Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 8. oktober 2015. 

Les hele budsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet her.

FFO deltok på høring i Kirke,- utdannings- og forskningskomiteen 20. oktober.

FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KIRKE,-UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITÉ

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen

FFOs tilrådning:

• FFO ber komitéen understreke nødvendigheten av å satse mer på spesialpedagogikk i grunnskolelærerutdanningen og i etter- og videreutdanning.
• FFO ber komiteen påpeke behovet for at rammetilskuddet til kommunene økes, slik at elever med særskilte behov får de tiltak de har behov for og rett til.
• FFO ber komiteen foreslå lovfesting av saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten.
• FFO ber komiteen fremme forslag om et klarere regelverk som presiserer skolens og barnehagens ansvar for å bistå barn med særskilte behov for medisinering.

Bakgrunn 

FFO arbeider for at alle elever får et reelt utbytte av skoletilbudet og skolehverdagen. For våre elever betyr det at skolen må være tilgjengelig for alle, og imøtekomme tilgjengelighetskrav både på den fysiske utformingen og på det pedagogiske planet. Likeverd og tilpasset opplæring må være kjernen i skolehverdagen. Dette stiller store krav til innretningen av utdanningssystemet. Det handler om å ha like muligheter til opplæring, uavhengig av evner og forutsetninger.

En tilpasset opplæring forplikter læreren, rektor og skoleeier til å ta ansvar for hver enkelt elev i undervisningen og skolehverdagen. Det fremgår ikke av lov eller forskrift hva som ligger i prinsippet om tilpasset opplæring. Selv om kommunene har en klar plikt på utdanningsområdet, er det i dag til dels uklare grenser mellom prinsippet om tilpasset undervisning, retten til spesialundervisning, krav til elevens skolemiljø og plikten til individuell tilrettelegging i skolen etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Nesten ti prosent av elevene i grunnskolen mottar spesialundervisning. Dette tilsvarer omtrent et årskull i grunnopplæringen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt at for Norge er kunnskap viktigere enn olje. Har Norge råd til at noen av elevene går ut av skolen uten å ha fått oppfylt sitt læringspotensial?

Å møte elever med særskilte behov

Gjennomføringen av "Kvalitet i kompetanse", Lærerløftet og lærerutdanning til mastergradsutdanning er avgjørende for norsk skole. For FFO og våre medlemsorganisasjoner betyr et lærerløft noe mer: At lærerne i større grad gjøres i stand til å møte hverdagen i klasserommet. Elevmassen er sammensatt og elever har ulike behov. Enkelte ganger kan dette handle om å ivareta en elevs behov knyttet til en funksjonshemming eller en kronisk sykdom. Det er lærerens plikt og ansvar så tidlig som mulig å melde fra om elever som har problemer eller sliter med undervisningen. For at en lærer skal kunne melde fra tidlig nok eller så tidlig som mulig, kreves det god kunnskap, blant annet om elever med funksjonshemming og kronisk sykdom, men også om støttesystemet som er rundt skolen, som PP-tjenesten og Statped.

Det har vært et mangeårig krav fra FFO at lærerutdanningen må inneholde flere elementer av spesialpedagogikk. Nå støttes dette av Ekspertgruppen for spesialpedagogikk, som tydelig anbefalte flere spesialpedagogiske emner i barnehage- og lærerutdanningene.

FFO representerer elever med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Mange av dem trenger spesialpedagogiske tiltak. Felles for våre elever er at de ofte møter hindringer, og hindringene er strukturelle og systematiske. Konsekvensene er ofte at de ikke får fullt læringsutbytte av undervisningen, og at de ikke kan delta i skolens aktiviteter på linje med andre elever. De har rett, men de får ikke rett, slik det er beskrevet i en betenkning advokat Else McClimans gjorde på vegne av FFO i 2013¹.

FFO mener at større innslag av spesialpedagogikk i lærer- og barnehagelærerutdanningene kan være ett av tiltakene som er nødvendig for at flere elever får rett. Da vil lærere være bedre rustet til å møte mangfoldet av barn i barnehage og skole. Omtrent ti prosent av elevene mottar spesialundervisning. Jo mer lærere kan om disse elevene, jo større mulighet har elevene til å få utnyttet sitt læringspotensial. Muligheten til å oppnå målsettingen om en inkluderende skole vil også øke.

