser slik ut: (sommerleir/ferie- og velferdstiltak er ikke tatt med i denne tabellen)

	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
Driftstilskudd	103	102	105	109	112	115	115	119,6	123,4	127,5
Likemannsmidler	14	23	23	24	25	27	27	27,5	28,3	29,2
Totalt	117	125	128	133	137	142	142	147,1	151,6	156,7	162,4*

*Dette er et foreløpig tall

I 2002 var det 109 organisasjoner som mottok støtte fra ordningen. I 2013 var antallet økt til 127. For 2014 ligger det fremdeles søknader om tilskuddsberettigelse til klagebehandling.

De større organisasjonene har egne ansatte og personalkostnader dekkes av driftstilskuddet. Derfor er lønnsvekst like relevant å sammenligne med som prisvekst. I forslag til statsbudsjett for 2014 er prisveksten anslått til 2,1 % og lønnsveksten til 3,3 %.

FFOs medlemsorganisasjoner organiserer mennesker som lever med funksjonshemninger og kronisk sykdom og deres pårørende. For de aller fleste er det begrenset hvilken egeninnsats som kan utøves for å drive inntektsbringende arbeid.

Politiske utfordringer

Skal organisasjonene kunne være pådrivere og medspillere for å lukke gapet mellom de politiske målene og virkeligheten, kreves det økte ressurser. Samtidig med den forverrede økonomiske situasjonen har arbeidsoppgavene og forventningene til funksjonshemmedes organisasjoners innsats som interessepolitiske aktører og medvirkere på ulike områder økt betydelig. Organisasjonenes kompetanse etterspørres. Det er vi glade for, men det krever også ressurser.

Brukermedvirkning er et politisk mål og et sentralt prinsipp. Brukermedvirkning praktiseres på systemnivå, og organisasjonene er ofte representert i ulike arbeidsgrupper.

Stortinget har, gjennom sine vedtak, vist at det er bred politisk enighet om at pasientenes egne erfaringer skal legges til grunn ved utvikling av offentlige helse- og velferdstjenester.

Brukermedvirkning gjennom kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, i brukerutvalg ved alle helseforetak og i NAV er lovfestet. Det utvikles for tiden brukermedvirkningsordninger innen andre forvaltningsorgan og i offentlige virksomheter. Stadig oftere trekkes brukerrepresentanter inn i ulike råd og utvalg, og brukerrepresentanter engasjeres som eksperter ved en rekke store, private og offentlige prosjekter.

Økt bevilgning til driftstilskuddsordningen er også en forutsetning for å kunne ivareta det demokratiske prinsippet i brukermedvirkningsarbeidet fremover.

 

Post 71 Norge - universelt utformet innen 2025 (Kap. 847)

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen foreslå at den varslede handlingsplanen for universell utforming blir forpliktende med årlige øremerkede økonomiske rammer, slik at visjonen om et universelt utformet Norge kan nås.
• FFO anmoder komiteen om å avsette et fond på 1 mill. kroner til tiltak og arbeid med universell utforming.

Handlingsplan for universell utforming

I budsjettproposisjonen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varsler regjeringen at det er satt i gang et arbeid for å utvikle en plan for universell utforming og økt tilgjengelighet for perioden 2015-2019. Det er positivt at den nasjonale handlingsplanen følges opp, og det er spesielt viktig at det utformes målrettede tiltak på tvers av sektorene.

FFO mener at arbeidet med universell utforming har vært for lite prioritert på mange samfunnsområder de seneste årene. En ny handlingsplan som følges opp med konkrete tiltak og årlige bevilgninger, er nødvendig for å sikre en positiv utvikling fremover.

Beskrivelsen i budsjettet av arbeidet med universell utforming er fragmentert, og FFO har tidligere etterlyst en helhetlig beskrivelse av innsatsene på ulike samfunnsområder. Når vi har etterspør innsatser, møtes vi ofte av argumenter om at arbeidet med universell utforming er integrert i det generelle forbedringsarbeidet på alle samfunnsområder og derfor blir lite synlig. Vi mener at en helhetlig handlingsplan kan øke bevisstheten om viktigheten av universell utforming og synliggjøre arbeidet tydeligere, noe som er helt nødvendig i innsatsene fremover.

