Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 8. oktober 2015.

Les hele budsjettproposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet her.

FFO deltok på høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen 21. oktober.

FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNIGNSKOMITÉ

Kap. 571 Rammetilskudd til kommune

FFOs tilrådning:

• FFO ber komitéen om å komme med konkrete sikringstiltak i kommunereformperioden, slik at innbyggerne får de tjenestene de har lovfestet rett til.

Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid med en kommunereform frem mot 2017, som vil kreve store ressurser i form av tid, penger og mennesker - også i forberedelsesfasen. Erfaringene fra både NAV-reformen og Samhandlingsreformen viser at store strukturendringer går ut over tjenester, og FFO frykter at tjenestene og brukerne havner i bakleksa under arbeidet med ny kommunereform.

Vi er urolige for at regjeringen ikke har satt av tilstrekkelig med ressurser til kommunene i 2015-budsjettet til både å utføre de pålagte tjenestene og å gjennomføre kommunereformen. Betydelig skattesvikt i kommunene i år og økte utgifter i blant annet i pleie- og omsorgssektoren forsterker vår bekymring. Det gjelder blant annet økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere og mer ansvar for utskrivningsklare pasienter.

Vi vet at kommunene styrkes gjennom de frie midlene med over 1 milliard kroner i 2015, for blant annet å sette dem i stand til å følge opp statlige satsinger og føringer. Men vi ser også at mange kommuner er i en økonomisk situasjon som gjør at de bruker midler som regjeringen har lagt klare føringer for til andre formål. For eksempel fikk kommunene 180 mill. kroner mer i 2014 til skolehelsetjenesten. Samme år gikk satsingen på skolehelsetjeneste ned i 23 kommuner, ifølge en undersøkelse utført av bladet Sykepleien. Det viser at kommunene prioriterer andre formål med midlene de får enn det de skal.

Regjeringens hovedfokus i de kommende årene må være at kommunene gis muskler nok til å opprettholde tjenestetilbudet gjennom hele reformperioden. Det må sikres at mennesker som trenger gode, stabile tjenester i kommunene ikke kommer i bakleksa og at kronisk syke og funksjonshemmede får tjenester de er avhengig av i sitt daglige liv.

For å sikre at innbyggerne får de tjenestene de har lovfestet rett til mens reformarbeidet pågår, ber FFO komiteen om å legge fram konkrete sikringstiltak i reformperioden. Det kan være tiltak som øremerking av midler og å ikke øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ut over pris- og lønnsvekst.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

FFOs tilråding:

• FFO ber komitéen om å ta initiativ til en reduksjon av innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, slik at fordelingen av kostnaden mellom kommunene og staten blir mer lik.

Post 60 Toppfinansieringsordningen

Formålet med toppfinansieringsordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får et best mulig tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Kommunene får i dag kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester over et visst innslagspunkt.

I 2014 er innslagspunktet 1 010 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke denne til 1 080 000 i 2015, en økning på 70 000 kroner pr bruker. Sett bort fra lønns- og prisvekst er den faktiske økningen på 37 000 kroner per bruker. Det er 7 125 brukere i ordningen, så økningen i innslagspunktet utgjør 248 mill. kroner i merkostnader for kommunene.

Kommunene betaler størstedelen av kostnaden ved ordningen¹, 12 mrd kroner mot statens 7,8 mrd. Kommunene opplever økt ansvar og press rundt helse- og omsorgstjenester, og skal fremover også bruke ressurser på kommunereformen. FFO er redd for at det vil føre til færre og dårligere tjenester, og økt uforutsigbarhet i livene til sterkt funksjonshemmede mennesker. Toppfinansieringsordningen har ulik utbredelse i kommunene og endringsforslaget vil trolig innebære at forskjellene mellom tjenesteleveransene i kommunene blir større.

FFO ber komitéen om å ta initiativ til en reduksjon i innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, slik at fordelingen av kostnaden mellom kommunene og staten blir mer lik.

Kap 580 Bostøtte

FFOs tilrådning:

• FFO ber komitéen om å støtte forslaget om å øke boutgiftstaket med 1000 kroner.
• FFO ber komiteen anmode regjeringen om årlig å justere taksten for egenandel i bostøtten i takt med utviklingen i uføretrygden, slik det har vært gjort tidligere.
• FFO ber komiteen sikre at uføre med bostøtte ikke kommer dårligere ut med omleggingen til ny uføretrygdordning.

Økning av boutgiftstaket

Boutgiftstaket er den øvre grensen for boutgifter som kan legges til grunn for beregning av bostøtten. For å øke bostøtten til husstandene med de høyeste boutgiftene, foreslår regjeringen i budsjettforslaget å øke maksimalgrensen med 1 000 kroner for alle mottakere. Det er positivt, og noe FFO har bedt om over flere år. Vi ber komiteen om å støtte forslaget.

Nedgang i bostøtten

FFO har merket seg at det er en nedgang i bostøtten fra 3 mrd kroner til 2,8 mrd kroner fra 2014 til 2015. Årsaken kommer ikke frem i omtalen i statsbudsjettet. Husbanken tror noe av grunnen kan være at taksten for egenandel i bostøtten ikke er økt det siste året. Den pleier å justeres i tråd med utviklingen i uførepensjonen, slik at den faktiske bostøtten skal være lik fra år til år. I 2014 er taksten for egenandel ikke justert, men holdes på samme nivå som i 2013. Den er altså underregulert, noe som betyr at uføre kommer litt dårligere ut i bostøtten i 2015 enn i 2014. Innsparingen går til staten. For å motvirke denne utviklingen, og sikre at dette ikke skal utvikle seg til en ny praksis, ber FFO komiteen anmode regjeringen om årlig å justere taksten for egenandel i bostøtten i takt med utviklingen i uføretrygden, slik det har vært gjort tidligere.