Dette er viktig blant annet for å opprettholde et konstant fokus på både tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi mener dette hører hjemme i faget pedagogikk og elevkunnskap. Dette faget må inneholde en modul som tar for seg problemstillinger funksjonshemmede og kronisk syke opplever, og har fokus på møtet mellom lærer, funksjonshemmede og kronisk syke elever og deres foresatte, samt kunnskap om støtteapparatet.

Elementer av spesialpedagogikk i lærerutdanningen er også viktig slik at lærere har nok kunnskap og kompetanse til å kartlegge og møte behovene til elever med funksjonshemming. Det samme gjelder elever som trenger tilpasset opplæring i form av spesialundervisning eller spesialundervisningslignende tiltak.

FFO mener lærerne trenger kunnskap om den hverdagen de vil møte.

Konkret betyr dette:

• praktisk erfaring med hvordan man skal forholde seg til PP-tjenesten og eventuelt Statped
• inngående kunnskap om utforming, oppfølging og forvaltning av individuelle
• opplæringsplaner
• kunnskap om opplæringsloven
• kunnskap om samarbeidet mellom skole og hjem
• kunnskap om samhandling og samarbeid med andre fagpersoner som har ansvar for den
• enkelte elev (for eksempel fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger)

FFO ber komiteen understreke nødvendigheten av å satse mer på spesialpedagogikk i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning.

Elever med særskilte behov og kommuneøkonomien

Uansett hvor mye det satses på etter- og videreutdanning og Lærerløftet, mener FFO at kommunens økonomi fortsatt vil være avgjørende for kvaliteten på opplæringen til mange elever med spesielle behov. Mange av elevene FFO representerer trenger strakstiltak og kan ikke vente til lærersatsingen er gjennomført rundt om i kommunene. Da kan flere skoleår allerede være ødelagt.

Svak kommuneøkonomi eller mangelfull kompetanse i kommunene har gjort at mange funksjonshemmede og kronisk syke i dag ikke får det skoletilbudet de har krav på. FFO er positive til at det satses på lærerne, men vi er svært urolige for hva dette vil bety for ressursene som tildeles våre elever fremover. Har kommunene mulighet til både å satse på lærerne og gi de elevene som trenger det PC? Har de mulighet til å satse på lærerne og samtidig ansette flere lærere? Har de mulighet til både å satse på lærerne og oppgradere til tilgjengelige skolebygg? I mange tilfeller mener vi svaret på dette er nei.

FFO ber komiteen påpeke behovet for at rammetilskuddet til kommunene økes, slik at elever med særskilte behov får de tiltak de har behov for og rett til.

Saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten

Opplæringsloven inneholder ikke bestemte regler for hvor lenge en elev maksimalt skal vente på å bli utredet av PP-tjenesten, og mange elever venter uforholdsmessig lenge.
Ifølge Riksrevisjonen må mange elever vente lenge med å få nødvendig hjelp når behovene melder seg. Ventetiden for sakkyndig utredning i PP-tjenesten er til dels svært lang. 70 prosent av PP-tjenestene har over tre måneder gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra tilmelding til sakkyndig vurdering foreligger. 45 prosent har en saksbehandlingstid fra tre til seks måneder, og 25 prosent har en saksbehandlingstid på over seks måneder. Når vedtakene endelig fattes, er tiltakene i tillegg ofte mangelfulle.

Å vente på utredning uten å være sikker på når en får gjennomført utredningen, hindrer at nødvendige tiltak settes i gang og at en får det opplæringstilbudet en har krav og rett til gjennom opplæringsloven. Elever opplever å bli satt på vent. Dette er svært uheldig når vi vet hvor viktig det er å igangsette tiltak så tidlig som mulig for å sikre et godt opplæringstilbud. FFO mener at det er nødvendig å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som angir frister for saksbehandlingstid i PP-tjenesten ved utredning av elever med særskilte behov.

FFO ber komiteen foreslå lovfesting av saksbehandlingsfrister i PP-tjenesten.