På samferdselsområdet har budsjettene fått en betydelig økning, men satsingen på universell utforming henger etter. På jernbaneområdet er det iverksatt mange kompensatoriske tiltak for å øke tilgjengeligheten på jernbanestasjoner, men det er bare 3 av landets over 300 stasjoner som er universelt utformet. Det planlegges at 8 nye stasjoner vil bli universelt utformet i løpet av 2015. Her er det langt igjen, og betydelige investeringer må til før alle stasjoner blir universelt utformet.

På veiområdet er satsingen svært lav i forhold til behovet. En god illustrasjon på dette er at det er totalt 900 holdeplasser og 100 knutepunkt langs våre riksveier. Av disse skal 45 holdeplasser og 3 knutepunkt oppgraderes i løpet av 2015. På fylkesveiene er behovene enda større. Dersom tempoet i arbeidet med universell utforming på disse områdene videreføres, vil det ta fra 20 til 35 år.

På bygg- og boligområdet er det svært liten fremdrift når det gjelder arbeidet med universell utforming på eksisterende boligmasse. I dag er 10 prosent av alle boliger i Norge universelt utformet. FFO har vært tydelig på nødvendigheten av å ha krav om generell tilgjengelighet i alle nye boliger, og beklager dersom regjeringen velger å redusere kravene i ny forskrift til plan- og bygningsloven.

Alle nye bygg skal bygges universelt utformet, men det er ingen plan for når. Det er et stort problem når det gjelder offentlige bygg som blant annet skoler. FFO legger derfor til grunn at regjeringen beskriver tydelige prioriteringer og tidsfrister for når ulike bygg-kategorier skal være universelt utformet i den varslede handlingsplanen.

Universell utformingsfond

Regjeringen har lagt ambisjonsnivået for satsingen på universell utforming i årene fremover høyt, gjennom en visjon om et universelt utformet Norge innen 2025. Den varslede handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming for perioden 2015-2019 skal bestemme retningen for arbeidet med universell utforming.

Differensierte tidsfrister for universell utforming av ulike bygnings-kategorier mangler fortsatt og vi håper dette kommer på plass i den nye handlingsplanen. FFO mener det er viktig at alt som skjer nå koordineres, slik at de ulike planer og tiltak drar i samme retning, mot et felles mål. Vi forutsetter derfor at handlingsplanen er koordinert med f eks Nasjonal transportplan 2014-2023.

Med utgangspunkt i de høye ambisjonene og de gode intensjonene, mener FFO det er på tide at regjeringen gjør universell utforming til et betydelig økonomisk satsingsområde i årene som kommer særlig innen bygg, uteområder og transport. Et tydelig regelverk som ivaretar kravene til universell utforming og å legge mer penger i potten er eneste vei frem mot et tilgjengelig samfunn.

Til tross for alt som er planlagt i løpet av 2015, registrerer vi at det bare er avsatt småpenger i budsjettet for neste år til oppfølging av området. Dessuten konstaterer vi at arbeidet med universell utforming er integrert i det generelle forbedringsarbeidet på alle samfunnsområder og derfor lite synliggjort.

For å understøtte arbeidet med tiltakene i den nye handlingsplanen for økt tilgjengelighet og universell utforming mener FFO det bør opprettes et tilgjengelighetsfond på 1 mrd. kroner. Et fond kan stimulere private og offentlige aktører til å få fart på arbeidet med å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle.

FFO vet foreløpig lite om innholdet i den kommende handlingsplanen, men forutsetter at den vil omfatte tiltak som tar tak i de store og kostnadskrevende områdene i forhold til tilgjengelighet. Eksempler på slike tiltak kan være oppgradering av bygninger og støtte til å installasjon av heis i flere eldre boligblokker. Universell utformingsfondet kan vurderes brukt til ekstra kostnadskrevende tiltak og må sikres friske midler hvert år.