Ny beregning og konsekvenser for uføre

Ved årsskiftet iverksettes nytt inntekts- og skattesystem for uføre². Den skattbare inntekten til uføre vil da øke, mens nettoinntekt vil være om lag uendret på grunn av økt beskatning. Siden skattbar inntekt legges til grunn ved beregning av bostøtte, vil mange uføre miste retten til bostøtte. Departementet presiserer at det er uheldig dersom mange uføre faller ut av bostøtten. Regjeringen foreslår derfor en skjermingsordning for de som rammes av dette frem til Stortinget har tatt stilling til eventuelle tilpasninger i bostøtten til reformen. Departementet sier det vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan bostøttemottakere med uførepensjon/-trygd skal behandles etter 1. juli 2016.

Det er bra at uføre skjermes til man får oversikt over konsekvensene av ny uføretrygd og beregning av bostøtte. Det vil gjelde for om lag 1 000 uføre. FFO mener dette er et så lavt antall at det må være mulig å finne en god permanent løsning. Siden deres inntekt i realiteten vil være den samme som før, noe også departementet slår fast i omtalen av bostøtten i budsjettforslaget, må ordningen sikre at de får samme rett til bostøtte som de har i dag. FFO ber komiteen legge seg dette på minnet til de får saken til behandling fra regjeringen i 2016.

Universell utforming

FFOs tilråding:

• FFO ber komitéen om å foreslå at den varslede handlingsplanen for universell utforming blir forpliktende med øremerkede økonomiske rammer, særlig innenfor sektoransvaret IKT, bygg og bolig.
• FFO ber komiteen sikre at kravene til universell utforming i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift opprettholdes, også for mindre boliger.

Handlingsplan for universell utforming

FFO er bekymret for regjeringens manglende innsats for å nå visjonen om et universelt utformet Norge innen 2025. I budsjettforslaget fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varsles det at det er satt i gang et arbeid for å utvikle en plan for universell utforming og økt tilgjengelighet som skal gjelde for perioden 2015-2019. Det fremholdes at det skal utformes målrettede tiltak på tvers av sektorene. Det er noe FFO har savnet, og vi ser det som svært positivt og nødvendig for et godt og helhetlig resultat.

Imidlertid er vi forundret over at et av fokusområdene i handlingsplanen skal være velferdsteknologi, siden dette i utgangspunktet ikke har noe med universell utforming å gjøre. FFO mener at evalueringsrapporten³ og innspillene fra organisasjonene til ny handlingsplan må tillegges stor vekt i planarbeidet. Vi mener at hovedfokus bør være på samferdselsområdet og offentlige bygg, særlig skoler. Midler må øremerkes for å sikre universell utforming på disse områdene innen 2025.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvar for å samordne IKT-politikken. FFO opplever imidlertid manglende bevissthet rundt universell utforming innen IKT og at sektoransvarsprinsippet ikke er ivaretatt på en god måte.

Vi er imidlertid svært glade for bevilgningen på 13 mill. kroner til utvikling av norsk språkteknologi og norsk talegjenkjenningssystem, i tråd med vårt krav til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Vi tror en slik løsning kan lette arbeidssituasjonen for mange.

I den varslede handlingsplanen skal som nevnt hovedvekten legges på IKT og velferdsteknologi. FFO ser frem til å se det konkrete innholdet på IKT-området. Vi konstaterer at bevilgningene på flere poster reduseres i budsjettforslaget, og tror derfor ikke den økonomiske innsatsen på IKT-området står i forhold til behovet. Norge er i internasjonal målestokk kommet langt innen digitalisering av samfunnet, og burde ligget i forkant også innen universell utforming av IKT.

Kap 581 Bolig og bomiljøtiltak

Universell utforming er ivaretatt i norsk lovgivning, men gjelder kun for nybygg. Det finnes fortsatt, seks år etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kom, ingen plan for når eksisterende bygningsmasse skal være universelt utformet. FFO forutsetter at dette kommer på plass i den varslede handlingsplanen for universell utforming, og at planen følges opp med en tilfredsstillende øremerket økonomisk ramme.

Valgfriheten i boligmarkedet for personer med fysisk funksjonshemning er begrenset, siden kun ti prosent av den norske boligmassen er tilgjengelig. Teknisk forskrift (TEK 10) har de senere år bidratt til at antall tilgjengelige boliger har økt, selv om takten har vært lav. Men forskriften er under sterkt press, til tross for at dokumentasjon viser at kravene påvirker boligprisene i svært liten grad. FFO har gjennom høringen på dette i høst gitt våre anbefalinger på dette området⁴. Vi ber komiteen sikre at kravene til universell utforming i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift opprettholdes, også for mindre boliger.

- - -

Fotnoter:

1. I 2013 var statens kostnad for ordningen på 5,8 mrd. kroner, mens kommunenes andel var på 9 mrd. kroner. Det gir en fordeling ut fra budsjettet for 2015 på 7,8 mrd kroner for staten, og 12 mrd kroner for kommunene. Kilde: Ivar Brevik, forsker ved NIBR
2. Prop. 130 L (2010–2011): Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).
3. Evaluering av regjeringens handlingsplan for universell utforming 2009-2013 
4. http://www.ffo.no/FFO-mener/Horinger/Horing---Forslag-til-endringer-i-byggteknisk-forskrift/