Barn og unge med særskilte medisinske behov - bistand i skole og barnehage.

Ansvarsforholdet i tilknytning til legemiddelhåndtering er i dag beskrevet i rundskriv I-5-2008. Legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO er ikke lovfestet, men rundskrivet presiserer hva som anses for å være gjeldende rett. Allikevel opplever mange uklarhet rundt hva som inngår som skolens eller barnehagens ansvar, og hva som inngår som en del av foreldreansvaret. Rundskrivets største svakhet er at barnehagene utelukkes fra ansvarspåleggelse. Det er nødvendig med en avklaring av skolens og barnehagens ansvar for barn og unge med særskilte medisinske behov. Uklare ansvarslinjer, og mangel på vilje i skole og barnehage til å håndtere ulike behov, særlig legemiddelhåndtering, er problemstillinger FFO ofte møter.

I budsjettproposisjonen står det at alle barn har krav på gode barnehager uansett hvor i landet de bor, og foreldrene skal være trygge på at barna har det godt i barnehagen (side 94). Det er ikke god kvalitet i barnehagen hvis barn som trenger medisiner ikke får det.

Det er heller ikke hjemmel i barnehageloven for å nekte et barn plass i barnehage selv om det bruker legemidler. Barnehageloven gir i dag funksjonshemmede og kronisk syke barn fortrinnsrett til barnehageplass, og det er dermed rimelig å anta at dette også inkluderer barn som trenger medisiner i løpet av dagen. Nylig uttalte Fylkesmannen i Hordaland på forespørsel at en barnehage at ikke kunne pålegges å gi insulin til et barn med diabetes. FFO mener dette er svært bekymringsfullt.

I budsjettproposisjonen står det at elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø (side 21). Etter FFOs oppfatning er medisinering i skoletiden en indikator på "godt og inkluderende læringsmiljø". Dette er en problemstilling vi har pekt på i svært mange år. Den er fremdeles høyst aktuell. Jo eldre barna blir, jo mer ansvar kan de ta selv. Men når foreldre til små skolebarn må ta seg fri fra jobb for å se til at barnet for riktige medisiner til riktig tid, viser det at skolen ikke tar ansvar.

FFO ber komiteen fremme forslag om et klarere regelverk som presiserer skolens og barnehagens ansvar for å bistå barn og unge med særskilte behov for medisinering.

Kap 254.70 Tilskudd til voksenopplæring

FFOs tilrådning

• FFO ber komiteen øke bevilgningen til voksenopplæring i studieforbundene med 40 mill. kroner for 2015.

FFO er svært skuffet over forslag til statsbudsjett for 2015 der det er dramatiske kutt i bevilgningen til voksenopplæring i studieforbundene. Kuttet er på 34 mill. kroner nominelt, fra 196,6 mill. kroner til 162,5 mill. kroner. Med prisvekst er dette en reell nedgang på 19,1 prosent, noe som i kroner utgjør 40 mill.

Tidligere begrunnelser for å holde støtten nede har vært at den samla aktiviteten i studieforbundene har gått ned. I budsjettet som nå er lagt fram presenteres det tall som viser at aktiviteten samla sett har økt i studieforbundene de siste tre årene, noe som likevel straffes med kraftige nedskjæringer. Til sammenligning var rammene til virksomheten i studieforbundene i 2001 på 213 mill. kroner.

Størstedelen av den opplæringsaktiviteten som skjer i regi av frivillige organisasjoner og som er støttet gjennom studieforbundene, er tilbud ingen andre har. Dette er aktivitet som skjer lokalt uavhengig av utdanningsinstitusjoner. I mange kommuner er dette innbyggernes eneste mulighet til å øke sin kompetanse og delta på kurs. Studieforbundene arrangerte i 2013 43 000 tilskuddsberettigede kurs med til sammen 493 200 deltakere.

En fersk forskningsrapport fra Oxford Research, bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser at 35 % av kursvirksomheten i de frivillige organisasjonene vil forsvinne uten voksenopplæringstilskuddet. Kursvirksomhet er en viktig del av frivilligheten lokalt. Dette er aktiviteter som stimulerer det lokale arbeidet. Et kutt til studieforbundene harmonerer dårlig med regjeringsplattformen der det under frivillighet skrives "legge til rette for at flest mulig skal kunne ta del i frivilligheten".