 

Post 72 Tilskudd til skyggerapportering på CRPD (Kap. 847)

FFOs tilrådning:

• FFO ber komiteen om å bevilge totalt 1 192 350 kroner til FFOs koordinering av skyggerapporten fra sivilt samfunn til FN-komiteen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Norge har ratifisert FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og i 2015 skal den første rapporteringen til FN skje. FFO er utpekt til å ha ansvaret for å koordinere skyggerapporten til konvensjonen på vegne av sivilt samfunn i Norge. FFOs søknad om midler til dette arbeidet er svart opp i budsjettproposisjonen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014-2015) hvor det under post 72 om tilskudd for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer ned nedsatt funksjonsevne foreslås å bevilge 300 000 kr til FFO til arbeidet med skyggerapportering fra sivilt samfunn.

For å ivareta rapporteringsarbeidet er FFO avhengig av tilstrekkelig finansiering. Vi søkte departementet om totalt 2 427 460 kroner i tilskudd for årene 2014-2017. For 2015 søkte vi om 1 192 350 kroner. I statsbudsjettet for 2014 fremgikk det at departementet ville gi FFO tilskudd, men vår søknad om tilskudd ble ikke innvilget.

Konvensjonen er omfattende og omtaler alle mange livsområder for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De alternative rapportene fra sivilt samfunn er viktige for CRPD-komiteens arbeid. Vi legger til grunn at også våre myndigheter er opptatt av at skyggerapporten blir et viktig dokument i arbeidet med nasjonal gjennomføring av funksjonshemmedes menneskerettigheter.

På samme måte som den første statusrapporten fra staten utarbeides gjennom et bredt samarbeid mellom ulike fagdepartement, må den første skyggerapporten forankres i en omfattende prosess blant aktører fra den sivile arenaen. Organisasjonene tar skyggerapporteringen på største alvor og mange bidrar inn i arbeidet, også aktører utenfor funksjonshemmedes organisasjoner. Det er etablert en struktur for arbeidet og engasjementet er stort blant aktørene.

FFOs mål er å legge fram en skyggerapport som er gjennomarbeidet, etterrettelig, godt dokumentert og forankret i en god prosess slik at den har legitimitet blant funksjonshemmede og deres organisasjoner. Det er et tidkrevende og omfattende arbeid som det var avgjørende å starte opp tidlig. FFO mener det er nødvendig å utarbeide en bred skyggerapport som viser helheten i funksjonshemmedes menneskerettssituasjon i Norge. Rapporten vil derfor være en alternativ, selvstendig rapport og ikke bare kommentarer til statens rapport. I vår dialog med Likestillings- og diskrimineringsombudet har også ombudet understreket at rapporteringen på CRPD vil bli mer omfattende enn andre konvensjoner fordi den berører langt flere samfunnsområder. Vi viser for øvrig til de prosessene som har vært gjennomført i Sverige og Danmark som det er lett å sammenligne oss med. Regjeringene i våre naboland har bevilget omfattende ressurser til sivilt samfunn for at de skulle ivareta den første skyggerapporteringen av CRPD.

FFO vil for øvrig understreke at dialog mellom staten og organisasjoner av funksjonshemmede er avgjørende for å utvikle og gjennomføre politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon. Det følger også av CRPD artikkel 4, nr.3. Dialog er viktig også i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi erfarer at dialogen rundt CRPD med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ikke har vært så god som den burde frem til nå – og anser det nødvendig at den blir bedre.

For å kunne gjennomføre dette oppdraget ber FFO komiteen foreslå å bevilge ytterligere 892 350 kr, det vil si en total bevilgning på 1 192 350 kroner, til koordineringsarbeidet med skyggerapporten fra sivilt samfunn til FN-komiteen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

- - -

Fotnoter:

1. NRK Dagsnytt, 14.10.2014
2. Elsa Leona McClimans "Utviklingen av funksjonshemmedes rettssituasjon de siste 10 år", FFO - Politisk notat 2/2013
3. Evaluering av Jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Sintef 2014. 
4. Statistikknotat - Nedsatt arbeidsevne, mars 2014. NAV 2014.