Økt aktivitet i Studieforbundet Funkis

For Studieforbundet Funkis har vi tall som viser at det har vært en jevn økning helt fra 2001 og fram til nå, og Funkis er studieforbundet som har økt mest de siste årene. Studieforbundet Funkis er et forbund for landsdekkende organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke har 67 medlemsorganisasjoner.

Nedenfor følger en oversikt over aktivitetsutvikling i Studieforbundet Funkis de siste 12 årene. Oversikten viser at aktiviteten er mer enn doblet i perioden. I perioden 2011 til 2013 er kursaktiviteten økt med 35 % og antall deltakere er økt med 62 %.

 Statsbudsjettet fører til sterk nedgang i aktivitet

Regjeringens kuttforslag til voksenopplæringen i studieforbundene vil gi dramatiske konsekvenser. Studieforbundet Funkis anslår at dette betyr redusert kursstøtte på 5 mill. kroner. Dette vil anslagsvis utgjøre støtte til mer enn 2000 lokale kurs. Timetilskuddet er fra før redusert som den konsekvens at aktiviteten er økt utover enn den offentlige støtten. Når tilskuddet går dramatisk ned er det stor grunn til å frykte at mange av disse kursene vil forsvinne, slik også rapporten fra Oxford Research² konkluderer med. Det er den lokale aktiviteten som blir skadelidende. For å opprettholde kurs må egenandelene økes, og deltakere med svakest økonomi rammes.

Mestring i hverdagen

Kurs i funksjonshemmedes organisasjoner er både diagnose- og aktivitetsrelaterte. Funksjonshemmede og kronisk syke trenger tilpasset trening for å mestre dagligliv, redusere følger av diagnosen og bedre helsetilstanden generelt. For mange som lever med en funksjonshemning eller kronisk sykdom er møteplassen studievirksomheten representerer viktig for å ha en sosial arena i en ny livssituasjon. Studievirksomheten er også viktig for å komme ut av isolasjonen, mot mer aktiv deltakelse både i dagligliv og i samfunnet.

Når mange av FFOs medlemsorganisasjoner har etablert møteplasser innenfor rammene av et studietiltak, skyldes det et reelt behov.

For å opprettholde aktiviteten i studieforbundene ber derfor FFO komiteen øke bevilgningen med 40 mill. kroner.

Kap. 257.70 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Program for basiskompetanse i arbeidslivet har fått en kraftig økning i regjeringens forslag til statsbudsjett. Økningen er nesten like høy som kuttet i tilskudd til studieforbundene under kap. 254.

«Basiskompetanse i frivilligheten» står omtalt i innledende kommentarer programområdet 07.50 Voksenopplæring m.m. 10 mill. kroner av en post på 169 mill. kroner skal gå til denne nye komponenten. Basiskompetanse i frivilligheten er allerede annonsert i regjeringsplattformen under overskrift voksenopplæring, og vi finner denne formuleringen:

"Opprette et program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF), der landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene kan søke om støtte til opplæringsaktiviteter for personer med manglende lesekompetanse".

Frivillige organisasjoner er tenkt en rolle, men verken i regjeringsplattformen eller i forslag til statsbudsjett er dette konkretisert. Studieforbundene, som er frivillighetens verktøy i opplæring, er ikke nevnt i denne sammenhengen. FFO vil derfor påpeke at en satsing på basiskompetanse i frivilligheten må skje i et nært samarbeid med etablerte studieforbund.

Innenfor funksjonshemmedes organisasjoner er det et målrettet arbeid for å motivere for arbeidslivet. Innenfor likemannsarbeid er det mange organisasjoner som gjør en aktiv jobb med arbeidsrettede tiltak.

FFO ber derfor komiteen påpeke at en satsing på basiskompetanse i frivilligheten må skje også i et nært samarbeid med etablerte studieforbund.

- - -

Fotnoter:

1. McClimans, Else: Utviklingen av funksjonshemmedes rettssituasjon de siste ti år. FFO, politisk notat 2/2013.
2. Oxford Research - Et mangfold av løsninger-15.01.2014